Boka du ikke tar med på sydenferie

Ikke la deg lure av tittelen på denne romanen.

Tekst: Jorun I. Husdal/Foto: Marc Verart, CC/Omslag: Cappelen Damm

Er det én bok du ikke bør lese på stranda mens du er på ferie med mamma’n og pappa’n din, så er det Michel Houllebecqs Lanzarote fra 2000. Med sine syttifem sider er det forsåvidt fort gjort, men forstyrrende store deler er tilegnet ganske så grundige skildringer av seksuell karakter, og skamrødmen kan komme til å stå i kinnene selv hos de mest frigjorte av oss. Denne boka leser du alene, under dyna med lommelykt.

Handlingen åpner med at vår navnløse helt, som også fungerer som forteller, får et akutt behov for å reise vekk. Det er desember 1999, og enda en kjip nyttårsaften står for tur. Han ender opp med å dra til Lanzarote tidlig i januar, mens det nye årtusenet allerede har rukket å skuffe ved å være ubehjelpelig likt det forrige.

Denne boka leser du alene, under dyna med lommelykt.

Sosiopatisk helt

For å være ærlig – vår helt i Lanzarote er strengt tatt ingen helt. Han fremstår mer som en litt ullen figur med lette islett av sosiopatiske personlighetstrekk. Han er en franskmann i førtiårene som masturberer til rapvideoer på MTV med lyden av, liksom. Men han virker ikke trist av den grunn – mer blasert og skuldertrekkende over tingenes tilstand, og historien har nesten hele tiden et skinn av sarkastisk likegyldighet over seg.

Det virker som om noe av Houellebecqs prosjekt er å fremstå som minst mulig politisk korrekt,  og i Lanzarote lar han fortelleren dovent lange ut med fordommer mot alt fra tysk seksualitet til muslimer, hvorav førstnevnte forsåvidt bekreftes.

Overtydelige vulkaner

Det finnes et par fotnoter, noen landskapsbilder er innbundet i boka, og – nesten viktigst utover den litterære teksten i seg selv – et appendiks som beskriver hvordan Lanzarote, som er en del av Kanariøyene, i løpet av et par år på 1700-tallet gikk gjennom voldsomme endringer, da øya ble rammet av et utall vulkanutbrudd. Disse vulkanutbruddene er beleilige og nesten overtydelige bilder på de relativt eksplisitte skildringene av en trekantorgie som utspiller seg på en nudiststrand, og senere et hotellrom. Dette er noe som skjer uten særlig dramatisk overgang etter at fortelleren stifter bekjentskap med et lesbisk par fra Tyskland, som har et ganske løst og ledig forhold til egen legning. Utløsningene dem i mellom står som sterke paralleller til fjellene på Lanzarote som eksploderer i all sin voldsomme, vulkanske kraft. Det er gøy på et nesten infantilt nivå, men det er også litt flaut.

Det er gøy på et nesten infantilt nivå, men det er også litt flaut.

Belgisk bart

Vår mann blir i tillegg kjent med en veldig trist, belgisk politietterforsker med bart. I en bihistorie, som på mystisk vis avrunder hovedfortellingen, viser det seg at mannen har planer om å slutte seg til en sekt, den azraeliske kirke, som har representanter hengende rundt på øya. De lever i den tro at utenomjordiske vesener skapte jorda for mange millioner år siden, og venter nå på at disse skal komme tilbake. I mellomtiden praktiserer de en seksualmoral man ellers bare ser hos dvergsjimpanser.

Det kan kanskje virke som det ikke er så mange grunner til å lese Lanzarote. Men, joda! For det første koster den deg bare en time av livet ditt. Og den er faktisk ganske morsom på en hverdagslig og litt (eller veldig, alt ettersom) pinlig og absurd måte. Og for dem som skulle savne Henry Miller burde den slå an.

Som en liten bonus omtaler Houellebecq nordmenn i Syden på følgende fornøyelige vis:

Med så få naturlige fortrinn er det ikke overraskende at Lanzarote besøkes av en brokete forsamling angelsaksiske pensjonister, flankert av spøkelsesaktige norske turister (som later til å komme hit ene og alene fordi de tror på myten om at her har det vært noen folk som har badet i januar). Ja, hva finner vel ikke nordmenn på. Nordmenn er nesten gjennomsiktige; eksponeres de for sollys, dør de.

I sommer ser vi nærmere på noen boktitler som handler om sol og sommer, men som ikke egner seg som ferielektyre. Følg med videre i miniserien «Boka du ikke tar med på ferie»!