14 vakre bokomslag

Vi lever i et overflatisk samfunn. Hvorfor krever vi ikke bedre bokcovre?

Tekst: Ingela Nøding

I juni skrev vi blogginnlegget «Topp 10 beste ungdomsbokomslag» og fikk en del oppmerksomhet rundt det. En lesers førsteinntrykk av en bok er nemlig viktig. Ikke nødvendigvis avgjørende, men viktig. Ikke bare fordi vi lever i et overflatisk samfunn, men fordi vi gjerne tror at omslaget sier mye om bokens innhold. Når vi da scanner en bokhandel, en bibliotekhylle eller en bokustilling med blikket, plukker vi gjerne opp bøkene som har et appellerende cover. Så hvordan står det egentlig til med omslag på bøker for voksne? Holder de mål?

Enten eller

Jeg har lenge vært av den oppfatning at bøker utgitt på engelsk i sin allminnelighet har langt mer spennende bokcovre enn dem som utgis på norsk. Til gjengjeld har norskutgitte bøker gjerne info om både bokas innhold og forfatter på (smuss)omslaget, mens de engelske gir deg lite annet enn intetsigende blurbs på baksiden. Kunne man ikke fått til begge deler? Jo, noen kan. Og noen gjør det. Men først en kjapp, uvitenskapelig og grovmeislet innføring i norske bokomslag.

Alt annet ville være kapitalistisk horeri og et overgrep mot åndsverket.

Kjeeedelig!

Norske bøker kan i all hovedsak inndeles i følgende stiltyper:

«(Den nordiske) Kvalitetslitteraturen»:

Her ser vi ofte grå- og bruntoner, utsnitt av skyggelagte menneskansikt, nakne trær, grener og landskap. Eller tittel og forfatter mot ensfarget bakgrunn. Det virker omtrent som om forlaget ikke vil selge disse bøkene. Eller kanskje det er et utslag av nordisk jantelov; alt norsk skal være pietistisk beskjedent, ujålete og skittenrealistisk. Eller det foreligger en slags uuttalt regel om at disse bøkene skal selges/lånes kun på grunnlag av sitt dyptpløyende og språklig raffinerte innhold. Alt annet ville være kapitalistisk horeri og et overgrep mot åndsverket.

Sånn ser gjerne denne type litteratur ut:

«Krimromanen og (den mye omtalte) Løkkeskriftromanen»:

Til forskjell fra ovennevnte, er dette en type bøker som har fått mye kritikk. Det vil si, Krimromanen har kanskje sluppet billigere unna enn den fortjener. Disse omslagene er Kvalitetslitteraturens rake motsetning; designet for å selge og pepret med blurbs og terninger. Løkkeskriftromanene byr på lillatoner, frodige hager, solnedganger og kvinner med ryggen til. Tittelen kan knapt tydes fordi den snirkler seg ukontrollert med skrifttype «Times New Romance». Men det er ikke så farlig for det er visst ikke tittelen kunden bryr seg om, det er typen bok.

Det samme gjelder Krimromanen. Her holder man seg strengt og ufravikelig til én fargepallett bestående av svart og rødt. Hvitt kan forekomme til nød. Døde kvinner, triste barn og dukker, eventuelt noen av de ovennevntes korppsdeler, skumle biler, veier, trær og falleferdige hus; her er det heller ikke lett å skjelne en bok fra en annen. Sånn sett likner de paradoksalt nok Kvalitetslitteraturen.

Slik ser gjerne denne typen litteratur ut:

«De andre»

Til slutt har vi en relativt stor kategori. Her plasserer jeg nemlig for enkelhets skyld alle de andre omslagene. De som prøver på noe annet enn kategoriene Kvalitetslitteraturen og Krim- og Løkkeskriftromanen. De som kladder på og roter det til med farger og figurer, de som prøver å gjøre Kvalitetslitteraturen litt mer spennende, men ikke lykkes helt og de som virkelig slår til og svøper den litterære kunsten i et grafisk mesterverk. Under har jeg ført opp en liten liste av tilfeldig utvalgte eksempler på det siste. Det er snakk om prosa utgitt i løpet av de siste fem år. Diktsamlinger og skuespill er utelatt denne gang.

Omslagene er valgt ut fordi de er originale, ryddige, har en god komposisjon, gjennomtenkt fargevalg eller tekstur, er interessevekkende og profesjonelt utført.

Jeg forstår at det koster mer å lønne en profesjonell designer enn å klippe og lime fra en bildebank. Og jeg forstår også at «gråpapirbøker» er in om dagen. Men se på omslagene under, da folkens! Jeg har kun en ting å si:

Mer av detta, forlagsvenner!

Gode bokomslag

Omslagsdesignerne

• En av oss sover av Josefine Klougart, Heinesen. Omslag: Stian Hole

• Silkesvarten av Anna Sewell, Transit. Omslag: Aina Griffin

• Det er jeg som er Torvald av Mattis Herman Nyquist, Aschehoug. Omslag: Nora Brech

• Ny by av Maria Børja, Oktober. Omslag: Bendik Kaltenborn

• Skadedyr av Gøhril Gabrielsen, Aschehoug. Omslag: Jesper Egemar

• Tyskland av Liv Mossige, Cappelen Damm. Omslag: Martin Lundell

• Mord i oppgangen av Jon Øystein Flink, Cappelen Damm. Omslag: Elisabeth Vold Bjone

• Jeg så alt av Kirsti Blom, Oktober. Omslag: Exil Design

• Sjiraffens hals av Judith Schalansky, Press. Omslag: Judith Schalansky

• En studie i rødt av Sherlock Holmes, Bokvennen. Omslag: Christian Bloom

• Jules Verne-nyutgivelser, Vidarforlaget. Omslag: Aina Griffin

• Parissyndromet av Heidi Furre, Flamme. Omslag: Aslak Gurholt Rønsen (Yokoland)

• Hver morgen kryper jeg opp av havet av Frøydis Sollid Simonsen, Gyldendal. Omslag: Frøydis Sollid Simonsen

• Biene av Laline Sall, Oktober. Omslag: Exil Design