The New Virginity. Foto: Rune Botten

Låtskriverne Stein Bjercke og Robert Holm var tidligere drivkreftene i nå oppløste Lorenzo. Nå har deres nye band The New Virginity sluppet singelen ”Nightflies” som første smakebit fra deres kommende album ”Now She’s Music”. Sjekk video og intervju.

”Nightflies”, som sender tankene mot dagens elektronikascene så vel som mot gamle helter som Talk Talk og Depeche Mode, er produsert av Ådne Meisfjord (120 Days/Serena-Maneesh), og ble feiret med konsert på Internasjonalen 30. mai. Michael Jones  er med på gitar/kor, men dette er først og fremst Stein Bjercke og Robert Holm sitt prosjekt.

Depeche Mode. Foto: Anton-Corbijn

Opp av Lorenzo-asken stiger nå The New Virginity. Hva vil dere si er forskjellene på deres nye band og det gamle?

- The New Virginity har et mørkere og mer energisk og direkte uttrykk. Fortsatt står søken etter «den gode melodien» i sentrum, men denne gangen har vi også hentet inspirasjon fra støyrock og elektronika (her og her). Lorenzos debutalbum hadde fem låter radiolistet på ulike kanaler. På TNVs kommende album «Now She’s Music» er det vel bare et par-tre låter vi har tro på at passer i radioformatet. Når det gjelder tekstene er de også mer direkte og konkrete og tidvis minimalistiske.

Første singel ut er «Nightflies», produsert av Ådne Meisfjord fra 120 Days. Hvordan var det å jobbe med ham?

- Det kommende albumet er også den første skiva vi som artister gir ut på vinyl. Det var inspirerende å ha vinylformatet i bakhodet under innspillingen.

- Ådne var i utgangspunktet med i studio for å bidra på to låter; «Nightflies» og tittelsporet. Under innspillingen av «Nightflies» ble det klart at det var best at han tok produsentrollen på den låta. Han fikk alle sporene vi hadde spilt inn og frie tøyler til å gjøre sin versjon, og resultatet er vi meget fornøyde med.

Albumet «Now She’s Music» er ventet til høsten. Hva kan vi vente oss? Er singelen representativ for albumet, synes dere?

- Resten av albumet er produsert av Milton von Krogh (Pirate Love mfl.), og de fleste låtene på skiva har et mer rocka og organisk uttrykk enn «Nightflies». Vi synes likevel at Ådnes produksjon glir fint inn i helheten på albumet. Det kommende albumet er også den første skiva vi som artister gir ut på vinyl. Det var inspirerende å ha vinylformatet i bakhodet under innspillingen. A- og B-side gir oss muligheten til å bygge opp albumet i to bølger, og vi har vel aldri vært så sikker på låtrekkefølgen som vi var denne gang. Og følelsen av å holde sin egen LP i hånda for første gang var helt uslåelig. Det føltes mye større enn når vi ga ut Lorenzos debut «No Fidelity» på CD i år 2000.

- Følelsen av å holde sin egen LP i hånda for første gang var helt uslåelig. Det føltes mye større enn når vi ga ut Lorenzos debut «No Fidelity» på CD i år 2000.

Dere spilte nettopp både på Internasjonalen og under Musikkfest på Mono. Hvordan har mottakelsen for deres nye materiale vært hos publikum?

- Vel, de klappet og jublet, og vi kan ikke annet enn å stole på at deres begeistring var ekte. Men man vet jo aldri… Kanskje vi deltar i musikkbransjens versjon av «The Truman Show«?

Foruten albumet til høsten, hva kan vi forvente av The New Virginity i tiden som kommer?

