På  e-postlisten Biblioteknorge (BIBLIOTEKNORGE@NB.NO) hadde Bok og Biblioteks redaktør Odd Letnes følgende innspill 7.januar 2012, på bakgrunn av en artikkel i Klassekampen
hvor forsker og bibliotekar Unni Evjen  intervjues om manglende bibliotekplaner:

«Satsingen på store prestisjebygg, som det nye hovedbiblioteket i Bjørvika i Oslo, går ut over de mange småbibliotekene i landet. Det mener forsker Sunniva Evjen, som etterlyser en ny norsk bibliotekpolitikk.
– Vi beveger oss i en retning hvor man satser mer på større bibliotekenheter og færre filialer. Det er en tendens i andre sektorer også. Men bydelsfilialene og bygdefilialene er viktige knutepunkt for dem som
bor der – kanskje særlig barn og eldre, som ikke er så mobile, sier hun i dagens Klassekampen

Biblioteksjef Liv Sæteren, Deichmanske bibliotek svarte på innlegget 11.januar på BIBLIOTEKNORGEe@NB.NO. Innlegget publiseres her i sin helhet:

BIBLIOTEKDEBATT:

Sunniva Evjen etterlyser en bibliotekplan for landet, og hevder at satsing på nytt hovedbibliotek i Bjørvika i Oslo går ut over de mange småbibliotekene i landet.

Samtidig etterlyser hun en politisk overordnet strategi for bibliotekutviklingen i Oslo, rundt spørsmål som bibliotekenes rolle i kunnskapsutvikling, samarbeid med skolene, digital utvikling.

Evjen har ikke undersøkt hvilke strategier og konseptutvikling som er utviklet ved Deichmanske bibliotek/kulturetaten, og som ligger til grunn for planlegging både av hovedbibliotek og filialer. Dette er strategier som kontinuerlig videreutvikles i biblioteket, og som jevnlig rapporteres oppad i en styringsdialog mellom etaten og den øverste ledelse i kommunen. I det parlamentariske system er det i hovedsak overordnede politiske føringer som rammer inn den faglige virksomheten. Det forutsettes at virksomhetene driver en adekvat tjenesteutvikling uten å trenge detaljerte formuleringer i politiske dokumenter. Mao at biblioteket må forutsettes å utvikle strategier for f.eks  digitale tjenester og kunnskapsutvikling og samarbeid med skoler, uten at det i forkant er gjort politiske vedtak om strategidokumenter på området.

De politiske mål som er satt for bibliotek i Oslo er etter min mening helt dekkende på et overordnet nivå for det utviklingsarbeid Deichman driver. Det er utarbeidet en rekke dokumenter om bibliotekutvikling; om biblioteket som kunnskaps og kulturformidler, om behovet for en helt ny typologi mht rom, om digitale tjenester og nødvendigheten av utvikling av tjenester for undervisningssektoren – og – rollen som forvalter av en litteraturpolitikk – jfr debatten om litteraturhus. Dette er strategier som jeg mener å se i stor grad faller sammen med Evjens tilnærming til bibliotekets fremtid.  Dette er dokumenter som også vil være grunnlag for en ny bibliotekmelding i nær framtid om struktur og innhold i bibliotektjenesten.

Evjens doktoravhandling er presentert for offentligheten med en tabloid vinkling: Satsing på et stort bygg ødelegger for de små! Det er en klassisk oppskrift å få publisitet på, men blir i praksis et angrep på det mest fundamentale moderniseringsgrep for folkebiblioteksektoren noensinne: den vitale grunnlagsinvestering i fremtid som nytt hovedbibliotek i Oslo er planlagt å være.

 

Fremtidens bibliotekkonsept trenger dramatisk endrede fysiske rom, for å kunne åpne opp, vise, formidle kunnskaps- og inspirasjonsressurser når nå publiseringsformatene for disse i stor grad blir digitale. Planlegging av nytt hovedbibliotek i Oslo er planlegging av de fysiske rammer for det moderne bibliotekkonseptet

Det nye bibliotekets rom og tekniske løsninger er skreddersydd for:

  • eksponering av digitalt publisert innhold sammen med fysisk innhold – digitale utgivelser er usynlige og vi vil peke på dem i det fysiske rommet
  • bruk av digitale ressurser som ikke kan lånes med hjem men kun benyttes på stedet av opphavsrettslige årsaker
  • et fire ganger så stort omfang av i dag, av varierte arbeids-, studie og oppholdsplasser for ulike publikumsgruppers gjøremål, med og uten maskiner og utstyr for bruk av digitale ressurser
  • små og store rom for møter, debatter, formidling til større forsamlinger, læring, opplevelser, konserter, teater, filmvisning mv.
  • andre aktører og samarbeidspartnere som lett kan ”kobles på” og integrere sine tjenester og aktiviteter i svært fleksible lokaler med teknisk infrastruktur
  • attraktiv bevertningsmuligheter levert av aktører som kan spille på lag med og komplettere bibliotekets tilbud

