«Og de nominerte er…» Vi gjetter Brage-nominasjoner!

Brageprisen er kanskje min favoritt blant norske litterære priser. Antakelig fordi det er så fryktelig spennende med disse nominasjonene! De nominerte for årets priser blir offentliggjort 30. oktober klokka 12.00. Her er en kvalifisert gjetning på hvem som blir nominerte innen skjønnlitteratur. 

Tekst: Katrine Judit Urke
Foto: Brageprisen, Gyldendal og Oktober

Nå håper jeg noen blir glade eller sinte for at jeg deler dette med dere.

Jeg har prøvd å gjette disse nominasjonene de siste to-tre åra. Bare på gøy og etter intuisjon, og ikke ment for andres øyne enn mine. Og jeg tipper jo aldri riktig, selvfølgelig. I år har jeg gått litt grundigere til verks, jeg har skumma en del anmeldelser og prøvd å få god oversikt over årets utgivelser i tillegg til som vanlig å lese en del av bøkene og følge min bibliotekarintuisjon. Nå håper jeg noen blir glade eller sinte for at jeg deler dette med dere.

Politikk og estetikk
Jeg skal altså fram til fire titler. I fjor var sjangerfordelingen blant nominasjonene tre lyrikktitler og én romantittel (eller var det egentlig en roman? Mange kritikere mente at Dag Solstads Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896 ikke kunne karakteriseres som det). I 2012 var det to romaner og to lyrikktitler som ble nominert. Kjønnsfordelingen blant forfatterne var begge årene tre menn og én kvinne.

Jeg tviler på at juryen ender opp med tre lyrikktitler to år på rad. Men vi kan anta at minimum én av de fire titlene er lyrikk. Novelletitlene blir i år ikke nominerte i denne kategorien; åpen klasse for 2014 er noveller og essays. Vi kan anta at begge kjønn er representert, kan hende blir kvinnelige forfattere bedre representert dette året enn de to siste. Og så er nok begge målformer representert. Eller skiller juryen kanskje fullstendig mellom estetikk og politikk? Jeg er litt usikker på hva jeg håper på selv.

Kritiker- og publikumsvinnere
Årets kritikervinner må iallfall sies å være en mann som har skrevet en roman på nynorsk. Lars Petter Sveens Guds barn ble i Aftenposten omtalt som årets beste roman og kritikken har også ellers vært udelt positiv. Boka skiller seg ut blant norske samtidsromaner. Mens mange forfattere skriver om det personlige og nærmest private, har Sveen valgt Jesu tid og sted som miljø, og han har malt det fram med et vanvittig sanselig språk.

…begge disse er store og flotte fortellinger, men ikke store litterære høydepunkt.

En annen roman som har fått mye oppmerksomhet i år, er Lars Mytting (Hel ved-forfatteren) med romanen Svøm med dem som drukner. Jeg tipper denne når mye av det samme publikummet som Nicolai Houms De håpefulle gjorde i fjor; begge disse er store og flotte fortellinger, men ikke store litterære høydepunkt. Noe av det samme gjelder muligens Line Baugstø, Brit Bildøen og Gaute Heivolls nyeste. Alle har blitt mye omtalt og mye utlånt på biblioteket, men ikke fått helt tipp topp kritikk.

De store navnene
Blant de mest kjente forfatterne i årets utgivelser har vi Hanne Ørstavik, Kjartan Fløgstad og Vigdis Hjorth. Kan hende romanene deres dukker opp blant nominasjonene, men etter hva jeg har forstått blir ikke disse ansett som veldig store høydepunkt i forfatterskapene.

Rune Christiansen er vel også kjent for de fleste, både som lyriker og romanforfatter. Årets roman Ensomheten i Lydia Ernemans liv har fått svært positive tilbakemeldinger og skal være noe så behagelig som en lys og velskrevet roman.

De aller ferskeste og de potensielle gjennombruddene
En del av årets bøker har ikke kommet ut ennå og noen er så nye at de knapt eller ikke i det hele tatt er blitt anmeldt. Kjersti Annesdatter Skomsvolds nyeste roman er et eksempel her, i tillegg til Bror Hagemanns Jakman (jeg vet at forlaget mener denne fortjener oppmerksomhet), Aina Bassos Finne ly, Espen Haavardsholms Til Nuuk, Demian Vitanzas Sub rosa, Ingrid Storholmens Her lå Tirpitz (denne har jeg en god følelse for) og Kristine Næss’ Bare et menneske, som ble sluppet nå i midten av oktober. Forleggeren mener den kan bli hennes gjennombrudd.

