Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Ingela Nøding Anbefalinger 25. juni 2015

Her er lista over de 10 beste «skyggeforfatterne»

De er norske. De er knallgode. Men få har lest dem. Her er Deichmans liste over de ti beste hemmelighetene i norsk samtidslitteratur.

Foto over: f.v. Vidar Kvalshaug og Cathrine Strøm ved Deichmanske bibliotek

I aviser, radio, TV, sosiale medier og litterære tilstelninger går fremdeles debatten. Er lesningen, litteraturkritikken og bokutvalgets levekår i krise? Mange mener færre bøker når sine potensielle lesere nå enn tidligere. Som bibliotek er vi bevisste vårt ansvar: å løfte frem den gode litteraturen.

Deichmans Cathrine Strøm og Vidar Kvalshaug har derfor satt seg ned og plukket ut forfattere de mener fortjener mer oppmerksomhet. Det er en liste over de ti beste hemmelighetene i norsk samtidslitteratur. Alle på listen er nålevende, aktive forfattere av skjønnlitteratur for voksne. I dag presenterer Strøm og Kvalshaug denne listen som et av flere formidlingsarrangement på Havnebiblioteket på Sukkerbiten i Bjørvika.

Her er lista, fra tiendeplass til førsteplass:

De ti beste hemmelighetene i norsk samtidslitteratur

 

Rolf-Sagen10. «Å skrive er eit arbeid, det òg. Det er å ta vare på noko. Eit slags vedlikehald.»

Han er en forfatter som har vært aktiv i snart fem tiår, og har skrevet innenfor nær sagt alle sjangere – men også utenfor. Ofte rammes tekstene inn av et vestnorsk landskap, og befolkes gjerne av mennesker som befinner seg underveis og på ulike stadier av livets vei. Han mottok Tarjei Vesaas debutantpris, og regnes som en kultforfatter blant en trofast leserskare. Likevel oppfordrer vi flere lesere til å finne frem til Rolf Sagen, og gjerne begynne med den vakre, lille boka MS Liv fra i fjor.

 

Kriznik-Heidi-Marie9. «Det var somalisk, arabisk, urdu, og jeg tenkte at vi alle var et fellesskap av dem som lengta og snakka med sine kjære langt borte.»

Hun er en av ganske få norske forfattere som bringer det flerkulturelle Norge inn i litteraturen. Her blir kjærlighet og solidaritet satt på prøve i møte med vanlige folks fordommer så vel som et tungrodd byråkrati. Mennesker står overfor vanskelige valg og tap som må bæres, og alt beskrives i et jordnært, ujålete språk. Bøkene tilfører viktige perspektiver på tiden vi lever i, og forfatterens engasjement strekker seg utover det skjønnlitterære forfatterskapet. Forfatteren heter Heidi Marie Kriznik.

 

8. «Kanskje hjelpte det å gråte, for du sovna etterpå og vakna i eit grått morgonlys frå lyden av ein grabb som skrapa motOddmund-Hagen berget.»

Han er fra Olav Duun-land, men på en langt mer moderat nynorsk ligger han stilmessig mellom Thomas Bernhard og Jon Fosse. Det er utferdstrang, hemmeligheter og avdekkingen av lag i menneskesinnet som er hans anliggende. Forfatteren er kritiker med fem diktsamlinger bak seg og omtrent like mange barnebøker og romaner, samt noen noveller. Han har dessuten brukt begrepet «fettoter» i sitt hovedverk, Utmark-trilogien. Vi snakker om Oddmund Hagen.

 

7. «Selv ligner jeg noe langsomt. En flodhest kanskje. Jeg vet ikke hvordan den takler livets siste dager, men jeg forestiller meg at den flyter ganske sJohansen-Inghill_Fotokreditering-Gyldendal (2)tille rundt.»

Denne forfatteren får de små, nesten umerkelige hendelsene i livet til å tre klarere frem, gjennom knappe, stilsikre tekster. Menneskers møte med døden, med demens og andre former for fravær er tilbakevendende i forfatterskapet, og det formidles med en usentimental undring og poetisk nerve. Forfatteren har bare utgitt tre bøker og det går lang tid mellom hver utgivelse, men hver gang er det en begivenhet. Dette er stor litteratur i mikroformat. Forfatteren er Inghill Johansen.

 

6. «Utenfor er det alltid februar».Kristian S. Hæggernes

Ja, hvor ensomt og isolert kan det bli før det bikker over? Relasjoner og mangelen på dem synes å være ett av temaene hos denne forfatteren. Han er ikke redd for melankolien som heller mot sentimentaliteten eller språklige bitterheter, og det er slike stiløvelser som skiller ordentlige forfattere fra amatører med et såret sinn. Forfatteren er født i 1972, har utgitt kortprosa, noveller og tre diktsamlinger. Navnet er Kristian S. Hæggernes.

 

 

 

5. «Der og da tok jeg bestemmelsen om å holde ut, om å trosse ensomhet og isolasjon…»OddKlippenvåg

Dette er et forfatterskap som nylig bikket et tosifret antall bøker, der vanlige mennesker får komme til orde med sine historier. Gjennom et ukunstlet og lett tilgjengelig språk kommer det særegne og smått fantastiske ved hverdagslivet til syne. Leseren gripes av det enkleste og vanskeligste av alt: Livet. Forfatteren heter Odd Klippenvåg.

