Har du en stabel med bøker du aldri får lest?

I Japan er dette et så vanlig fenomen at de har et eget ord for det! 

Tekst og foto: Katrine Judit Urke

Hei Litteraturbloggleser!

Siden sist jeg viste fram deler av hjemmet mitt har jeg flytta. Jeg har ikke skaffa meg bokhylle ennå. Men jeg har derimot fått meg en plakat:

Plakaten ble laga i forbindelse med markeringen av Morsmålsdagen (21. februar) for et par år siden, og vi har den hengende på personaltoalettet og i skranken på Oppsal filial hvor jeg jobber. Den viser ord som ikke finnes på norsk med tilhørende ordforklaringer og formidable illustrasjoner av kunstner Filip Ridao ved Antipodes café. Mange av orda er morsomme:

Noen er litt såre:

Kollegaen min, Anniken, fant ut at hun ville ha en egen slik plakat og da ville jo jeg også det. Så var vi heldige og fikk noen av de siste som lå igjen på lageret til Det flerspråklige bibliotek. Anniken har lyst til å ramme inn sin. Nå har jeg mista sjansen til det ved å gjøre sånn her:

Ordet jeg har klippet ut, er dette:

Fordi det passa så godt inn her:

Nå har jeg riktignok ikke noe akvarium på min bokstabel, men iallfall en advokatlampe, englebildet jeg hadde hengende over senga mi som barn og en katt som skjeler som jeg har fått fra bestevenninna mi. Jeg har 88 bøker, derav 19 uleste.

Jeg har allerede skrevet nok om mine uleste bøker i tidligere innlegg og skal (prøve å) ikke gjøre det igjen. I stedet vil jeg ønske jeg dere en deilig sommer med mye lesing og lite viraag!