Av: Ingela Nøding Intervjuer 22. august 2016

Drit i OL. Hvem tar medalje i NM?

Å formidle bøker er en egen kunst. I 2012 fikk Norge sin første mester. Men i år har ingen bibliotekarer meldt seg på. Er de for beskjedne?

Tekst: Ingela Nøding/Foto over: Radio Broadcast (1934), oljemaleri av Julia Eckel

24. september skjer det igjen. Et utvalg modige mennesker skal konkurrere i å formidle litteratur. Alle som vil kan melde seg på NM i litteraturformiding. Der fremfører hver deltaker tekster på den måten han eller hun vil. Målet er å bergta både en fagjury og publikum.

Det hele skjer på Lørenskog bibliotek med både kulturråddirektør Kristin Danielsen, superformidler Liv Gulbrandsen og høykompetente dommere på plass. Om to dager går påmeldingsfristen ut. Så hvorfor har ingen bibliotekarer tatt utfordringen så langt i år?

-Jeg tror ingen får høre at de ligner en hobbit…

Bibliotekar Gjertrud Øvland, du vant mesterskapet i 2012 og deltok i 2014. Hvor skummelt er det egentlig?

Deichmanske biblioteks Gjertrud Øvland vant NM i litteraturformidling, da det ble arrangert for første gang i 2012. Foto: Kristin Havstad, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

-Jeg vil ikke kalle det skummelt, men det er en opptreden som er annerledes enn det man gjør når man formidler for ei skoleklasse. Man får ikke mer enn tre minutter på seg, og det gjelder å holde tida, og det er kanskje det skumleste. Det er skikkelig kjedelig å bli stoppa midt i formidlingen fordi man har brukt for lang tid.

-Alle får tilbakemelding fra dommerne, men de har de to første årene vært ganske snille, og det tror jeg de er i år også. Jeg tror ingen får høre at de ligner en hobbit…

Kan du si litt mer om hvordan denne formidlingssituasjonen skiller seg fra å formidle foran en skoleklasse?

-Jeg har nervøs-følelser før jeg skal ha ei klasse, men ikke på samme måte som under NM. Skoleklasser har jeg ganske ofte, mens NM er mer høydtidelig. Det er mange andre som også er nervøse i NM, og det smitter over. Så må jeg innrømme at det jeg sier foran ei skoleklasse ikke er like godt forberedt, og mer improvisert. Jeg hadde rett og slett ikke rukket å forberede meg like mye for hver bok som jeg har gjort med tekstene før NM, når jeg skal snakke om tolv bøker.

-Barna gir dessuten tilbakemeldinger under formidlingen, de venter ikke til jeg er ferdig med å snakke.

Hvordan har du forberedt deg før deltakelse?

-Jeg har lest teksten jeg skal formidle. I 2014 var det et dikt som var teksten alle skulle formidle, og da leste jeg flere av diktene for å få bedre forståelse av teksten. Når jeg har gjort det, har jeg en følelse av hva jeg vil fortelle, og dette skriver jeg ned. Så tar jeg tiden og endrer teksten hvis det er behov for det. Jeg øver med stoppeklokke helt til jeg føler at jeg kan det.

I år er det foreløpig ingen bibliotekarer som har meldt seg på. Hva vil du si til kollegaer som vurderer om de skal slenge seg med?

-Kast dere rundt og meld dere på! Dette er ikke farlig, men tvertimot gøy. Du blir kjent med andre som liker å formidle og får se hvordan andre formidler tekster.

Det går fint an å bli med selv om man ikke føler seg komfortabel med å danse eller å rappe en tekst.

-Det går fint an å bli med selv om man ikke føler seg komfortabel med å danse eller å rappe en tekst. Vi som jobber i bibliotek er litt «hverdagsformidlere». Noen er veldig flinke til å lage litt «tjolahopp» i formidlinga, men det er ikke alle som rekker å planlegge dette i en travel bibliotekshverdag. Mange av mine kollegaer er strålende formidlere som jeg gjerne skulle sett på scenen den 24. september.

Hvilken tolkning av en tekst husker du best fra de tidligere mesterskapene? Og hvorfor?

-Jeg vil trekke fram finalebidraget til Hilde Eskild i 2014, som hun vant med. Hun begynte å snakke om Gabriel Scott, og gikk over til ei bok jeg dessverre ikke husker navnet på. Det var gjort veldig elegant og vakkert, og jeg var ikke overrasket da hun vant.

GunnarVilberg Gunnar Vilberg er formidlingsrådgiver ved fylkesbiblioteket i Akershus. Han er med i teamet som i år har arvet arrangøransvaret fra Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. Han vet mer om hva som skal til for å gå av med seieren.

Hvilke kriterier dømmer dommerne ut fra?

-Juryen ser på helheten i formidlingen. Blant annet scenisk fremtreden, originalitet, troverdighet, litterær opplevelse og evne til å skape leselyst. Det skal også kåres en publikumsfavoritt, så står du selv ikke på scenen, kan du heie fram din egen litteraturformidlingshelt.

-Vi vet at det finnes mange, mange superflinke og dedikerte formidlere i biblioteknorge. Vi må jobbe for å vekke konkurranseinstinktet!

Hvorfor vil dere arrangere dette?

-Vårt mål er at NM i litteraturformidling skal skape interesse og bevissthet om formidling av litteratur som et fag og som kunstform. Vi ønsker å sette fokus på bibliotek som en ledende formidlingsarena for litteratur. Vi i bibliotek driver med formidling hele tiden. Et NM kan skjerpe oss, vise hvor mange metoder for litteraturformidling som finnes og også være en feiring av oss selv og skape felleskap.

Så hvis alle forutsetninger for deltakelse ligger klare: Gode forbilder, snill jury, engasjert publikum og bibliotekstøtte fra gulv til tak, hva mangler?

I 2012 vant en bibliotekar, men foreløpig har ingen bibliotekarer meldt seg på i år. Er bibliotekformidlerne for beskjedne?

-Kanskje er vi det? Vi har i alle fall et rykte på oss for å være det. Men vi vet at det finnes mange, mange superflinke og dedikerte formidlere i biblioteknorge. Vi må jobbe for å vekke konkurranseinstinktet! Dette er en sjanse til å vise oss fram på en annen arena enn i bibliotekhverdagen og bli synlig for andre.