Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Katrine Judit Urke Intervjuer 16. februar 2016

Vis meg bokhylla di, Jørn H. Sværen

Litteraturbloggen fortsetter å snoke i bokhylla til kjente og ukjente lesehester. I dag ser vi i hylla til Jørn H. Sværen (og dyrene hans).

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: Jørn H. Sværen

Jørn H. Sværen er poet (siste utgivelse Håndtak (2015)), gjendikter og medlem av bandet Ulver, i tillegg til å drive England forlag. En kollega hadde en følelse av at det ville befinne seg noe interessant hos Sværen. Kollegers følelser bør åpenbart tas på alvor.

JHS - bokhylle - oversiktsbilde

– Kan du fortelle litt om selve bokhylla – hvilket rom står den i, hvor har du kjøpt den, hva inneholder den, hvordan er den sortert?
– Bokhylla dekker den ene langveggen i stua. Den er laget av Geir Ruud, han er en spennende snekker, han synger, spiller banjo, stuper og skriver på en bok med fiskehistorier. Jeg fikk en død fugl av ham til jul. Det er den lengste bokhyllen han har laget, sier han. Den rommer det meste jeg har av bøker, men ikke tidsskriftene, de står i hyller i bodene på loftet, sammen med restopplagene fra forlagene mine.

Det er et sinnrikt system, jeg finner ikke alltid fram selv.

Noen steder er bøkene sortert etter emne, andre steder etter språk, høyde, bredde, harde eller myke permer. Diktsamlingene står stort sett samlet, siden de er er noenlunde like, like tynne, med myke permer. De er sortert etter språk, hyllevis, og innenfor hyllene etter høyde. Det er et sinnrikt system, jeg finner ikke alltid fram selv.

JHS - bokhylle - nærbilde

– Oi, her var det litt av hvert, både diverse dyr og mange tynne bøker. Eller er det tidsskrifter, eller pamfletter, eller hva er det egentlig vi ser her?
– Ja, dette er de tynneste bøkene, sydd eller stiftet i ryggen, og løsblader og lignende. Dere kaller det småtrykk? Det er en salig blanding av språk og sjangere, dikt for det meste. Hvis blokka brenner ned, så er det disse bøkene jeg vil savne mest.

Hvis blokka brenner ned, så er det disse bøkene jeg vil savne mest.

Jeg fikk minken i bursdagsgave for noen år siden. Den lille pingvinen har jeg fra bestefaren min, den er laget av en hvalrosstann som han fant på Sør-Georgia, da han var der på hvalfangst etter krigen. Den svarte steinen er fra Desolation Island, en øy utenfor nordvestspissen av Antarktis, jeg fikk den av en venn som var på en båt der nede. Knokkelen er også derfra, den er fra en av framluffene på en hvalross. I den lille glassbeholderen er en fjær og dun fra en pingvin. Den lille katten sitter og ser på en liten mus som sitter oppå et ostestykke. De er laget av ett og samme stykke glass, på en øy utenfor Venezia. Ved siden av dem står en ozelot, den er også av glass.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *