Til skogs!

Nei, nei, dette skal ikke handle om suksessutgivelsen Hel ved, det vil si om ikke alle eksemplarene for tida var utlånt ville den nok  blitt henta inn på skjønnsalen der SKOGEN er temaet for ei ny utstilling. Ved disse tider der linjer som Robert Frosts

The woods are lovely, dark, and deep,
But I have promises to keep
And miles to go before I sleep

fra diktet Stopping by Woods on a Snowy Evening har en hang til å melde seg, er det duket for leseopplevelser med duft av kvae og det store suset, grasiøs Linnea og alt som plutselig er –  sporsnøens avtrykk lett synlige for mange mulige etterforskere  – alfabetet eldre enn kileskrift som Kjersti Ericsson skriver om i diktet Fugleføtter i snøen. Eller den sakrale stillheten Børli beskriver i Nysnømorgen i skogen der Alle spor sover hos sin fot.
Oppdag  Skogen, en gjennomillustrert antologi spekket med dikt og utvalgte tekster som viser hvordan denne har hatt betydning for ulike kunstnere opp gjennom,  bla videre i Walden, kanskje er tida akkurat nå riktig for å bli med på Thoreaus klassiske inntreden i skogene.  Men om bjerka skulle sprake i ovnen, heller ikke i naturen er dramaet langt unna. Kanskje særlig der  – utemmet og nådeløs,  full av usynlig liv, mystikk og metaforisk kraft for den som vil. Som i Trollelgen av Fønhus, Ekmans Hunden eller de på alle vis fantastiske fortellingene fra Skogland av Thore Hansen. I Kari Brænnes Under de dype skyggene av løvtunge trær  blir skogen rammen rundt farlige hemmeligheter og for både for Erlend Loes lumske Doppler og den underlige og lovpriste Veggen av Marlen Haushofer utgjør skogen tilfluktsstedet.
Så, det finnes en bråte muligheter når det gjelder å ta inn trær til jul, fra de  pureste naturskildringer til sivilisasjonsfunderinger og kritikk. Og skulle Kerstin Ekmans essayistiske Herrarna i skogen fortsatt være ledig er det en gylden mulighet for et kulturhistorisk skråblikk på menneskets samliv, avhengighet, inngripen og utnytting av skogene her oppe i nord.

Åshild