Videre har vi andrebøkene Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt og Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen. Begge disse framstår som gode romaner, men jeg tror mottakelsen heller kan tolkes som «Se opp for dette navnet!» enn «Dette er wow-litteratur som fortjener høythengende litterære priser».

Jeg tror mottakelsen heller kan tolkes som «Se opp for dette navnet!» enn «Dette er wow-litteratur som fortjener høythengende litterære priser».

En forfatter jeg krysser fingrene litt ekstra for, er språkmesteren Ida Hegazi Høyer. Tidlig i år leste jeg fjorårets utgivelse Ut og ble bergtatt. Ut er etter min mening enda bedre enn årets roman, Unnskyld, som også er meget god. Jeg ønsker at bøkene til Høyer skal få mer oppmerksomhet og hadde syntes det hadde vært flott om hun hadde fått en nominasjon, selv om det hadde vært enda mer fortjent i 2013.

Det rare og det gode
Blant de litt anonyme og kanskje litt sære, men kritikerroste (og muligens Brage-jury-populære) utgivelsene vil jeg trekke fram Tore Stubberuds Reiseklar, en personlig roman om å være nær døden, Terje Holtet Larsens Kjærlighet mellom intelligente menn som handler om å unnslippe seg selv og Mette Karlsviks nyeste: Den beste hausten er etter monsun. Karlsviks roman har fått ørlite negativ kritikk for å være for utfordrende for leseren, men det trenger ikke å være negativt for en Brage-jury (her må jeg nesten nevne Solstads Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896 igjen).

Gunnhild Øyehaug har også fått tilbakemeldinger om at hennes nyeste bok er krevende. Men Undis Brekke er i tillegg blitt omtalt som lett. Morsom og rå, original og velskrevet er også ord som er brukt om romanen. Jeg tror boka vil nå bredt ut og treffe litt av det samme publikummet som Agnes Ravatns Fugletribunalet gjorde i fjor. Novellemesteren Bjarte Breiteigs første roman, Mine fem år som far, har også fått svært god kritikk. Eivind Hofstad Evjemos nyeste Velkommen til oss, som blir (kanskje litt imot forfatterens vilje) blant noen omtalt som en 22. juli-bok, har også stort sett fått svært god kritikk.

Lyrikken
Når det gjelder årets lyrikktitler, har vi både Nils-Øivind Haagensen, som i fjor ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og Ruth Lillegraven, som ble tildelt fjorårets Bragepris for skjønnlitteratur på lista. I tillegg har Endre Ruset kommet med sin første bok på ni år. Elsket og savnet skal være en vakker bok basert på egne erfaringer av tap.

En annen ung poet, Erlend O. Nødtvedt, har skrevet Trollsuiten som har blitt omtalt som litt for ambisiøs. Åttiåringen Kolbein Falkeids nyeste handler mye om nettopp det: å være gammel. Øyvind Berg har skrevet nitti dikt og kortprosatekster på nitti dager og har fått svært god kritikk. Klassekampen omtaler Kjartan Hatløys (nominert i 2012) Mi meinings hus som forfatteren på sitt beste. Håkon Øvreås er en forfatter jeg setter pris på, men jeg har verken fått tak i eller funnet noen anmeldelser av Kjærlighet er den Ting ennå. Andre i denne sammenhengen interessante lyrikktitler er Hans Petter Blads Museum, Hanne Agas Snart er møtet over og Thor Sørheims Vintereika.

Åttiåringen Kolbein Falkeids nyeste handler mye om nettopp det: å være gammel.

Og de nominerte er …
Nå skal jeg komme til poenget. De fire nominerte til Brageprisen 2014 i kategorien skjønnlitteratur, blir:

Lars Petter Sveen. Guds barn
Rune Christiansen. Ensomheten i Lydia Ermans liv
Kjartan Hatløy. Mi meinings hus (tenkte lenge også på Øyvind Berg og Endre Ruset her)
Gunnhild Øyehaug. Undis Brekke (jeg vakla ei stund mellom Øyehaug, Breiteig og Storholmen. Men jeg landa på å heie på sunnmøringen!)

Ble du glad? Ble du sur? Har jeg glømt noen åpenbare kandidater? Har du også laga ei nominasjonsliste? Du er mer enn velkommen til å kommentere!

Kilder
Andersen, H. O. (2014, 9. august). Audmjuk meditasjon. Klassekampen, s. 9
Christiansen, A. (2014, 28. september). Nyskapende roman på bibelsk grunn. Aftenposten*
Korsvold, K. (2913, 18. november). Brageprisen kan glippe for Dag Solstad. Aftenposten