Et nyttårsforsett å glede seg til (!)

Vil du ha et nyttårsforsett blottet for trening og kosthold? Les flere av de vakre utgivelsene innen barne- og ungdomsboksjangeren! Her er våre favoritter fra fjoråret.

Tekst: Bodil Aga Aandstad/Foto: Gyldendal, Schibsted og Flamme forlag

Bodils 5 på topp: Norsk prosa for barn og unge

Neil Gaiman. Havet i enden av veien og Heldigvis hadde jeg melka

Dette året har det vært nesten umulig å komme utenom et nytt verk av Neil Gaiman. For meg står disse to høyest i kurs, og av dem vil jeg trekke frem den britiske utgaven av Fortunately, the milk – (eller Heldigvis hadde jeg melka, som den heter på norsk).

Denne utgivelsen er så sprø at den er gitt ut i to forskjellige format, med to forskjellige illustratører. Den norske oversettelsen baserer seg på den amerikanske utgivelsen som er illustrert av Skottie Young. Den britiske utgaven, utgitt av Bloomsbury, er illustrert av Chris Riddell og er min favoritt av to grunner.

«Denne utgivelsen er så sprø at den er gitt ut i to forskjellige format«

Den ene er det psykedeliske omslaget, som står i stil til den forunderlige historien du finner på innsiden. Den andre grunnen er at hovedkarakteren tegnes som Neil Gaiman selv. Da sier det seg selv at en samler bør kjenne sin besøkelsestid og skaffe utgaven sporenstreks!

Lisa Aisato. En fisk til Luna

Lisa Aisato er et kjent navn for de fleste.  Hennes illustrasjoner har preget mye av medievirkeligheten de siste årene.  Kanskje var det derfor jeg var spent på om En fisk til Luna ville føye seg inn i bunken av gode bøker vi liker, men ikke nødvendigvis trykker til vårt hjerte. Første gang jeg så utgivelsen var det ingen tvil om at akkurat denne havnet der: i mitt hjerte.

Følelsene i boka sitter i de dype og skinnende illustrasjonene. Her taler illustrasjoner sterkere enn ord. Flere ganger blir jeg sittende og dvele ved illustrasjonene som Aisato har laget. Det blir som å ha et lite kunst-galleri i fanget.

Vi møter lille, ville Luna som ser noe rart fra sitt soveromsvindu. Er det en ballong? Det viser seg å være en fisk. En stor og stygg en, som taler rart. Luna vil beholde fisken, helst som en slags ballong, men foreldrene sier æsj. Dessuten er det tydelig at fisken vil noe. Den prøver å fortelle Luna noe. Men hva? Et av mine favorittoppslag er når de to tar båten fatt og fisken oppdager noe i havet. Det oppslaget må du nesten se selv.

«Det blir som å ha et lite kunst-galleri i fanget»

Vakrere barnebok har jeg ikke sett på lenge. Denne bør du ha, også om du ikke er barn.

Isol. Familiehemmeligheter

Mødre er underlige. I Familiehemmeligheter oppdager en jente at mamma er et pinnsvin.  Mamma later som ingenting, men jenta er forskrekket. Hva ville folk si om de visste at hun hadde en mor som var pinnsvin!?!

Jenta går ut for å leke, og da hun kommer inn igjen er ikke mor lenger et pinnsvin. Hun ser ut som hun alltid har gjort: nydelig, med oppsatt hår og blomstrete kjole. Men jenta lar seg ikke lure. Hun vet at mamma i morgen vil vise sitt sanne seg. Derfor flykter hun til en annen mor. Men hva om også denne mammaen har en hemmelighet?
Jeg liker Isols måte å se barnets små oppdagelser i livet på. I denne boken er det noe så enkelt som hår som utgjør den store forskjellen. Eller er det så enkelt? De fleste av bøkene hennes kan dras ut i en filosofisk diskusjon, om man så vil. For hva er vel en kvinne når hun ikke er pen og pyntelig? Et pinnsvin? En bjørn?

«Tegneteknikken til Isol er fantastisk leken, rå og underfundig»

Tegneteknikken til Isol er fantastisk leken, rå og underfundig. Alt er sett med barnets perspektiv, og humoren gjør at man kan lene seg tilbake og humre hele veien. For hvem har ikke hatt en dårlig hårdag og kanskje sett ut som en bjørn eller et pinnsvin? Hvilket dyr er du?

Siri Pettersen. Råta

Det var med stor forventning jeg åpnet denne boka. Første bok i trilogien Ravneringene, Odinsbarn, ble en suksess da den kom ut i fjor. I løpet av kort tid etablerte det seg en egen fanskare for Siri Pettersen, og på lanseringsfesten for neste bok, Råta, dukket det opp lesere utkledd som karakterer fra den første boka. Gjetord om oppfølgeren sa at boka levde opp til forventningene. Jeg ble ikke skuffet!

«Litt kjærlighetskliss er det også, om du trenger det.»

I Råta havner hovedpersonen Hirka i England og lever som en papirløs flyktning i et kirketårn. Sammen med ravnen Kuro og hjelp fra den lokale presten har hun overlevd der i flere måneder. Alt forandrer seg da Kuro blir veldig syk, og vi plutselig møter Seeren. Mer enn det kan jeg ikke røpe.

Da Odinsbarn kom, skrev de fleste om den norrøne mytologien de mente boka viste til. I Råta åpenbarer det seg flere mytologier og fiktive sparringsunivers. Strengene Pettersen spiller på er mange, og det er en sann fryd å lese hvordan hun spiller dem til det beste for sitt univers. Litt kjærlighetskliss er det også, om du trenger det. Men mest spenning, og fabelaktige mengder av fantasi.

 
Linda Klakken. Skriv ferdig boka om livet ditt

Det var en av de dagene jeg fant meg selv parkert foran en rød maskin kalt Disc-Go-Devil. Med stabler av lydbøker å rense, hvorav noen fikk hele åtte minutter i rensedjevelen, ble jeg etter hvert sulten på noe å lese.

«Lite merket jeg at bråket fra maskinen forsvant i det jeg fortapte meg i sidenes rytme.»

På pulten ved siden av min lå tilfeldigvis Linda Klakkens nyeste dikt, nettopp ankommet filialen. Jeg bestemte meg for å ta en titt.

Kanskje noen humret bak meg da de så hvor borte jeg ble. Lydbøkene ble ikke renset effektivt den dagen, desverre. All skyld går til Linda Klakken, som har skrevet et langdikt som setter spor.
Min anmeldelse av boka på bloggen:

http://blogg.deichman.no/litteratur/book_reviews/et-oslo-vi-helst-vil-glemme/