Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Ingela Nøding Kommentarer 30. april 2015

Kan en bok redde liv?

I England kan du få resept på en bok hos fastlegen og hente den på biblioteket. Betyr det at vi snart kan bytte ut Prozac med prosa?

Tekst: Ingela Nøding/Foto: Frank Michaelsen

Mange mennesker kan fortelle at en bok, et dikt eller en fortelling har endret livene deres. De har valgt å skille seg etter endt lesning, de har kanskje skiftet jobb eller fått et nytt syn på livet. Men noen mener også at litteratur har reddet livet deres. Det vet Thor Magnus Tangerås, for han skriver doktoravhandling om temaet.

«Går det an å forske på litteratur som redder liv?»

Boka som livbøye

Radio Nova holdt igår, onsdag, livesending på Hovedbiblioteket og hadde dermed invitert både stipendiaten, som til vanlig er lærer ved Westerdals tekstforfatterlinje, forfatteren Kristine Næss og spesialbibliotekar Linda Schade til å fortelle om bøkenes terapautiske virkning.

Tangerås tenkte først å skrive redaksjonelt om litteraturens livsomveltende virkning på oss lesere, men fikk lyst til å undersøke saken vitenskapelig. Går det an å forske på litteratur som redder liv? Han begynte å intervjue personer som funnet avgjørende førstehjelp i at alt fra Marguerite Duras romaner til Inger Hagerups dikt.

Skjønnlitteraturen mest effektiv

Ideen er slett ikke ny. – I antikken var terapibegrepet veldig nært knyttet til litteratur og filosofi. Aristoteles mente jo at dramaet hadde en rensende effekt på tilskuerne, sammenlikner Tangerås, som også snakker om andre kunstuttrykk som livsendrende: film, TV-spill og musikk, for eksempel. Det er med andre ord ikke nødvendigvis fagboka om psykologi eller bestselgere av typen «Sjef i eget liv» som gir deg mest effektiv hjelp til å håndtere motgang.

«- Den terapautiske effekten er faktisk større når man forholder seg til litteraturen som estetisk fenomen.»

– Den terapautiske effekten er faktisk større når man forholder seg til litteraturen som estetisk fenomen, sier Tangerås. – Altså at man ikke oppsøker litteraturen for å finne noe bestemt, men man leser en bok, og så åpner det seg opp noe under selve leseprosessen: et møte mellom tekst og leser der noe forandres. Når vi leser, har vi med oss hele vår forhistorie og livssituasjon inn i lesingen. Noen ganger kan vi være i en overgangsfase, noen ganger i dyp krise, og det som står i boka kan ressonere i oss på et så dypt plan at det kan prege oss i mange år etterpå, forklarer Tangerås.

«Biblioterapi» på norsk

På Oslo Universitetssykehus jobber Linda Schade med det mange vil kalle «biblioterapi», det vil si bruk av litteratur i helsesammenheng. Begrepet kommer fra USA på 1920-tallet, ifølge Schade, og nå er det England som er ledende innen feltet. – Men vi kaller det ikke «biblioterapi», sier imidlertid Schade om lesegruppen hun snart starter opp blant rusavhengige på Ullevål sykehus. Likevel, selv om intensjonen ikke er at lesegruppen skal ha en terapautisk effekt, så har den det.

I lesegruppa leses en novelle eller et romanutdrag høyt, hvorpå deltakerne snakker om hvordan de reagerer emosjonelt på teksten. Det fungerer, ifølge spesialbibliotekaren. Så mens bøkene du får på resept i England er selvhjelpsbøker, er det skjønnlitteraturen som her virker helbredende, akkurat som i Tangerås’ forskningsprosjekt.

Hva gjør bøker med deg?

«- Ved å involvere deg følelsesmessig, risikerer du noe. Du vet ikke hva du får.»

– Hva er den viktigste egenskapen man utvikler ved å lese? spør Radio Nova. – Åpenhet, svarer Tangerås. – Den som åpner seg for litteraturen åpner seg for menneskene og verden og alt det innebærer å eksistere. Fordi du kan ikke ta inn det som står der, med mindre du involverer deg følelsesmessig. Og ved å involvere deg følelsesmessig, risikerer du noe. Du vet ikke hva du får. Og du kan selvfølgelig nekte å ta imot opplevelsen. Men ved å ta den imot, har du åpna deg mer, som igjen gjør at du vil bli mer mottagelig i andre sammenhenger, forklarer forskeren.

– Man har faktisk målt at man får bedret evnen til å forstå andre, utdyper Schade. Hun eksemplifiserer:  – Hvis man har en diagnose i autisme-spekteret, så har man problemer med å forstå andre mennesker. Men gjennom å lese, kan man bedre den evnen. Man kommer jo på innsiden av karakterene, og dermed forstår man mer om andre mennekser og seg selv.

*

Hvem vet? Kanskje bibliotek kan bli seriøse konkurrenter til verdens mektige legemiddelselskap på sikt? Bibliotekene har i hvert fall en klar fordel: Du betaler ingen egenandel for å låne deg en bok…

Hør hele Radio Novas sending om litteratur som redder liv fra igår onsdag 29. april 2015 her.

IMG_3831

Spesialbibliotekar Linda Schade leder lesegrupper for rusavhengige på Ullevål sykehus.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.