Oppvekstromaner som ble skjøvet ut i glemselen under Ferrante

Hekta på Napoli-kvartetten? Sjekk ut disse ferske fortellingene om oppvekst!

Tekst: Albert Christian Alfiler/Foto: Oktober, Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal

I dag tidleg ringde Rino. Eg tenkte at han ville ha pengar igjen, og skulle til å seie nei. Grunnen til oppringinga var derimot ein annan: Mor hans var borte.

«Kor lenge?»

«To veker.»

«Og du ringer meg først no?»

Slik begynner Elena Ferrantes roman Mi briljante venninne som har fått ekstremt god kritikk blant anmelderflokken. ”Å lese denne boka er som å reise til 50-tallets Napoli, og gå i gatene rundt der,” er det en anmelder i KK som skriver. Stavanger Aftenblad bruker ordene ”Medrivende storverk”. All honnør til Elena Ferrantes oversatte bok som kom i norske bokhandler i fjor. Kanskje boken gir lyst til å lese flere romaner som har med oppvekst å gjøre?

Juli måned er en fin tid å se tilbake på utallige sommere i barndommen og hvor fine noen av feriene kunne være. Det er også et perfekt tidspunkt for å lese seg opp på oppvekstromaner som har blitt gitt ut det seneste året og som kommer til høsten, for å slukke tørsten etter flere gode fortellinger som skildrer oppvekst og ungdomstid. Det har nemlig jeg gjort, og dette er noen av de mest interessante:

Oppvekstromanene som kanskje gikk under radaren:

Vinterindianere av Anne Gjeitanger, 2015

Fortelleren er et lite barn i Vinterindianere og skildrer en barndom fylt med stor familielykke, men også en periode med stor sorg. Barnet Anne er høyst observant og kommer med sine egne resonnementer om hva livet virkelig handler om.

Med korte kapitler som fanger et bilde av en oppvekst på 60-tallet, drar Gjeitanger meg inn i en verden som er tilslørt av en rystende familiehendelse. Som et aktivt barn, hopper jeg som leser fra minne til minne i påvente av den kommende tragedien. Vinterindianere er en kort roman som passet ekstremt bra til å ta med seg på stranden.

Fettere og kusiner av Kristian S. Hæggernes, 2015

Njål og fetteren hans Stian tilbrakte mange sommerferier sammen på hytta i Nordheimsund. Men den siste sommeren deres sammen på hytta i åttende klasse forandret alt. Ukjente følelser i Njål våkner opp og etter den siste hytteturen, blir Njåls vennskap til fetteren helt annerledes. Femten år senere jobber Njål på en lokal bensinstasjon på Åsane og undrer på om livet hans har blitt slik på grunn av den siste gangen han tilbrakte sommeren på hytta sammen med Stian.

Hæggernes sin hovedperson Njål holder på oppmerksomheten min utover romanen og, som med alle gode oppvekstromaner, raser jeg gjennom sidene for å finne ut hvordan oppgjøret mellom fetterne Njål og Stian vil utarte seg. Historien slynger seg gjennom flere anekdoter, fra Njåls ungdomstid og tanker til hans gryende seksualitet som krysser en tabubelagt grense den skjebnesvangre sommeren på hytta.

Vi anmeldte Fettere og kusiner da den kom. Les her.

Noen titler jeg ser fram til å lese til høsten:

Brødre av Erling Gulbrandsen, høsten 2016

Helge mottar et postkort sendt fra Nepal som snur opp ned på alt:
«Kjære Helge. Endelig et livstegn fra meg. Er kommet til Kathmandu. Tenker mye på deg og de andre. Hils Jon. Hils spesielt til mamma hvis du ser henne! Alt godt, din V.B.»

Helge leser kortet mange ganger og suget i magen blir dypere. Hvem er det fra? Er det fra datteren hans Victoria som han ikke har sett på over ti år? Eller kan det være fra storebroren Vidar, som ble antatt druknet utenfor Torghatten for tjuefem år siden, men som aldri ble funnet? Lever broren fortsatt?

Med en slik beskrivelse på Aschehougs nettsider venter jeg i spenning på debutromanen fra Gulbrandsen som til daglig jobber som professor ved instituttet for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Noen ganger holder det at det er en saftig familiehemmelighet som må avsløres for at interessen min for en oppvekstroman stiger til himmels!

Gjensynet av Knut Faldbakken, høsten 2016

Else, Carl-Erik, Oscar og Hedda, fire middelaldrende medlemmer i en festkomité på Hamar.
De har lite til felles utover at de alle tilhørte avgangskullet på Hamar Katedralskole i 1985, nå
skal de planlegge trettiårsjubileet. Forrige gang kullet var samlet var på tjueårsjubileet, og
det endte i en tragedie. Hein, en av skoletidens ubestridte lederfigurer, ble funnet død i en
hotellbadstu.

Jonfinn Valmann var også avgangselev ved Katedralskolen i 1985, og han blir kontaktet av
festkomiteen, det er noen medelever som ikke lar seg spore opp, kanskje han kan være til
hjelp? Valmann trekkes inn i en fortid han har forsøkt å legge bak seg, og han oppdager nye
ting om både seg selv og sine medelever.

Dette skriver Gyldendal om Faldbakkens kommende krim. Kanskje ikke en oppvekstroman per se, men å kunne dypdykke inn i overbetjent Valmanns ungdomstid kan bli interessant. At Valmann vender tilbake fra solfylte Syden for å løse et mord med rot i tiden hans som videregående student, vil nok garantert være fylt med fargerike skildringer fra Hamar og omegn.