Gammel, sprø og fargerik

Vi elsker fremdeles papirboka. Men den har endret seg mye på drøyt hundre år.

Tekst: Astrid Werner/Foto: Frank Michaelsen

At alt endrer seg over tid, er knapt noen nyhet. Men har du tenkt på hvor stor forskjell det er på bøker i dag og for hundre år siden? I 1915 så bøkene helt annerledes ut enn de gjør i dag, men likevel er det ingen som er i tvil om at det er bøker vi snakker om, så selve formen har i og for seg ikke endret seg vesentlig. I perioden 1880 til 1920 var mange av bøkene svært vakre. Mange av dem hadde flotte bind med gulldekor og svært forseggjorte mønstre.

Mange var preget av nasjonalistiske idealer og hadde norske flagg, vakre, stiliserte tegninger av planter og dyr som dekket både permer, rygg og forsats (papiret på innsiden av omslaget, red.anm.).  På de mest påkostede eksemplarene var også snittet belagt med bladgull – i det hele tatt, her var det ytre et viktig signal og et viktig innslag i kommunikasjonen med mulige kjøpere.

Gamle samlinger

Deichmanske bibliotek er en gammel institusjon. Vi åpnet dørene for publikum i Christiania allerede 12. januar 1785 – og med dette i bakhodet er det ikke så underlig at biblioteket har flere samlinger som vil være ukjente for de fleste av våre brukere nå i dag.

Stjernesamlingen er en av disse nesten ukjente skattene. Det er i stjernesamlingen vi finner mange av disse flotte bindene. Dette er bøker fra norsk litteraturs gullalder og det er ikke minst her førsteutgavene av våre klassikere er samlet.

Her finner vi både Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie, Egge og flere andre som kanskje ikke er like kjent i dag. For hvem har vel hørt om Elisabeth Schøyen?

Schøyen ble født i 1852 og levde til 1934. Hun skrev flere historiske romaner, og flere av disse finnes i Stjernesamlingen. Innholdet er vel kanskje ikke det som er mest interessant for lesere i dag; det kan fort kjennes både  svulstig og litt kunstig. Bind og illustrasjoner derimot kan vi glede oss over fortsatt! Og forhåpentligvis i lang tid framover.

Kjente illustratører

Kikker vi nærmere etter, ser vi at det ikke er hvem som helst som har fått illustrere Schøyens romaner. Louis Moe var en anerkjent illustratør i sin egen samtid og boka om Harald Haaraade som kom i 1899 er det han som har gitt liv til. Boka om Hellig Olaf har Theodor Kittelsen illustrert, så her er det flere kjente navn. Omslagene er i farger, men inne  i boka er det dessverre sort-hvitt som dominerer.

Også Ibsens førsteutgaver er forseggjorte og bladgullet ble flittig brukt, både til omslag, rygg og på snittet. Jeg kan bare gjette på at dissse utgavene ble kjøpt først og fremst for å imponere og ikke så mye for å ha tilgang til teksten. Vakre bøker viste at eieren hadde både god smak og fremfor alt god råd. Smaken var nok også den gang delt og i Einar Øklands bok: Norske bokomslag 1880-1980 går det fram at flere av de dannede ikke likte at bøkene var for «utspjåka» med altfor mye gull – det kunne virke mot sin hensikt og ble ansett som vulgært.

Audiens

Lurer du på hvor all denne herligheten befinner seg? Svaret er at dette er trygt plassert i bibliotekets kjeller. Muligheten for å se på utvalgte titler er absolutt tilstede, men da kun etter avtale med personalet. Vi tar ingen sjanser med skattene våre, og de som er interessert må nok regne med at vi befinner oss rett i nærheten. Likevel – det er synd å gjemme dette bort for de av dere som ville ha glede av å se det, så vi viser det gjerne fram!

Dette er dessuten noe vi ser fram til når vi kommer i nytt hus i Bjørvika – å kunne få vist fram alt det interessante biblioteket har i sine kjellere og loft. Huset her på Hammersborg er nemlig fullt av vakre og rare bøker, både med og uten gull.