 

I tillegg til dette har biblioteket fremdeles fysiske mediesamlinger, men de er planlagt og arealene disponert med sikte på:

  • integrerte og åpne oppstillinger av fysiske mediesamlinger for utlån, fullstendig selvbetjent og lett tilgjengelig med et digitalt system for gjenfinning og orientering i bygget.
  • synliggjøring av Deichmans unike boksamling fra 1200-tallet og fremover (som har stått nedlåst i snart 100 år)

 

De tradisjonelle bibliotekrommene og byggene er strukturert som lokaler for å oppbevare bøker i gjenfinnbare systemer for hjemlån. Disse tradisjonelle fysiske strukturer i bibliotekene forteller ikke at dette er læringsrom, kunnskapsutvekslingsrom, deltagelses-, samhandlings- og kommunikasjonsrom. Strukturene forteller heller ikke at dette er en institusjon som åpner opp og viser vei til et bredt «samfunnscurriculum» som gir innsikt og ferdigheter til aktiv deltagelse i «det sivile samfunn» – dvs felles begrepsapparat, ferdigheter, innsikt og normer og verdier som basis for et demokrati.

Dagens lokaler fastholder hårdnakket fortellingen at bibliotekene først og fremst er et sted for hjemlån av bøker, og underbygger enhver stereotypi om at bibliotekene primært fyller noen lavt prioriterte behov innenfor fritids- og rekreasjonssfæren.

–          Den bibliotekfaglige planlegging av nytt hovedbibliotek har skarpt fokus på «det nye bibliotekrommet. Nytt hovedbibliotek i Bjørvika er ikke en dyr og vakker ramme for det historiske bibliotek. Det er realiseringen av fremtidens bibliotek, og vil konkret vise hva et bibliotek kan være for samfunn og kommunenes innbyggere. Derfor har også store deler av bibliotekmiljøet i inn- og utland store forventninger til at det nye hovedbiblioteket kan gi gode modeller for bibliotektjenester i andre bibliotek. Ikke minst for filialnettverk i Oslo.

 

Fremtidsbiblioteket trenger en grunnleggende endring av teknologisk infrastruktur, og ny software for å kunne håndtere kombinasjonen av fysiske medier og stadig mer digitalt utgitte innholdsressurser

De tradisjonelle biblioteksystemer utviklet primært for håndtering av utlåns og innleveringstransaksjoner, med identifikatorer for de enhetene som skal lånes ut; først og fremst forfatter, titel og tema.   Det finnes ikke systemer som kan håndtere den store variasjonen av innholdsressurser som et folkebibliotek MÅ kunne identifisere og gi tilgang til – databaser, nettressurser av viktighet, ebøker, spill, film, musikk etc,  med parametre for rettighetsavklaring, systemer som på enkel måte kan sanke data for anvendelse og eksponering – i rom, på nett. etc.  Det kreves en grunnleggende og omfattende kravspesifikasjonsprosess for å sette bibliotek i stand til å håndtere digitale publikasjoner systemmessig. Det er en større investering, men den vil komme ikke minst de mindre avdelingene til gode.  Blir dette ikke gjort nå, vil bibliotekene snart være uten muligheter til å fylle sin samfunnsoppgave, – enten de er små eller store.

–          Et investeringsprosjekt som nytt hovedbibliotek i Oslo er et momentum mht til å utvikle en grunnleggende ny teknologisk plattform. Dette er en prosess som neppe kan gjennomføres gjennom løpende årlige driftsbudsjetter i noe norsk folkebibliotek. Dette vil være et stort løft som også kommer resten av biblioteknettverket til gode. Den videre utvikling av tjenester som skal formidles i filialer og skoler er avhengig av en tung sentral investering i teknologisk plattform som forutsetning for forvaltning og formidling av innholdsressurser i bibliotekene fremover. Mao – filialnettverket vil miste store deler av sitt innholdsgrunnlag dersom dette nå ikke gjøres.

Fremtidsbiblioteket trenger en omfattende kompetanseutvikling. Både formidling, IKT, pedagogikk, kuratering/eksponering etc er kompetanseområder som trengs for at biblioteket kan fylle rollen som forvalter av, og formidler av et slikt «samfunnscurriculum».  En sammensatt, tverrfaglig kompetanse betinger en stor organisasjon. Systemet med hovedbibliotek og filialer er en organisering som gir stordriftsfordeler, samtidig som de mindre enhetene i systemet kan trekke veksler på sentral kompetanse. Særlig på områder som vurdering av og «anskaffelse» av digitalt publisert materiale utenfor de tradisjonelle forlag, samt kuratering og eksponering, kreves et sterkt og kompetent fagmiljø.  Dersom man lar være å etablere en slik sentral kompetanse, vil bibliotekene ikke kunne håndtere den digitale utvikling på innholdssiden, og folkebibliotekene vil miste sin relevans mht å gi innbyggerne mulighetene til å orientere seg i kunnskapsuniverset. Og enda verre – det finnes ikke andre institusjoner med nettopp dette samfunnsoppdraget, og kommunene vil miste muligheten til å kunne være aktør i denne utviklingen på vegne av kommunens innbyggere.

