Utvider virkeligheten

Han reiser tilbake til Jesu barndom, for så å dra videre til en tid der kunstig intelligens styrer over menneskene. Tor Åge Bringsværd skriver fordi han ikke vet.

Tekst: Julie Berge Larsen/Foto: Frank Michaelsen

– Jeg skriver om alt jeg ikke vet, det er derfor jeg skriver så mye. Å skrive er min måte å tenke på. Jeg vet ikke hva jeg mener før jeg har skrevet det ned og sett litt på det, smiler Tor Åge Bringsværd. Klokka er elleve en tirsdag i april i år 2015. Forfatteren og dramatikeren sitter ved et stort, rundt bord på cafe Tekehtopa på St. Olavs plass i Oslo.

Det er også her avdøde Jon Bing og hans bok London 2084 starter: samme sted, samme klokkeslett, men året er nå altså 2015. I framtidsprosaen padler etterforsker Robert Altermann i en gul kajakk for å nå sin avtale på cafeen. I dag kunne forfatter Tor Åge Bringværd spasere tørrskodd over St. Olavs plass mot det tidligere apoteket.

Å skrive er magi

– Å skrive er det morsomste jeg vet. Det er jo ren magi at svarte prikker og streker blir til historier. Litteratur skal få forfatter og leser til å forstå mer av virkeligheten, fortsetter han og tar en slurk av den nyserverte, svarte kaffen.

– Leser gjør jeg jo også fordi det er så mye jeg ikke vet. Visste du at Jesus var en skikkelig rabagast som barn, at han var «gatas skrekk»? Jeg skriver en biografiserie om mytiske skikkelser og leser derfor skrifter som ikke er så kjent. Om Jesus, hinduguden Ganesha, Robin Hood og Dronningen av Saba. At jeg får lov til å lese og skrive om alt jeg lurer på er moro, forteller han fornøyd.

«- Visste du at Jesus var en skikkelig rabagast som barn?»

– At jeg slipper å bo i Oslo er jo også en fordel ved å være forfatter. Det beste er selvfølgelig at jeg kan bestemme dagen min selv og kan jobbe hvor som helst. Om det snør, kan jeg bare bli hjemme, humrer Bringsværd som har slått seg ned i tettstedet Hølen i Akershus.

Gutt møter jente møter kentaur

– Det skal mye til for å lokke meg vekk fra skrivinga, ja. Også er folk mellom 30 og 60 år så kjedelige. Jeg liker bare barn og eldre, de sier hva de har lyst til og driver ikke med dette spillet som voksne gjør, sier mannen som nå selv er 75 år.

«- Folk mellom 30 og 60 år er så kjedelige. Jeg liker bare barn og eldre.»

– Jeg har lært mye av barn. De har mindre erfaringer og referanser, så jeg må bruke få fremmedord. De har lært meg å vaske språket både når jeg skriver for voksne og barn, forklarer forfatteren som har gjort stor suksess som barnebokforfatter av blant annet Karsten og Petra-bøkene. Fabelprosa er han også kjent for.

– Sjangeren fabelprosa bryter med den såkalte realismen og gir deg frihet til å gjøre hva du vil. I stedet for at gutt møter jente, kan gutt møte jente som møter en kentaur, sier Bringsværd ivrig. Det var i sin tid avdøde Jon Bing og han selv som fant opp begrepet fabelprosa. De to redigerte flere antologier i sjangeren sammen. London 2084 ble første og siste roman de skrev sammen. Boka ble gitt ut i 2014, samme år Jon Bing døde.

– Fabelprosa utvider virkeligheten. Eventyr og myter har alltid holdt ting sammen for meg. Dette er den eneste litteraturen som er kritisk til vitenskapen. Jeg er redd vi om rundt tyve år har skapt kunstig intelligens som vil behandle oss som vi behandler dyrene, forklarer forfatteren.

Klima og drama

– Annen litteratur handler lite om hva teknologien gjør med oss mennesker. Bare se på hvor lang tid det har tatt for ”folk flest” å oppdage at vi har et klimaproblem. Samtidig kan ikke forfattere og andre kunstnere gjøre annet enn å oppfordre de som styrer til å gjøre noe for å forhindre klimakrisen, mener Bringsværd.

– Jeg mener vi er på vei når De grønne blir kritisert i offentligheten, det betyr at vi ses på som en trussel, forteller han engasjert. Tor Åge Bringsværd står selv på fylkeslista til Miljøpartiet De Grønne i Akershus. Utfordringer med ny teknologi og klimaendringer blir problematisert i Bing og Bringsværds London 2084. Det var likevel mest dramatikk til TV og radio de to skrev sammen.

«- Jeg er redd vi om rundt tyve år har skapt kunstig intelligens som vil behandle oss som vi behandler dyrene.»

– Skuespill er gøy å leke fram muntlig. En sier noe som får den andre til å reagere, så vokser stykket. Drama er det som er mest moro å skrive, sier den ene halvdelen av den kjente duoen Bing og Bringsværd engasjert. Rådet hans til kommende forfattere er å gjøre som forfatterradarparet og slå seg sammen med noen.

Hvordan bli en god skribent?

– Om du ønsker å skrive, må du finne to-tre personer å samarbeide med. Dere må finne dere et bibliotek og en engelsk bok og oversette et par sider hver for dere. Etterpå diskuterer dere hvorfor dere valgte akkurat det uttrykket, den sammensetningen av en setning. Hold på med dette et års tid, da har dere lært noe om håndverket å skrive og kan prøve dere på hver deres novelle, belærer Bringsværd som gjerne deler noen av sine egne favorittforfattere.

– Ray Bradbury var jeg vilt begeistret for fra jeg var fjorten-femten til jeg var rundt tretti. Det var hans rene og poetiske språk som gjorde inntrykk. Ellers anbefaler jeg Jorge Luis Borges’ novelle «Den blinde argentineren» på det sterkeste. For tiden leser Bringsværd mest litteratur fra 800 og 1200-tallet.

«- Jeg føler jeg har like mye samtidighet med en som levde på 800-tallet som en som lever nå.»

– Jeg føler jeg har like mye samtidighet med en som levde på 800-tallet som en som lever nå, forteller han. Bringsværd synes noe av det beste som finnes er å reise fram og tilbake i tid ved å lese og skrive, men i kilometer liker han ikke å reise.

– Å reise er det verste jeg vet. Trikset mitt er at når jeg kommer fram, så later jeg som jeg bor der, avslutter Bringsværd.

Forfatteren i den pene frakken går igjen tørrskodd over St. Olavs plass. Du kan reise sammen med Tor Åge Bringsværd til London 2084 torsdag 16. april klokka 11.30: Velkommen til bibliotekslønsj på Deichmanske bibliotek, Furuset filial!