En liten, tynn innovasjon

Boksingelen er en ny måte å selge inn forfatterskap. Men den har lange historiske røtter.

Tekst: Astrid Werner/Foto: Flamme (under) og Ingela Nøding (over)

Begrepet boksingler er relativt nytt i norsk sammenheng, på tross av at de har eksistert en del år allerede. Spør du en vanlig bruker av biblioteket om de leser boksingler, vil jeg tro du får mange spørrende blikk tilbake. Likevel gjetter jeg på at dette i stor grad handler om alder og genrasjon.

Boksingler er litteraturens svar på musikkens engang så populære singler.

Boksingler er litteraturens svar på musikkens engang så populære singler, for de av dere som husker dem, 45-plater som de også ble kalt. Internettsøk kan gi en følelse av at dette først og fremst dreier seg om en type e-bøker og det gjør det også, men ikke bare.

Små og smale

Det finnes relativt mange utgivelser på papir.  I Norge utgir Flamme forlag mange av dem. Mange av titlene vi har i biblioteket kommer herfra. Også andre forlag, som Det stille forlaget, Trolltekst og det nå nedlagte H-press, er utgivere innenfor dette formatet.

Det dreier seg om små, tynne utgivelser, ofte med to stifter i ryggen og et sidetall på mellom tjue og 60 sider. I tillegg er de gjerne ikke mer enn mellom femten og nitten cm høye – derav betegnelsen «single» i betydning liten og «alene».

Variert innhold

Men hva er egentlig nytt med boksingler, utover den beskjedne størrelsen? Det litterære innholdet er sjangermessig bredt. Utgivelsene omfatter forholdsmessig mye lyrikk, noe som ikke er overraskende med tanke på formatet. Likevel, det finnes også fortellinger og litt faglitteratur blant singlene. Selv ble jeg svært betatt av boka til Synne Lea: Å.

En annen utgivelse som fortjener oppmerksomhet er Harry Mathews: Landlig kokekunst fra det sentrale Frankrike: stek av utbenet, rullet, fylt lammebog (farce double). Umiddelbart tenker min bibliotekar-hjerne at hæ? dette er da virkelig faglitteratur i kategorien kokebok/matlaging/oppskrifter. Så feil kan man ta!

Apetittvekkende

Teksten til Matthews er mer som et essay å regne, og ved nærmere lesing skjønner jeg at dette er prosa av ypperste merke.  Mathews uttrykker sin utilslørte glede over denne  landsens «enkle» men utrolig smakfulle retten, samtidig som han gir uttrykk for sorg over at både oppskriften og kulturen rundt tillagingen nå er i ferd med å bli historie. Her finnes historien om alt fra bruk av løypemage skrapt fri for fett til sanger som blir sunget under den lange stekepausen. Kort sagt, dette er dikterkunst og befinner seg langt fra «oppskriftshylla».

Boksingler er litt som gourmetmat: små utsøkte porsjoner med tekster du ikke finner andre steder, finurlig dandert innenfor to permer, ventende på sin rette leser.

For igjen å vende tilbake til spørsmålet om hva som er nytt: Det innovative ligger nok i selve presentasjonen.

Godt design

Mange av bøkene ser påkostet ut på tross av sitt beskjedne ytre. Dette skyldes ikke minst at det er god design på uttrykk og omslag. Boksingler er litt som gourmetmat: små utsøkte porsjoner med tekster du ikke finner andre steder, finurlig dandert innenfor to permer, ventende på sin rette leser.

Forfatter og forlegger Nils Gullak Horvei sier at singler i musikkens verden ofte ble brukt som reklame for LP-en og fungerte som en form for åte. Man kan se for seg at dette kan overføres til litteraturen og bøkene, hvor boksinglene absolutt kan ha oppgaven som åte både i forhold til andre (og større) enkeltbøker men ikke minst i forhold til et forfatterskap.

Litterære forfedre

At tynne, små bøker/tekster med relativt få ark gis ut, er likevel ikke nytt. Deichmanske bibliotek har som mange vet, flere gamle samlinger. I disse finnes det man kanskje kan kalle en av forløperne til dagens boksingler, nemlig leilighetsdiktene. For å sitere fra Wikipedia:

Leilighetsdikt er dikt skrevet til en spesiell anledning. Det kan dreie seg om dikt skrevet til private familiebegivenheter, som f.eks. fødselsdag, bryllup, dåp, konfirmasjon, begravelse, eller til en offentlig samfunnsbegivenhet, f.eks. kroningen eller begravelsen av en konge.

Diktene kan altså enten ha bestemte personer som mottakere (og framføres når disse personene er til stede), eller rette seg til allmennheten.

Boksingler i gamle dager

Som eksempler på disse leilighetsdiktene fant jeg i den trykte katalogen over de eldste bøkene etter Carl Deichman følgende:

• Falster, Christian: Disse Tiders onde Optugtelse. Utgitt i København i 1733 på 24 sider.

• Priebst, Christian Michael: En Ode til Brudgommen. Kiøbenhavn den 21. April 1752.  På åtte sider.

• Den sunde Fornuftes christelige Betænckning over Verdens alamodiske Leve-Maade (Digt). Uten år, men på syv sider.

Av eksemplene over ser man at leilighetsdikt var en form som både var kortfattet, men som likevel ble påkostet og utgitt mellom to permer.

Heia de unge og single

Selv håper jeg boksinglene fortsetter å leve sitt litt beskjedne liv på siden av stadig større og tykkere bestselgere som brautende byr seg fram både i bokhandlere og bibliotek. Ettersom en god tekst ikke nødvendigvis må være omfattende, håper jeg de vil ha livets rett.

Nytt og spennende!

Neste uke står i innovasjonens tegn på Deichmanske hovedbibliotek. Vi huser Os!o Innovation Week 12.-16. oktober. Sjekk ut programmet her: Os!o Innovation Weeks program.