- Konserter og flere utgivelser. Det blir en liten turné ved albumslipp. Vi kommer også til å begynne å spille inn nytt materiale alt til høsten. Vi har startet vår egen label, Nightflies Records, og kan gi ut musikk akkurat når vi vil. Hvis det er noen lovende artister der ute som tror de kan passe på vår label, må de gjerne sende oss noen låter. Vi tar gjerne inn andre artister på labelen.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

The New Virginity gir ut sitt debutalbum ”Now She’s Music” på vinyl til høsten.

The New Virginity:

120 Days

120 Days video: «Sunkissed

120 Days- 120 Days II(2011)

Kaja Gunnufsen varmet opp for Bendik på Blå fredag 14. juni. Sjekk eksklusive bilder!

Foto: Stian Schløsser Møller

Musikkfest Oslo 2013: Kaja Gunnufsen

Sjekk vårt intervju med Kaja Gunnufsen: Au da, Kaja og Kaja er desp!

Mmm på Blå fredag 14. juni – Eksklusive bilder / Splitter ny video

Bendik singelreleasekonsert på Blå fredag 14. juni – Eksklusive bilder

Den norske elektronika-duoen Eik slipper de sin helt nye singel, «Beam Me Up», 21. juni. Deretter venter konsert på Roskildes scene for «up and coming» elektronika-artister, Apollo Count Down.

Eik feat. Laika: Beam Me Up
«Beam Me Up» er en låt for dansegulvet. Eiks elektronika kommer denne gangen i et litt mer radiovennlig format, takket være produsent Fred Ball, meldes det. Mange kjenner Fred Ball som mannen bak «Pleasure» og som produsent til mange andre artister, som King Midas («The Jaguars» i 2005), Bertine Zetlitz (bl.a. «Rollerskating» i 2004, «My Italian Greyhound» i 2006) og Bernhoft («Solidarity Breaks» i 2010).

Live og på plate har Eik med seg gjestevokalister. Live utvides elektronika-duoen til et band på fire, med gjestevokalist og en ekstra mann på synth/effekter.

Neste mulighet til å høre Eik live i Norge er i Oslo på Internasjonalen 27. juni eller under Øyafestivalens klubbkveld i august, da på «Fisk & Vilt».

Du kan låne Eik sitt debutalbum Undetected på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen.

Du kan låne musikk av andre utøvere som er nevnt i saka på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen, bare klikk på lenkene.

Eik med månedens electro-album i Mixmag!
Stort utvalg av norsk elektronika
Eik: by:Larm og ny singel

Mmm varmet opp for Bendik på Blå fredag 14. juni. Sjekk eksklusive bilder! Sjekk også: Musikkfest Oslo 2013: Mmm.

Foto: Stian Schløsser Møller

Splitter ny video fra Mmm:

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Bendik spilte singelreleasekonsert på Blå fredag 14. juni. De slapp singelen «Jeg Tror Det Blir Bra Igjen», som er første singel fra det som skal bli deres andre album. Sjekk eksklusive bilder!

Foto: Stian Schløsser Møller

I  sommer spiller Bendik på Roskilde, Hovefestivalen, Slottsfjell m.m.

Inspirert av den latin-amerikanske forfatteren Jorge Louis Borges

KONSERT NORWEGIAN WOOD // I likhet med Sonic Youth har My Bloody Valentine skapt og utforsket sitt eget univers av finmaskede melodier og støyende gitarkaskader. Denne lørdagkvelden tok My Bloody Valentine oss enda en gang med på en rundtur i deres verden. Forrige norske festivalspilling var på Øyafestialen for fem år siden. Der presterte de en en konsert det fortsatt går gjetord om.

VOKAL, ANYONE?

Rent musikalsk var det ikke store forskjeller å spore fra Øya-konserten og årets Norwegian Wood seanse. Lydmessig var det likevel noen markante forskjeller, vokalen var mikset ned på Norwegian Wood, dvs. det var nesten umulig å høre noe som helst av vokalen(e). Bevisst grep eller ei, resultatet var at vokalharmoniene rett og slett ble svelgt av de massive lydstaffasjene til My Bloody Valentine.

