Av: Marte Storbråten Ytterbøe Intervjuer 6. november 2015

-En bok er både en teleportør og en tidsmaskin

Forfatter Ørjan Karlsson gir ut ny fantasy-trilogi. Han mener vi er aktive og passive på en gang når vi leser.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe/Foto over: Julia Pike, under: Gyldendal, Scholastic, Ernst Vikne-CC, William Morrow

Ørjan Karlsson har tatt det store steget fra å være voksenbokforfatter til å bli ungdomsbokforfatter. Tidsrosen er første bok i det som skal bli en trilogi, nærmere bestemt Lansetrilogien. Deichmans litteraturblogg tok en prat med Ørjan om fantasy, arven etter J. K. Rowling og en bitteliten bygd i Telemark.

Først og fremst, gratulerer så mye med din debut som ungdomsbokforfatter! Kan du presentere Tidsrosen for oss? Hva slags bok er dette?

Takk for det! Veldig stas å kunne kalle seg ungdomsbokforfatter. Basic CMYK

Tidsrosen er en fortelling i urban-fantasysjangeren. Handlingen foregår (for det meste) i vår tid. Hovedpersonen er Martin Sølvfoss, en ganske så normal gutt (ok – han går på kostskole i Cambridge, så ikke helt A4). Siste skoledag får Martin vite at faren er savnet etter seiltur. Når han kommer hjem til Norge, dukker en snodig advokat opp og forteller Martin at han har arvet en eiendom på Ulefoss i Telemark. Snart går det opp for Martin at det er svært mye han ikke vet om sin egen familie – det viser seg nemlig at slekten er voktere av et av de tre fragmentene fra lansen som spiddet Jesus. Hvert fragment har magiske evner – og nå er Onde krefter (med stor ‘O’) ute etter å sikre seg dem. Intet mindre enn verdens skjebne står på spill.

Du har tidligere bare skrevet bøker for voksne, innenfor sjangerne krim, thriller og sci fi. Åtte stykker, hvis jeg har talt riktig. Hvorfor ville du nå skrive en fantasyroman for ungdom? Og attpåtil en trilogi!

Ja, Tidsrosen er nr. 9 – et magisk tall. Jeg har lenge ønsket å skrive en bok for ungdom, og da jeg gikk til Gyldendal falt den siste biten på plass. Forlaget har en dyktig ‘Ung’-redaksjon, og de likte ideen min. Når jeg skriver for ungdom, gjenopplever jeg alle de kule leseopplevelsen jeg selv hadde som ung. Om jeg klarer å videreføre bare litt av den gleden, er jeg happy.

Når jeg skriver for ungdom, gjenopplever jeg alle de kule leseopplevelsen jeg selv hadde som ung. Om jeg klarer å videreføre bare litt av den gleden, er jeg happy.

Arven etter Rowling

Når du skriver om tre ungdommer som har gått på kostskole i England sammen, er det lett å umiddelbart tenke at du er inspirert av Harry Potter. Jeg tenker at du innimellom har en type varm humor som kan minne om Potter-bøkene, for eksempel navnet på advokatfirmaet Strange, Veird og Rarth. Hva slags forhold har du til J. K. Rowling? Og hva slags utfordringer er det ved å skrive fantasy under og etter bokbransjens enorme fantasybølge?

Det er både en utfordring og en fordel. Rowling, som Tolkien mange år før henne, åpnet fantasydøren for et nytt publikum. Rowlings genistrek var (blant annet) at hun satte handlingen i vår egen verden, samtidig som hun bevarte de beste elementene i det som ofte kalles high fantasy. Og selvfølgelig humoren. Både sci-fi og fantasy kan tidvis ta seg selv for høytidelig. J. K. Rowlings humor gir leseren pusterom når det ellers røyner på for hovedpersonene. Det gjør dem også mer levende for leseren.

Utfordringen med å skrive fantasy er på mange måter den samme som med å skrive krim. Leseren har (kanskje ubevisst) et knippe forventninger til historien. Forfatteren på sin side må finne en måte å fortelle sin historie på som både føles original og engasjerende.

Både sci-fi og fantasy kan tidvis ta seg selv for høytidelig. J. K. Rowlings humor gir leseren pusterom når det ellers røyner på for hovedpersonene. Det gjør dem også mer levende for leseren.

Hvorfor tror du fantasy er så populært?

Jeg tror det er flere årsaker til det. Den mest åpenbare er eskapisme – at du gjennom bøkene kan få et friminutt fra den virkelige verden. Men det er nok bare toppen av det berømmelige isfjellet. En god og velfortalt fantasyhistorie er avhengig av akkurat de samme elementene som annen skjønnlitteratur: Interessante karakterer som leseren kan identifisere seg med (eller ta avstand fra) og en fortelling som dypest sett handler om oss selv. Om de valgene vi tar. Konsekvensene det får. Om vennskap, kjærlighet, svik, hat, ondskap og tilgivelse. Vi mennesker har alltid fortalt historier til hverandre, og fantasyen som sjanger gir oss muligheten til å ta for oss de helt store temaene – som det gode mot det onde, uten at det føles kleint eller konstruert. Siri Pettersen bruker å si at ‘Fantasy-leserne kommer til å redde verden.’ Jeg er kanskje ikke like optimistisk, men tror helt oppriktig at skjønlitteraturen hjelper oss å forstå oss selv og verden rundt oss bedre.

