Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Kjersti Elise Lien Kommentarer 28. januar 2016

Da Maja Lunde plutselig ble kjendis

Må barnebokforfattere skrive for voksne for å få oppmerksomhet?

Tekst: Kjersti Elise Lien/Foto: Aschehoug, Kagge

I august 2015 fikk Maja Lunde sitt store gjennombrudd og ble mye omtalt her hjemme. Hva det var som skjedde? Bienes historie var det som skjedde. Barnebokforfatteren hadde kommet med en roman for voksne. Det ble lange ventelister på boka på bibliotekene. Lunde smilte fra store reklameplakater rundt om i hovedstaden i desember og utgivelsen fikk like raske bein å gå på som ribba til jul.

bienes historieBienes historie er en stor suksess. Den er per i dag solgt til femten land, og romanen fikk Bokhandlerprisen 2015. Det er over 20 år siden Bokhandlerprisen gikk til en barnebok. I 1994 fikk Klaus Hagerup prisen for Markus og Diana: lyset fra Sirius. Det er mange betydelige barnebokforfattere som ikke er funnet Bokhandlerprisen verdig, så sånn sett er Lunde i godt selskap. Likevel er det interessant å spørre seg hvorfor ikke Lundes populære utgivelse Sceneskrekk ikke fikk prisen. Den ble også utgitt i 2015 og har solgt godt. Men den er en barnebok.

Les vårt intervju med Maja Lunde rett før hun fikk sitt gjennombrudd med Bienes historie.

Ulik oppmerksomhet

Som både barnebok– og voksenbokforfatter konkurrerer ikke Maja Lunde mot seg selv. Hun gjør stor suksess både i Norge og internasjonalt med Bienes historie, særs velfortjent. Men hvorfor får ikke bøkene hun skriver for barn den samme oppmerksomheten?

Alle snakker om hvor viktig det er at barn leser. Foreldre, lærere, forskere og bibliotekarer. Så hvorfor får barnebokforfattere ofte mindre kred for det de gjør? Betydningen av arbeidet gjenspeiles nødvendigvis ikke i antall anmeldelser og omtaler. Da jeg på starten av dette året googla «maja lunde verdens kuleste gjeng», fikk jeg 2020 treff. «maja lunde bienes historie» ga 31 400 treff. Tilsvarende søk i avisarkivet Atekst gir henholdsvis 5 og 167 treff. Scorer barnebøkene så lavt fordi barn ikke regnes som ordentlige mennesker, og at det å skrive for barn ikke er en ordentlig jobb?

Er det blitt stuerent å mene at det er lettere å skrive for barn? At det dermed ikke er like verdifullt som å skrive for voksne?

Stille suksess

Er det blitt stuerent å mene at det er lettere å skrive for barn? At det dermed ikke er like verdifullt som å skrive for voksne?  I 2014 ble det gitt ut 1209 barnebøker i Norge, så konkurransen er stor. Noen forfattere selger nesten av seg selv, mens andre blir stående på hylla. Lunde tilhører den første kategorien. Hennes serie om Verdens kuleste gjeng, der Sceneskrekk er første bok, blir mye lest på Deichman. Ungdomsboka hennes Battle har også hatt mange lesere. Nylig kom den tredje boka i barnebokserien, til glede for mange unge lesere.

Før Bienes historie hadde Maja Lunde skrevet tre bøker for barn og en for ungdom, samt manus til blant annet TV-serien Barnas supershow, dramaserien Hjem og humorserien Side om side. Barnebøkene var og er veldig populære i målgruppa, men det gjenspeiles ikke i like stor grad blant anmeldere og forlagsbransjen. Det var voksenboka som gjorde Maja Lunde kjent i Norge og ute i verden.

verdenskulestegjengFrykt og avsky i barne- og ungdomslitteraturen

Dette skriver Arne Svingen i et innlegg holdt på Litteraturhuset våren 2008:

(..) Som kjent er ikke BU-litteraturfavorittstoffet til norske kulturredaksjoner. Skrives barneboka av en profilert voksenbokforfatter, kan de til nøds gjøre en sak. Jeg tør påstå at det aldri i løpet av disse ti årene har blitt anmeldt så lite BU-litteratur som i år. Men innimellom forekommer det BU-litteraturdebatter på trykk. Jeg har deltatt i flere. Det særpregete med disse debattene er at det er vanskelig å unngå et element av sutring og klaging.

Som BU-forfatter føler man seg utvilsomt ofte usynliggjort, undervurdert og dårlig behandlet. Iblant synes tabloide spissformuleringer å være eneste måten å få noe oppmerksomhet rundt denne litteraturen. Problemet er selvsagt at det skal filtreres gjennom journalister som sjelden har noen interesse for feltet. Noen siterer utmerket, andre hører rett og slett ikke etter når du snakker. Men det største problemet er at vi ikke har journalister som selv kan sette dagsorden på dette litteraturfeltet, de som kan skape interessante innfallsvinkler og grave opp spenstige saker.

Det kan virke som Arne Svingen her er inne på noe helt vesentlig – at det er få anmeldelser og lite omtale av barnebokforfattere kan skyldes avisenes og journalistenes manglende interesse for barnelitteraturen. Som om den ikke er ordentlig litteratur og som om forfatterne har en enklere jobb når de skriver til barn. Verken målgruppa eller forfatteren blir tatt helt på alvor.

Du kan lese hele Svingens innlegg her: https://arnesvingen.wordpress.com/om-barnelitteratur/

Søta bror med bismak?

Så leser jeg på Maja Lundes hjemmeside at serien om Verdens kuleste gjeng blant annet er solgt til Sverige. Det er et bokmarked det ifølge Lundes agent Eirin Hagen er svært vanskelig å komme inn på. Jeg heier på Verdens kuleste gjeng, og syns dette er strålende. Dette er en morsom og varm fortelling om en ukul gjeng som finner hverandre, og de fortjener lesere både i Norge og ellers i verden. Men et lite spørsmål lurer i bakhodet – er det Bienes historie som har banet vei i Sverige?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.