 

 

 

 

4. «Når det kommer lailastienbesøk, er det god plass å sitte på senga, og så kan man flytte salongbordet borttil. Det er jo ikke så ofte det kommer noen, så det klarer seg fint.»

Hverdagene durer avgårde, men noen forfattere finner dramaene sine ved å lytte til hva folk sier – og ikke sier. Dette forfatterskapet, som både rommer romaner, gjendiktninger og barnebøker, preges av novellene i en tilsynelatende lett og direkte nordnorsk taleform. Men forfatteren slutter aldri å overraske og slipper ny bok nå i høst. Alle MÅ sjekke ut Laila Stien.

 

 
3. «Tua der ikkje ein maur finst, har sitt å melde likevel.»

Hatloey-KjartanHan er en poet som har blikk for de store, kosmiske sammenhengene uten å tape det maur-lille og lokale av syne. Det er ikke mennesket, men naturen – bjørnemosen, gråhegren, solskinnet – eller tingene, som for eksempel fyller et kjøkken, som er i sentrum. Likevel er blikket som ser og sanser sterkt tilstede; et klokt, vennlig blikk. Diktene krever tid og langsom lesning, men gir tilbake i form av ro og ettertanke. Og forfatteren, med ti bøker på samvittigheten, heter Kjartan Hatløy.

 

 

 

 

 

2. «De siste som reiser, vil stille klokken lenger frem enn noen før dem har gjort».jan grue

Tid er temaet i en av novellesamlingene hans, for det er et novelleforfatterskap vi snakker om og den nyeste boka kom i år. Bøkene er forskjellige, de er analytiske og ligger opp mot en intellektuell, europeisk måte å skrive på. Alle forenes i et sobert bokmål, som man kan forvente av en med doktorgrad i språkvitenskap. Forfatteren er Jan Grue.

 

1. «Eg voks opp saman med kvinner. Det er difor eg er så positiv til menn. Om kvinner har eg ingen illusjonar.»

Forfatteren kombinerer vidd og alvor som få andre i norsk samtidslitteratur. Nære, intense relasjoner undersøkes og blottstilles, og menneskene trer frem som modige, selvopptatte og skrøpelige, enten de legger ut på lange reiser alene ellROEnnaug-Kleiva2er ikke kommer seg av flekken. Forfatteren har etter hvert høsta mange priser for et forfatterskap som rommer både prosa, poesi, dramatikk og sakprosa, for voksne, ungdom og barn. Bøkene bør bli reisefølge for mange flere. Ta gjerne med deg Armenia, Albania, Argentina på ferie i sommer! Vi snakker selvfølgelig om Rønnaug Kleiva.

 

Klikk på titlene og forfatternavnene over for å bestille bøkene hos Deichmanske bibliotek!

Foto: Samlaget (Hagen: Herborg Pedersen, Kleiva: Tove K. Breistein), Oktober (Kriznik: Espen Tollefsen, Hatløy: Oddleiv Apneseth), Gyldendal (Grue: Rolf M. Aagaard), Cappelen Damm (Hæggernes: Eva Lene Gilje Østensen, Klippenvåg: Lillian Hjellum/Fotografene Lillian&Lena), Tiden (Stien: Tine Poppe).

havnFB (3)

 

 *

8 Responses to Her er lista over de 10 beste «skyggeforfatterne»

  1. Toril Blakstad Helle says:

    Tusen takk for spennende forfattere.

  2. Gøril Strømholm says:

    Flott med slik presentasjon av «skyggeforfattere» – takk. jeg kjente bare tre navn fra før.

  3. Frode Pettersen says:

    Men dere har jo helt glemt Bård Torgersen. Alle lister trenger en lystig misantrop!

  4. Eva Søfteland says:

    Tusen takk for gode anbefalinger. Jeg løp til biblioteket og har allerede lest MS Liv av Rolf Sagen. En nydelig sommerbok! Hvorfor er det ikke mer snakk om Sagen? Nå er jeg i gang med Inghill Johansen!

  5. Ingunn Lindborg says:

    Dere er så flinke litteraturformidlere! Takk. Jeg oppfordrer forlag og bokbloggere m.fl. til å fremheve, dele og lenke til denne bloggsiden. Vi trenger mer enn noen gang folk som kan informere om lødig litteratur verdt å lese. Pressen gjør det sjelden, bokhandlene heller ikke. Merk også at noen unge anmeldere starter en nettside http://www.littkritikk.no 1. september hvor de vil prioritere debutanter og forfattere som utgir bok nr. 2 og 3. Den siden er også verdt å støtte med engasjement.

    • Ingela Nøding says:

      Takk og enig, Ingunn! Flott om du forteller om Litteraturbloggen til kolleger og bekjente som kan ha interesse for den forbigåtte litteraturen. Supert at litt.kritikk også vil fokusere på de nye stemmene, da kan våre nettsider utfylle hverandre, slik at vi får omtalt enda mer av alt det spennende som utgis.

  6. Pingback: Et splittet Oslo? : Norske bokblogger

  7. Pingback: Bokhøsten 2016 – Disse utgivelsene gleder jeg meg til | Fredrikstad bibliotek

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.