Telemark – en litterær skattekiste

Hovedpersonen din arver en eiendom i Telemark, nærmere bestemt på Ulefoss. Undertegnede er faktisk odelsjente fra Ulefoss, så jeg leste selvfølgelig Tidsrosen med litt ekstra interesse. Jeg må bare spørre, hvorfor Ulefoss? Hva slags forhold har du til Ulefoss? Kan vi heretter kalle deg en Ulefoss-venn? (Og så må det jo ha vært ren flaks at de tre vennene klarer å ta tog fra Oslo til Skien i ett strekk, den linja der er jo helt umulig å ha med å gjøre!)

Du må gjerne kalle meg en Ulefoss-venn. Jeg er jo mye i Telemark, og et år hadde jeg en jobb hvor jeg kjørte rundt i hele fylket. Telemark er en visuell juvel og en litterær skattekiste. Valget falt på Ulefoss på grunn av beliggenheten og at det allerede ligger noen praktfulle (og mystiske) herskapshus i det området. Når det gjelder toget, kan jeg ikke si meg annet enn enig. Men det er jo det fine med å være forfatter, noen ganger kan du forskjønne virkeligheten. Kanskje Jernbaneverket burde ansette forfattere?

Det virker som du har gjort mye research til romanen. Den foregår jo i ulike tidsepoker, og du drar linjer til både Jesu korsfestelse og andre verdenskrig. Du har også i dine tidligere romaner dratt historiske linjer. Hvorfor er det historiske så spennende? Og hva slags forberedelser gjorde du til Tidsrosen?

Jeg gjør ofte bruk av historiske hendelser i mine bøker. Fortiden og alt den inneholder ligger der enten vi vil eller ikke. Ingen av oss lever våre liv løsrevet fra historien. Dette kan oppleves både som en trøst og en tvangstrøye. I Tidsrosen blir Martin smertelig klar over dette. Han oppdager ubehagelige ting ved egen familie, og som følge av dette blir livet hans snudd på hodet. Er våre liv skjebnebestemt, eller har vi en fri vilje? Hva betyr egentlig familie når du er den siste gjenlevende?

Med tanke på research så prøver jeg så langt det er mulig å reise til de plassene jeg skriver om. Dernest leser jeg meg opp på tema jeg vet for lite om. Jeg gleder meg alltid til research-fasen. Da kan jeg nerde skikkelig.

Jeg gleder meg alltid til research-fasen. Da kan jeg nerde skikkelig.

Da jeg skulle lese litt om bakgrunnen din, så jeg at du har jobbet i Forsvaret, og at du nå jobber i Direktoratet for samfunnssikkerhet og og beredskap. Du har jo en svært imponerende CV. Hvordan bruker du disse erfaringene i bøkene dine?

Alle som skriver bruker erfaringer fra eget liv. For egen del har jeg fått anledning til å være med på en del ting, noe som gjør at jeg kanskje kan beskrive egne og andres følelser i ekstreme situasjoner på en troverdig måte.

I en tid hvor det er vanskelig å få sett en hel episode av en tv-serie uten å sjekke Facebook, hvor viktig er det å fortsette med å lese?

Jeg tror det er av største viktighet. Selve leseprosessen gjør noe med oss. Ord og mening synker inn i oss på en annen måte enn når vi ser en film/tv-serie eller spiller dataspill. En engasjerende roman eller novelle er aktiv passivitet: Vi konsentrerer oss samtidig som vi tar del i teksten. En bok er både en teleportør og en tidsmaskin.

En engasjerende roman eller novelle er aktiv passivitet: Vi konsentrerer oss samtidig som vi tar del i teksten. En bok er både en teleportør og en tidsmaskin.

Biblioteket

Hva betød biblioteket for deg da du var tenåring?

For lesegleden og -interessen betydde det mye. Da jeg vokste opp i Bodø, var biblioteket delt i to etasjer. I første etasje lå barnebokavdelingen, i andre voksenavdelingen. Nå husker jeg ikke aldersgrensen for å få låne bøker i voksenavdelingen, men bibliotekarene var i mitt tilfelle veldig fleksible. Følelsen av å gå mellom hylleradene og tenke at det lå en verden gjemt mellom permene på hver bok gjorde meg glad. Det gjør den heldigvis fremdeles.

Følelsen av å gå mellom hylleradene og tenke at det lå en verden gjemt mellom permene på hver bok gjorde meg glad.

Helt til slutt, har du noen lesetips for lesehungrige ungdommer?

Det er så mange bøker å velge mellom – både nye og klassikere. Her er tre titler jeg setter stor pris på:

H.P. Lovecraft – Vannviddets fjell – Lovecraft er grøssermesteren. Ferdig snakka. Vannviddets fjell ble utgitt i 1995 i Norge og er sikkert vanskelig å oppdrive. Men boken er tilgjengelig på engelsk. Da med tittelen: At The Mountains of Madness.

Ernest Cline – Ready Player One – Den ultimate gamer/scifi-komboen.

Neil Gaiman – Amerikanske guder – En av mine absolutte favoritter. Anbefales for ungdom som har lest en del/15+.