Høytleseren

Hvis noen tilbød deg muligheten til å kombinere hobbyen din med en god gjerning, ville du takket nei?

Tekst og foto: Marthe Brekke Aske

Tor Hake er et av Deichmans mest dedikerte leseombud. Han har lest på Silurveien sykehjem på Ullern i over fem år, en time hver uke for en gruppe av beboerne. Hjemme står en velfylt bokhylle som sørger for lesestoff.

Denne tirsdagen er det samlet åtte beboere i en trivelig dagligstue. Det er kaffe og kjeks på bordet, og Tor håndhilser på hver og en.

Foto: Tiden.

Dagens høytlesningsstund inneholder utdrag fra Livet er den eneste måten av Wislawa Szymborska og stykker fra Kristuslegender av Selma Lagerlöf, lest både på svensk og norsk. Tor passer på å legge inn små avbrekk, og i dag er det dikt av Herman Wildenwey, og den amerikanske folkesangen «Songen om kirsebærtreet». Det er tydelig at dette er et høydepunkt i uka for disse beboerne, for responsen er god: «Det er så hyggelig når du leser!» kommer det fra sofaen.

Du har holdt på i drøye fem år. Hvordan kom du i gang?

-Jeg kom over et intervju i Aftenposten der biblioteket etterlyste leseombud.

-Som prest hadde jeg snakket med gamle mennesker i tiår, og tenkte at dette var noe jeg kunne bidra med. Jeg hadde litt ryggproblemer, men stemmen – tenkte jeg, den har jeg fremdeles.

-De kan være skrøpelige til kropps, men det friskeste de har er hodet. Det må stimuleres med utfordringer. Derfor liker jeg å legge lista litt høyt når det gjelder litterær kvalitet, så de kan få noe å strekke seg etter.

Hva driver deg?

-Det er gøy å ha en arena hvor man kan drive med interaksjon med andre mennesker.  Mange eldre mennesker fortjener å bli utfordret litt på sin intellektuelle kapasitet. De kan være skrøpelige til kropps, men det friskeste de har er hodet. Det må stimuleres med utfordringer. Derfor liker jeg å legge lista litt høyt når det gjelder litterær kvalitet, så de kan få noe å strekke seg etter. Ukeblader kan de lese selv! Om de ikke får med seg alt, viser de at de har det hyggelig, og de har denne timen i uka å glede seg til.  Jeg trives med dette, og da kan min trivsel smitte over på andre.

Hvilke gode rammer må til for at lesestunden skal fungere?

-Det er viktig å ha med seg personale på institusjonen på dette. For eksempel ved å ha en avtale med en aktivitør eller liknende. De sørger for å samle folk, så de kan sitte klar når man begynner lesestunden. Så kan man gjerne ha kaffe og kjeks, og noen fra personale tilstede underveis som kan hjelpe beboerne hvis behovet er der.

Hva leser du, og hvordan velger du ut litteratur?

-Jeg begynte i min egen bokhylle, for den er ganske stor. Jeg ser også på lista til Leser søker bok.

-Det er viktig å velge noe man synes er artig selv, det vil skinne gjennom til de andre. Og så spiller jeg på lag med kortidsminnet deres! Vi har for eksempel lest En glad gutt av Bjørnson to ganger.  Jeg velger gjerne noe lokalhistorie, det er mye spennende i det lokale historielaget.

Hva kan vi på Deichman hjelpe med?

-Dere kan sørge for at leseombudet føler seg sett. Ta en telefon og hør hvordan det gikk på sist lesestund. Det kan noen ganger være en ensom jobb å være leseombud, så det er viktig å føle at du er der på vegne av Deichmanske bibliotek.

-Jeg spiller på lag med kortidsminnet deres! Vi har for eksempel lest En glad gutt av Bjørnson to ganger.

Hva er viktig i rollen som leseombud?

-Man må tørre å være naturlig, og fleipe litt med seg selv. Bruke de ressursene man har. Man må finne sin måte å gjøre det på. Regelmessige samvær er viktig. Jeg leser en gang i uka, og holder på omtrent en time – inkludert kaffe og litt småprat innimellom.

-Det er fryktelig viktig å brekke opp lesingen, for å holde på konsentrasjonen. Jeg leser små dikt innimellom. Man kan også være kreativ, bruke sang og musikk.

Foto: Lydbokforlaget.

Vil du anbefale andre å melde seg som leseombud?

-Ja, leseombud kan alle være uansett alder. Selv er jeg snart åtti, men tenk hvor flott det hadde vært om ungdom fra videregående eller studenter – gjerne to sammen, så de kunne fremføre levende dialoger – hadde kommet på regelmessige lesebesøk. Ingen dum ting å ha med på en fremtidig CV heller!

-Er man glad i litteratur, så er dette en gyllen anledning. Men det er et par betingelser. Man må være villig til å forplikte seg til regelmessige samvær. Og, om man skal lese for eldre mennesker, må man kunne snakke høyt og artikulert.

-Dette siste går det forresten fint an å lære seg foran speilet på badet hjemme!

Har du lyst til å bli leseombud?

Ta kontakt med Deichmanske bibliotek på epost:

marthe.brekke.aske@kul.oslo.kommune.no

Innlegget er også publisert i Akersposten.