–          Planleggingen av nytt hovedbibliotek i Oslo inneholder også en omstilling og organisasjonsutvikling som gir slik kompetanse og et stort nok fagmiljø til at vi får det sentrale produksjonsmiljø som vil skape tjenester for distribusjon både til filialer, skoler og andre geografisk spredte institusjoner som møter kommunens innbyggere. Dette også en forutsetning for at filialene og skolebibliotekene kan formidle relevante tjenester i fremtiden.

 

Brukerbehov, ønsker og forventninger

Det nye hovedbiblioteket i Bjørvika vil ligge i landets største trafikknutepunkt med trafikkprognoser for reisende og forbipasserende som gir en fantastisk mulighet for biblioteket til å tiltrekke seg nye brukere.

I planprosessen er også brukeres og ikke-brukeres behov og forventninger analysert, og lagt til grunn for planlegging av både romlige løsninger og tjenesteutvikling.

Lokalisering av et nytt hovedbibliotek i Oslo har gjennom snart 20 år også ført til at omtrent like mange lokaliteter har vært vurdert, senest Vestbanetomten. Plasseringen i Bjørvika er uten tvil den mest optimale av dem alle – og både Deichman og Operaen har oppdaget hverandre som et interessant naboskap i en bydel som ellers lett kan bli uten et levende folkeliv. Man kan knapt tenke seg en bedre mulighet til å nå nye målgrupper for all verdens kunnskap?

Store vs små bibliotek

Evjens utsagn«satsing på store prestisjebygg som hovedbibliotek i Bjørvika , går ut over de små bibliotekene i landet» (Sunniva Evjen), ble raskt stående som en sannhet i mediebildet

Å knytte faktisk nedlegging av 355  bibliotek rundt i landet fra 1995 til nå til planer for et moderne bygg i Oslo er oppsiktsvekkende.

Det foreligger heller ingen dokumentasjon som kan underbygge påstand om at satsing på store bibliotek er negativt for bibliotekbruken. Tvert i mot er det en kjent sak at det er satsing på store bibliotek med variert og attraktivt innhold som øker bruk av bibliotek i befolkningen, og dermed bidrar til formålet: å øke kompetanse, kreativitet, mestringsevne og kulturell kapital i samfunnet.

At mindre bibliotekavdelinger avvikles kan like mye tilskrives at de er for små, med korte åpningstider, lite interessant innhold og manglende fasiliteter til arbeid, læring, diskusjon og begeistring. Dette fører igjen til ytterligere lavere bevilgninger og avvikling etter hvert. Det er synd. Men å opprettholde mange små biblioteker med symbolverdi men liten funksjonell betydning er en dårlig utviklingsstrategi. I Oslo arbeider vi med strategier for å gjøre de desentraliserte tjenestene mer robuste. Det søkes større grad av sambruk, samarbeid, samlokalisering og integrasjon med andre publikumstjenester, etter modell av idea-store, kombinasjonsbibliotek i skoler etc. Dette er vel så mye knyttet til formidlingsstrategier som til økonomiutfordringer. Fremtidsbiblioteket krever omstilling, evne til å tenke ”ut av boksen” og vi har stor tro på at tettere samarbeid med andre gir en stor merverdi.

Det nye hovedbiblioteket  i Oslo og andre større bibliotekbygg vil selvfølgelig bety store utgifter for kommuneøkonomien. Imidlertid vil moderniseringen av biblioteket være helt avgjørende også for at mindre bibliotek kan yte tjenester for befolkningen i fremtiden. Med trang kommuneøkonomi vil det være utfordrende å få til både adekvat tjenesteutvikling gjennom sentrale løsninger – og  gode løsninger for å møte brukere i sine nærmiljøer.

Fremtidsbiblioteket burde være NÅ.

Det er beklagelig at de tjenester og den metodikk som ligger i konseptet fremtidsbiblioteket /det moderne folkebibliotek, ikke allerede er implementert. Det er mange mekanismer som spiller inn, men ett forhold som er vel verdt å merke seg er at:

 

–  Planer for nytt hovedbibliotek i Oslo har vært en sak «i arbeid» i  ca 20 år. Investeringer til realisering av teknologisk infrastruktur og nye romlige muligheter er derfor satt på vent og stadig utsatt i tråd med stadig nye endringer og utsettelse av konkret bygg. Dette har ført til at biblioteket fremdeles fremstår som en tung og tradisjonell institusjon i sin visuelle kommunikasjon, selv om organisasjonen er i en prosess med utvikling, endring og utprøving.  Nok en utsettelse av gjennomføring av modernisering vil gi bibliotektjenesten noe nær et banesår..

 

Liv Sæteren, biblioteksjef
Deichmanske bibliotek
Kulturetaten
Oslo kommune

 

 

Categories: BLOGG

Skriv en kommentar