«…jeg ba mye til Gud, om hva jeg skulle gjøre»

9. juni slipper Litteraturtidsskriftet Kamilla en ny utgave. Kamilla publiserer uetablerte forfattere, og temaet for dette nummeret er: Gud. Vi har fått lov til å gi deg tre av tekstene her på bloggen fram til og med torsdag!

Illustrasjon: Krister Kanck

SKRIBENT: Thomas Winther (f. 1994)

Kjære Det litterære Råd,

I skrivende øyeblikk er jeg ved slutten av mitt første år på en skriveskole, som jeg av naturlige årsaker vil holde anonym, i Norge. Så bra, tenker vel dere, at jeg nå har gått her ett år og snart er klar til å debutere som forfatter. Men det er dessverre ikke så enkelt. Jeg har nettopp hatt en samtale med kunstnerisk ansvarlig på studiet. I går formiddag, mens klassen hadde lunsjpause, spurte han meg hva jeg tenkte å gjøre til høsten. Jeg fortalte ham at jeg skulle sende de 80 sidene mine til de største forlagene og ta det derfra. Spennende, sa han, men noen timer senere tikket det inn en e-post fra nevnte kunstnerisk ansvarlig. Han skrev at han ville anbefale meg enda et år på skriveskole, at jeg burde søke på en av de andre skriveskolene i Norge, kanskje en lenger nord, slik at jeg kunne «finne stemmen min» før jeg gikk det steget å sende skriveriene (som han kalte det) til et forlag.

Selv tror jeg problemet er at jeg faktisk har funnet stemmen min, men at kunstnerisk ansvarlig ikke liker den, at han synes den er for moraliserende, at han synes den ikke er overskridende. Jeg tror rett og slett at han, til felles med alle klassekameratene mine, ikke er vant med å lese tekster av kristne forfattere.

Det var en vanskelig avgjørelse å begynne på skriveskolen, ja, la meg nå like gjerne avsløre hvilken, jeg snakker om Forfatterstudiet i Bø. Jeg hadde også kommet inn på Bibelskolen i Grimstad, og fikk slik sett en liten prøvelse. Jeg forhørte meg med brødre og søstre i menigheten, og jeg ba mye til Gud, om hva jeg skulle gjøre. Til slutt fikk jeg et bønnesvar, eller i hvert fall en følelse, av at det var rett å begynne i Bø, at det var mer bruk for meg der, at jeg kunne være et lys i mørket. Men jeg fikk fort oppleve at resten av klassen ble blendet av dette nevnte lyset. Dette har blitt ekstra tydelig i tekstgjennomgangene. Hvorfor banner ikke karakterene dine, har de andre i klassen spurt – ertende! Hvorfor ligger de ikke med hverandre, hvorfor skriver du ikke ut noen sexscener, har de sagt, og slik har det vært hele året – et mas om at jeg skriver moraliserende og forkynnende, og at ingen orker å lese det.

Selv ser jeg flere fordeler med den kristne stilen min. Det kan for eksempel bli enklere å oversette bøkene mine. Å NEI vil f.eks. bli OH NO på engelsk. Men hva skulle f.eks. J**** H******* F**** F*** bli? Å bytte stil er uansett uaktuelt. Jeg klarer ikke tanken på at jeg for eksempel skal debutere med en løssluppen historie, og at foreldrene mine kommer på lanseringen og at jeg må se på skuffelsen i ansiktene deres når jeg leser om sex, banning og vold. Derfor lurer jeg på hva dere, gode Litterære Råd, tenker? Kan jeg lykkes som forfatter, selv om karakterene mine har en god moral? Kan jeg skrive gode bøker, uten at de inneholder utenomekteskapelig sex? Kan mine skildringer av et ungdomsmiljø bli troverdig uten banneord? Det er ikke det at jeg vil frelse folk med bøkene mine. Men jo, det hadde jo vært fint om leserne tenkte seg om, det skal jeg faktisk innrømme. Og så lurer jeg på om dere vet om noen kristne redaktører i et av de store forlagene? For jeg kjenner, her jeg sitter og skriver, at jeg ikke vil ta enda et år på skriveskole. Å reise til Tromsø for eksempel er i hvert fall uaktuelt. Jeg våger ikke tenke på hvordan lærerne der oppe vil lese tekstene mine. Spørsmålet er uansett: hva bør jeg gjøre?

Hilsen Thomas Winther

Kjære Thomas

Ettersom du er kristen, og dermed ser på tid som en begrenset ressurs, i og med at dommedag nærmer seg, at Jesus snart kommer tilbake og at det handler om å forte seg å følge den rette sti, vil du sikkert sette pris på at vi er ærlige med deg: Du fremstår som en svært forvirret forfatter. For ikke å si menneske.

At du ikke vil skrive tekst som inneholder seksualitet og vold fordi du er kristen henger ikke på greip. Det er som om en marxistisk forfatter skulle nekte å skrive tekster som handler om markedsliberalisme, eller en nihilistisk forfatter ikke skulle kunne skrive en roman om mennesker som forsøker å finne mening i tilværelsen. Forstår du ikke at du ved å skrive frem så pripne og gudfryktige mennesker, gir avkall på en hel del dramatikk og konflikt som kunne vært drivstoff i tekstene dine? Dessuten: Ved å ikke la karakterene dine synde, fratar du dem også muligheten til å bli frelst. Og en særlig større synd enn det å stå i veien for sin nestes gudsstreben, er vel neppe mulig å finne i kristendommen. Uten å ha lest noe av det du har skrevet, tror vi at du skal komme ned fra din høye hest. Vi gir deg dette rådet: lytt mer til dine medstudenter, og ja, unn deg selv et år til på skriveskole og bli bedre kjent med dine mer ugudelige sider. Turen opp mot nord, skulle du klare å komme inn, kan i så måte by på mangfoldig inspirasjon og glede.

Lykke til!

Les mer om Litteraturtidsskriftet Kamilla her.