Vis meg bokhylla di, Tom Egeland

Litteraturbloggen skal i tida framover snoke i bokhylla til kjente og ukjente lesehester. Denne uka har vi titta i hjemmebibliotekene til forfatter Tom Egeland som gjerne skulle ha ansatt en bibliotekar.

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: Tom Egeland

Tom Egeland er forfatter, kritiker og journalist. I 2011 fortalte han til NRK at han eide ca. fem tusen bind og vi tenkte at det ville være spennende å undersøke tilstanden fem år etter.

– Wow, Tom Egeland, tre hjemmebiblioteker. Kan du fortelle litt om dem – hvor har du kjøpt bokhyllene, hva inneholder de, hvordan er de sortert? Er bokhyllene satt av til sine typer bøker, eller står det litt av hvert i alle tre?
–  Ja, vi har faktisk tre hjemmebiblioteker – ett på mitt skriveværelse (der jeg har krim og spenning samt faglitteratur knyttet til de temaene jeg selv skriver om som forfatter), ett i et tidligere soverom (der vi har norsk og internasjonal skjønnlitteratur, samt lyrikk og sakprosa), og så ble sannelig rommet til sønnen vår til bibliotek da han flyttet hjemmefra. Til sammen blir det nok et par hundre løpemeter med bokhyller. Bøkene står alfabetisert etter forfatterens etternavn, men det er selvsagt et håpløst system. For jeg klarer jo ikke å forrykke alle bøkene hver gang jeg skal sette en ny bok inn i bokhyllen. Jeg burde kanskje ha ansatt en bibliotekar. Hyllene er helt enkelt Billy-bokhyller fra Ikea. Dermed har vi kunnet bygge dem fra gulv til tak og rundt hjørner og det hele.

– Da du sendte meg bildene, skreiv du at dette [bildet over] er antikvariske bibler og koraner, den eldste fra 1708. Hvorfor eier du disse, fungerer de som inspirasjonskilder?
– Jeg simpelthen elsker antikvariske bøker. Det er noe med stoffligheten, lukten, de eldgamle notatene i margene og omslagene, vissheten om at disse ordene satt noen å leste for hundrevis av år siden. Den latinske Bibelen fra 1708 brukte jeg faktisk forleden dag i researchøyemed. Jeg trengte et bibelsitat fra 1700-tallet, på latin, og da var det beleilig å kunne skritte de få meterne fra kontoret til biblioteket. Personlig er jeg ikke troende, men både Bibelen og Koranen er viktige i vår forståelse av religiøsitet og kulturhistorie. Jeg er veldig glad i den antikvariske samlingen min.

– Og dette er altså førsteutgaver av romaner skrevet av din oldefar Jon Flatabø. Opplys gjerne Litteraturbloggens lesere om Flatabøs forfatterskap! Hva slags forhold har du til disse bøkene?
– Oldefar Jon Flatabø var sin tids Margit Sandemo og kanskje litt Jo Nesbø . Han skrev umåtelig populære folkelivsromaner som Brudefærden i Hardanger, Petra, perlen fra Smaalenene, Bruderovet i Hardanger og så videre. Mye romantikk, men også litt dramatikk og krim. I dag ville de vel ha blitt omtalt som serieromaner. I motsetning til svirebrødre som Falkberget og Hamsun gikk oldefar aldri inn i litteraturhistorien, men i sin samtid solgte han oppmot 100 000 eksemplarer av bøkene sine. Å eie noen av bøkene hans, mange av dem førsteutgaver, synes jeg er veldig stas. Min egen seriefigur Bjørn Beltø er oppkalt etter to av oldefars pseudonymer: Bjørn Botnen og Sven Beltø.