Utrykket til My Bloody Valentine er i utgangspunktet en perfekt miks av hektende og utfordrende støy, forførende melodier og drømmesekvenser. Alle momenter som til sammen skaper både eklektisk og elektrisk spenningsnivå. På Norwegian Wood fordunstet en del av nyansene, også pga. av selve miksen.

«DET VERSTE JEG HAR HØRT»

Uansett, jeg kan ikke bli annet enn imponert av My Bloody Valentines standhaftighet. For støymaestroene var absolutt ikke på hjemmebane. De spilte for et glissent og lunkent publium på Norwegian Wood. Nå skal det sies at My Bloody Valentine ikke akkurat driver med publikumsfrieri, de lar musikken tale for seg selv, men mulig de lot seg affisiere av det heller lite gjestfrie publikummet til å begynne med. «Det verste jeg har hørt», utbrøt f.eks. festivalgjengeren ved siden av meg. «For høyt», klaget andre.

Settet åpnet med låter fra albumbautaen «Loveleless«, vel og bra utført, men det tok en stund før My Bloody Valentine ble varm i trøya og pløyde gjennom gamle (og noen nye) klassikere med autoritet. I likhet med Thurston moore sin konsert på fjorårets Øya var resepten massive gitar-crescendoer, kaskader av støyende «hyl», og svevende, episke drømmer. En type uttrykk som ofte bør spilles høyt.

HERLIG KOMPROMISSLØS

Mot slutten av konserten serverte de øredøvende og herlig kompromissløs monoton støy»kaos» i «You Made Me Realize», noe som førte at enda flere publikummere røsket med seg pikk-pakket sitt og rømte fra åstedet.

My Bloody Valentine og Norwegian Wood var en mismatch. Festivaler som Øya, Roskilde og FIB i Spania er rett sted for et band av My Bloody Valentines støping, Norwegian Wood, not. // VICTOR JOSEFSEN

Nick Cave har vært med meg lenge, tror første gang jeg kom over ham var i 1987, i filmen Himmelen over Berlin av Wim Wenders . Der fremførte han The Carny og From Her to Eternity, og det var så fascinerende skummelt og mystisk at jeg kjøpte plata Your Funeral…My Trial med en gang dagen etterpå. Og siden det har jeg mer eller mindre hørt jevnt på ham. Forholdet vårt fikk riktignok en knekk i 1990 med The Good Son, en knekk som faktisk varte helt til Murder Ballads 6 år senere. Men da reiste han seg såpass kraftig igjen at jeg til og med kjøpte den enda døvere Nocturama i 2003. Ellers skal det i rettferdighetens navn sies at Nick Cave ikke har gitt ut noen direkte dårlige plater, det handler mer om at nivået hans generelt sett er så høyt at resultatet ikke alltid står i forhold til forventningene. Men når det er sagt, er ikke to halvslappe utgivelser i hans snart 30 år lange solokarriere egentlig noe å sutre over.

Live er Nick Cave noe av det tøffeste jeg vet om. Jeg har ikke sett ham mer enn to ganger før, men jeg har begge gangene innerst inne ønsket at jeg var så kul som han, og det til tross for at han er 15 år eldre enn meg. Hvis du har sjansen, skaff deg en billett til i kveld og se Nick Cave & The Bad Seeds, du vil garantert få høre mye fra den glimrende nye plata Push the Sky Away, og kanskje The Carny i tillegg.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Nick Cave & The Bad Seeds med nytt album

Helt siden Eivind Vullum og Jens Ole Bjerkan la fra seg indiegitarene og plukket opp analoge synther for et par år siden har Bloksberg vært et av de mest interessante innslagene i Oslos elektroniske undergrunn. Akkurat det viste duoen på by:Larm for to år siden. Sjekk intervju og den nye videoen «Gamlebyen»!

