Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Ingela Nøding Anbefalinger 24. mars 2015

«Jeg var et gram på en skumtopp og et tonn under vann.»

Vi fortsetter suksessen med å publisere lovende forfatterstudenter. Dagens tekst er av Maria Nilsen, student ved Forfatterstudiet i Tromsø.

Foto over: Digo Souza, Flickr.

 

Rio rio

Du ropte til dem at det ikke gjør noe
”Bare nordfra,” sa du
”Slapp av, hun er fra Arktis. Det er klart hun kan svømme!”
Bølgene dro meg ut og kastet meg inn igjen.

Jeg var et gram på en skumtopp og et tonn under vann.
Jeg var full og jeg flirte
Flirfull, og lo av høyblokkene på Ipanema
Klokken var kanskje syv
Det var morgen, og du var så vanvittig engelsk.

Du varmer deg også på Golfstrømmen.
Og tror at folk svømmer i Arktis?

Men i elvebyen var det pluss
og vi levde livet
i havet.
Vi skulte mot dem,
dollarkroppene på Copa Cabana.

Bølgene slo meg en tidlig morgen på Leblon
Du var borte
og jeg flirte ikke. Bare full.
Jeg svevde på bølgene som slo meg inn i steinene
Igjen og igjen.

Det var en fremmed som ropte fra land.

 

Oslosisjoner

Skal du over Ryes må du rundt fontena
Foran eller bak
sitter jeg
Som lever på siden
innenfor ringene

Sving på skinner i Birkelunden
når jeg står fast
mellom trikkene
Svaiende av trykket
etter tiden

Ak i snøfryd ned Idioten
Jeg er foran bakken
ut i veien
Over grensen
Hutrende på leting etter årer

Smil i sommerbris på Solli
Jeg kommer mot deg mellom bordene
Vær de andre
om jeg søker etter
det du ikke kan gi

Stå under Festningen, ved havet
Når jeg vandrer
gjennom byen
I eller utenfor
Oss /lo

 

Maria Nilsen

MariaNilsen (3)

Foto: Elisabeth Brun

 

Mine litterære inspirasjonskilder

Jeg leser mer enn jeg skriver og er glad i mange forfattere. Prosaister jeg stadig åpner bøker av er John Fante, Vladimir Nabokov og Charles Bukowski. Jeg kommer også tilbake til Karl Ove Knausgård, Lev Tolstoj, Michel Houellebecq, Jonas Hassen Khemiri og Per Petterson med ujevne mellomrom.

Moderne dramatikere jeg har sans for er blant andre Tennessee Williams, Edward Albee og David Mamet, men også Shakespeare og Ibsen settes selvfølgelig høyt. Jeg leser gjerne poesi, for eksempel Robinson Jeffers, T. S. Eliot, Olav H. Hauge, Edith Södergran og Søren Ulrik Thomsen. Slenger meg lett på ovasjonene som for tiden kastes etter Yahya Hassan. Dette er et lite utvalg av forfattere jeg liker.

En fellesnevner er vel at det stadig dreier seg om eldre, misfornøyde menn. Gjerne avdøde og forbausende ofte amerikanske. Og det er én som inspirerer meg mer enn de fleste: Ernest Hemingway. Han er det nærmeste jeg kommer en litterær superhelt.

 

Mitt favoritt-skrivested

Jeg trives godt på Skriveloftet på Litteraturhuset i Oslo. Jeg øver på å bli bedre til å skrive hjemme, noe jeg tidligere har syntes vært vanskelig. Ellers ønsker jeg å kunne skrive hvor som helst, så prøver å gjøre det på kafé, toget, biblioteket eller på besøk hos svigermor. Forrige måned skrev jeg flere sider i ei seng i Marokko, og det gikk greit.

Stedet er ikke det viktigste, men evnen til å komme inn i egen tekst. Det sliter jeg med uansett hvor jeg er. Jeg har til gode å oppleve det punktet man stadig leser at forfattere finner: et sted hvor teksten nærmest produserer seg selv og de ikke kan annet enn å fortsette. De eneste gangene jeg virkelig får fot på skrivingen er når jeg er ekstremt sent ute til en frist. Dessverre. Men når panikken driver meg kan det til gjengjeld gå fort.

Mitt forbedringspotensiale angående arbeidsmetode er med andre ord stort, dog ikke nødvendigvis stedsavhengig.

 

Sterke bibliotekminner

Mine første bibliotekminner er fra Folkebiblioteket i Skibotn. I mørketiden fór jeg i full fart på sparkstøtting for å rekke åpningstiden som var fra 17.00-19.00 to ganger i uka. Spesielt i 10-13 årsalderen var jeg der ofte, og i denne perioden satt jeg stor pris på ”Ungdomshylla”. Bøkene der handlet gjerne om gryende fotballkarrierer, skumle hytteturer i skogen og umulig kjærlighet blant katolikker og protestanter i Nord-Irland eller blant svarte og hvite under Sør-Afrikas apartheidregime.

Biblioteklokalet var lite, og den mest populære plasseringen var i et hjørne med plass til tre stoler og et lite bord. Det var kamp om stolene; magasiner var ikke til hjemlån, og de store ungene ville lese tegneserier og Illustrert Vitenskap. Den mest populære låneboken så hvert eneste år ut til å være Guiness Rekordbok. Siden den gang har jeg hatt glede av mange bibliotek. At de lagde et lesemekka av gamle Fokus Kino i Tromsø var smart, det er et nydelig lokale som jeg har benyttet mye når jeg har bodd i byen.

Jeg har et godt minne fra 1998 da jeg dro innom biblioteket i Bulawayo, Zimbabwe kun for å sjekke på internett hvor mange grader det var i Nord-Norge. Slikt var stas på den tiden, en del år før Instaweather-appen slo så grovt og alvorlig an. Som mange andre Osloboere besitter jeg stor begeistring for Deichman. Det året Kulturnattdansingen ble lagt til filialen på Grünerløkka var et gyldent øyeblikk for meg. Lokalet passer spesielt godt til å svinge seg i mellom bokhyllene, og har en sosial og flott bar i utlånsdisken. Jeg likte også godt at Hovedbiblioteket i fjor høst åpnet kjeller og loft for fotosafari, en sjelden mulighet som bidro til mange fine bilder og noen kuriøse minner.

 


 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.