Født feminist? – Javisst!

Marta Breens råd til sine døtre er klart: Mammas arbeid er like viktig som pappas. Det å være mor er faktisk ikke et yrke. Verden er stor, og livet er kort. Kaker har de på butikken.

Tekst: Julie Berge Larsen/Foto: Morten Brun og Gyldendal

Rådene Marta Breen gir sine to døtre står svart på hvitt i hennes bok Født feminist. Hele Norge baker ikke som ble gitt ut i fjor. På mail med Deichmans litteraturblogg forteller hun:

– Da jeg begynte å skrive på boka for et par år siden, var jeg motivert av en skuffelse over meg selv og min egen generasjon, fordi vi i liten grad har plukka opp ballen etter kvinnebevegelsen i 1970-åra. Der foreldregenerasjonen vår sprengte seg ut av de verdikonservative rammene de vokste opp i, opplevde jeg at vi hadde blitt en mer konform generasjon – mer opptatt av å dyrke romantikk og tradisjonelle kjønnsroller.

I tillegg plaget det meg at vi nærmest stilltiende aksepterte de stadig skjerpede kravene til hva som regnes som vakkert og feminint. Det virket som om vi bare la oss på rygg for enhver kommersiell aktør som rettet siktet sitt mot oss.

Hvilke av deres kamper mener du vi igjen har tapt?

– Det viktigste som skjedde gjennom 70-åras kvinnekamp var at kvinner fikk muligheten til å oppnå økonomisk selvstendighet. Dette skjedde blant annet gjennom barnehagene og utbygde permisjonsordninger. Og abortloven selvsagt.

Kampen mot skjønnhetstyrraniet er kanskje den kampen vi har tapt med størst margin.

– Men kampen mot skjønnhetstyrraniet er kanskje den kampen vi har tapt med størst margin. Presset på kvinners utseende ser bare ut til å eskalere. I dagens flerkulturelle Norge har vi dessuten en hel rekke nye problemstillinger som ikke fantes på 1970-tallet. I blant kan det være vanskelig å finne ut hvordan man skal bruke sitt feministiske engasjement i møte med kulturer man ikke kjenner så godt.

– Hva er din største utfordring når det gjelder oppdragelse av dine to døtre likestillingsmessig?

– Den største utfordringen må være å få dem til å innse at deres verdi ikke ligger i utseendet – i en verden som hele tiden roper det motsatte. I boka skriver jeg dessuten følgende om hva jeg ønsker å lære mine døtre: ”Mammas arbeid er like viktig som pappas. Det å være mor er faktisk ikke et yrke. Verden er stor, og livet er kort. Kaker har de på butikken.”

– Hvordan tror du medias fremstilling av kvinner påvirker begge kjønn?

– Det er ingen tvil om at kvinner overseksualiseres gjennom reklame, media og populærkultur. For meg er det feministiske blikket et nyttig redskap og en strategi som gjør det litt lettere å holde ryggen rett, når perfeksjonspresset trykker fra alle kanter. Hvis du opplever at du ikke når opp til noen av idealene, kan feminisme minne deg på at det ikke er deg det er noe galt med, det hele handler bare om at kommersielle aktører forsøker å selge deg noe.

– En annen ting jeg har skrevet en del om er dette at kvinner så ofte reduseres til sitt kjønn. Mens en mann er regissør, ingeniør eller forfatter, er kvinner ”kvinnelig regissør”, ”kvinnelig ingeniør” eller ”kvinnelig forfatter.” Menn er normalen, kvinner må finne seg i å være unntaket.

– Hvordan håper du dine bøker og blogginnlegg om feminisme påvirker leserne dine?

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk som sier at det har blitt lettere for dem å kalle seg feminist etter å ha lest ting jeg har skrevet, og det er jeg utrolig glad for. For meg handler feminisme om å sette fingeren på synlige og mer skjulte mønstre som gjør rammene trangere for oss som mennesker. Det handler om å løfte blikket fra det enkelte individ og prøve å få øye på sammenhenger. Og det er dette jeg forsøker å bidra til gjennom mine tekster.

 -Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk som sier at det har blitt lettere for dem å kalle seg feminist etter å ha lest ting jeg har skrevet

– Hvem inspirerer deg mest til kamp for likestilling og kvinnekamp?

– Jeg er stor tilhenger av feministisk humor og her har det dukket opp mange inspirerende personer de siste åra, som de svenske serieskaperne Liv Strömquist og Nina Hemmingson, komikere som Amy Poehler og Tina Fey, forfatterne Caitlin Moran og Agnes Ravatn. Andre som inspirerer meg er Susanne Sundfør, Henriette Steenstrup, Lena Dunham og Deeyah.

– Kan du gi et eksempel på en gang du selv har blitt skikkelig inspirert av noe eller noen?

– Jeg husker spesielt en ettermiddag i 1999, da jeg satt i redaksjonslokalet til jentemagasinet Mag og surfet på svenske nettaviser, på jakt etter ideer til neste redaksjonsmøte. Tilfeldigvis kom jeg over nyheten om en helt fersk bokutgivelse ved navn Fittstim (en feministisk antologi med Belinda Olsson og Linda Skugge som redaktører, red.anm.). Jeg kan fremdeles huske at en sitrende følelse spredte seg i kroppen mens jeg ventet på at den treige nettleseren lastet ned bokomslaget piksel for piksel.

Forsida var et fotografi av ei jente i grønn truse, der utsnittet fokuserte på kjønnshåra som stakk ut av trusekanten, samt de røde nuppene i lysken etter barberhøvelen. Hun hadde en tatovering som var delvis skjult bak trusestrikken, og armen selvsikkert plassert i siden. Forsiden uttrykte: ”Her er jeg, og sånn ser jeg ut. Elsk meg eller stikk!”

-Jeg kan fremdeles huske at en sitrende følelse spredte seg i kroppen mens jeg ventet på at den treige nettleseren lastet ned bokomslaget piksel for piksel.

Jeg hadde aldri sett et tøffere og mer realistisk bilde av kvinnekroppen. Fittstim var en selvhjelpsbok som ikke handlet om hvordan du kan bli slankere og penere, men om hvordan samfunnet har innbilt deg at du bør bli slankere og penere. Da jeg noen uker senere fikk høre at en norsk versjon ved navn Råtekst var på trappene, kastet jeg meg på telefonen og ba om å få være med. Og det fikk jeg!

-Hva kan menn og kvinner gjøre for større likestilling i dag?

–  Jeg ønsker at folk skal bli mer bevisste på likestilling og å bruke sitt feministiske blikk i det miljøet de befinner seg, enten det dreier seg om helsevesenet, skolen, minoritetsmiljøer eller gjennom mediene – som meg selv.

– Hvordan markerer du 8. mars? Hvilken parole skal du gå under i år?

– Jeg pleier å gå i tog, men jeg holder også en del foredrag i dagene rundt 8. mars. I år skal jeg snakke på et arrangement i Bø i Telemark, men jeg tror jeg rekker hjem til toget. Jeg pleier å gå under en av hovedparolene, og i fjor var det selvsagt ”Nei til reservasjonsretten,” avslutter Breen.

Furuset filial får besøk av Marta Breen til biblioteklønsj i kvinnedagens ånd torsdag 5. mars kl. 11.30.

Dette er det første av Litteraturbloggens to intervjuer med Marta Breen, i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen 8. mars.

*

Kvinneuka på Deichman:

• Torsdag 5. mars kl.11.30 – Biblioteklønsj med Marta Breen kl.11.30 på Deichman Furuset
• Lørdag 7. og søndag 8. mars – Ladyfestfestival med musikk, film, dans og debatter på Deichman Grünerløkka
• Tirsdag 10. mars – På Hovedbiblioteket intervjuer Litteraturbloggen Marta Breen og Jenny Jordahl om deres nyeste feminist-bok: F- ordet – 155 grunner til å være feminist. Stikk gjerne innom og hør på! Intervjuet blir publisert på bloggen i etterkant.

*