For et års tid siden flyttet Bloksberg sin hovedbase til Berlin, og tips og triks fra de legendariske klubbene i den tyske hovedstaden har blitt behørig notert. Så langt har deres ekskursjon gitt resultater i form av opptredener på CMJ i New York, Øyafestivalen, by:Larm og oppvarmingsjobber for artister som 120 Days, Martin Rev (Suicide) og Silent Servant.

Med debutsingelen «Gamlebyen/Eufori» trer de altså inn i de innspilte artisters rekker, og med kyndig studiohjelp fra Knut Sævik (Mungolian Jet Set) har det blitt en kompromissløs og hardtslående debut.

Dere har spilt live i en årrekke, og nå er debutsingelen endelig her. Kan vi forvente oss mer innspilt musikk fra dere snart, eller må vi vente like lenge til neste gang?

- Hehe, vi har planer om en EP som skal være ferdig før jul. Men vi er et liveband som ikke leverer det samme hver gang, så vi kommer til å bruke mye tid og energi på å videreutvikle livesettet i takt med innspillingen.

Bloksberg har base i Berlin. Hva har dere, foruten å spille inn singel, drevet med der nede i det siste?

- Spist bra økologisk, trent litt, benytta oss av det gode klubbtilbudet. Og møtt masse bra folk. Vi har jaggumeg blitt litt flinkere i tysk også!

Dere har fått hjelp fra Mungolian Jet Set (Knut Sævik) i studio. Kan dere si litt om hvordan det samarbeidet var?

- Knut er en jævlig bra fyr og en dyktig tekniker/produsent. Det var god stemning i studio og det var hyggelig å bli bedre kjent, både musikalsk og personlig.

Videoen, som er regissert av Caleb Dunham og Johanna Edgren, er ikke som de fleste andre musikkvideoer man ser nå til dags. Hva vil dere si om den?

- Vi syns at Caleb og Johanna har gjort en jævlig god jobb. Det var midt i blinken for oss. Det er ikke en lineær historie, du kan vel heller betrakte det som et eyecandy som understreker musikken på akkurat den måten vi hadde håpet på.

Foruten konserten deres på Jaeger nå 14. juni: Skal dere spille flere shows i Norge i tiden som kommer? Noen festivaler, for eksempel?

- Vi har ikke noe på plakaten vi kan uttale oss om offentlig ennå, forutenom en konsert på KlubbØya på Turkish Delight i august.

Sånn helt på tampen: Er det noe ny musikk (både norsk og tysk) vi burde sjekke ut, synes dere?

- Sjekk ut Control Voltage Khomeini, Faxmaskin, Beglomeg, Hans Frønes, Subsiesta Marina/Oobleck, Andreas Lupo/Andreas Nordenstam og Trulz og Robin. Ellers hører vi at Pirate Love er tilbake på banen, det gleder vi oss veldig til!

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Singelen slippes via Terrella Records i dag 14. juni, og slippfest blir på Jaeger i Oslo samme dag.

Bloksberg: Et opprør mot software-elektronikaen

Singelen er innspilt i Tinnitus Recording studio sammen med produsentene Anders Bjelland og Jens Kristian Rimau (Alfred Hall, Dig Deeper, Hypertext). Låten har også fått en musikkvideo, regissert av Andreas Enehaug, og har bl.a. blitt anbefalt på P3 og blitt kåret månedens singel i Natt&Dag Bergen. Elin Sofyes uttrykksfulle stemme og lett vemodige electropop fenger Deichmans musikkblogg også. Sjekk om du er enig.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Elin Sofye ga ut sin debutplate «There`s Gotta Be More» i 2011.

«La Chanson de Douche» er den første singelen fra Alexander von Mehrens kommende debutalbum, «Aéropop», og var også den første låten som ble skrevet da von Mehren gikk i gang med innspillingen av albumet. Sjekk ut den rykende ferske videoen.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Inspirert library music og filmmusikk fra 60- og 70-tallet