Oslo Bokfestival: Nye (stjerne)skudd

Årets debutanter er en egen begivenhet. Ikke det at det er mangel på lesestoff, men de hittil ukjente, det vil si de som foreløpig er kjent som alt annet enn forfattere, hva er det som rører seg blant dem, hva tenker de på, hva skriver de? To arrangement hakk i hæl lørdag var viet nykommerne, akkurat litt for tett satt opp til å få med det hele begge steder.

Nærkontakt
På Last Train var det stinn brakke da Anne Oterholm presenterte Den nyeste vinen. De utvalgte 6 var allerede håndplukket av forlagene selv, og om fellesnevner kan spores bortsett fra forskjellene i stil og innhold må det være at snittalderen var ung. Å bli lest og så introdusert av Oterholm er ren bonus når man står med ei nylaga bok i handa. Hver av de seks fikk en skreddersydd omtale og etter hennes innledende ord virka alt  av interesse. Og den lysta holdt seg godt etter at alle hadde lest noen sider fra bøkene sine.

Speed-dating
På Sehesteds plass var opplegget speed-dating. Glemte å ta tida, men det gikk fort – og må være en krevende form for den som dater. Samtidig varte det lenge nok til å få et ørlite inntrykk, mest på bakgrunn av intervjuet på scenen. Ikke alle ble invitert til å lese, men noen smaksprøver fikk plass. Tross den korte spurten fra forgående debutanttreff mista jeg de første datene, men til gjengjeld ble det gjensyn med noen av de samme debutantene allerede nå i en annen setting. Skal ikke trille terninger for rammene rundt, men atmosfæren kjentes mer intens på puben enn på plassen, der det til gjengjeld var åpent og luftig under taket og godt framkommelig for en stor forsamlig.

Noen navn?
Roskva Koritzinsky, for snerten i det hun leste fra novellesamlinga Her inne et sted. Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang, rakk å bry meg om de ungene på kort tid. Ingrid Mefald Hafredal for observasjonsevnen som kom til syne i Omveier. Heidi Furre, i Parissyndromet får vi vite at man kan ikke bli skutt ut i verdensrommet uten å søke om tillatelse først, kan like den slags opplysninger. Sivert Nesbø for Skårganger, selv om jeg tror ansvaret hovedpersonen prøver å aksle her er til å få en stor klump i halsen av. David Lie fordi han lot oss hilse på kveldens mest sprelske hovedperson, professoren i Absolutt presens. Frøydis Simonsen, ble bare nysgjerrig på anderledesheten i Hver morgen kryper jeg opp fra havet.