#hvorerboka – Fransk spenning i Moss

Slik overlevde jeg en klissvåt sommer på hytta.

Tekst: Astrid Werner/Foto: Charlie Day, Flickr/Omslag: Vidarforlaget og Librairie Arthéme Fayard

I voksen alder er dessverre ikke alle somre like solfylte som barndommens, og ofte husker man bedre dem med dårlig vær.

For noen år tilbake tilbragte jeg en av disse våte somrene på hytta og etter det ble mitt forhold til Jules Verne aldri det samme! Ikke bare regnet det, men det regnet kraftig og det fortsatte og fortsatte og fortsatte – kort sagt: Det tok aldri slutt.  Så hva gjør man inne i en gammel, ett-roms hytte som egentlig var tenkt som en midlertidig løsning og skulle vært revet, men som på tross av all sin enkelhet, likevel ble stående?

Regn og snorking

Man leser. Hytta hadde jo tross alt en bokhylle, og selv om utvalget var noe begrenset, fantes det jo noe der, blant annet Jules Vernes En verdensomseiling under havet. Disse dagene ble tilbragt med et lite vindu åpent, så vi kunne få føling med været ute og samtidig følge med i et stort vindu som ikke lot seg åpne, med utsikt mot Jeløya. Her kunne vi se hvordan regnet lagde mønstre i sjøen og gråværet hang lavt over Hurumlandet i sørvest. Ellers var det altså lesing som ble bedrevet. Jeg leste hver dag en del av Verdensomseilingen høyt for min samboer, og som om det skulle være et avtalt tegn, sovnet han etter ca. et kvarter. Dermed hører jeg fortsatt lyden av min egen stemme som leser blandet med lyden av regn og lett snorking, hver gang Jules Vernes bøker blir nevnt og En verdensomseiling under havet spesielt.

En mester i forkledning?

Heldigvis  hadde jeg vært forutseende nok til også å ta med meg bøker hjemmefra denne sommeren. En kort stund før ferien hadde jeg nemlig fått overta de tjue første bindene av den nyutgitte serien med Rocambole-bøker! Å lykke! Disse bøkene hadde jeg allerede et sterkt forhold til gjennom en far som stadig gjenfortalte utvalgte passasjer fra bøkene, med sitater som «men hvem kunne i den gamle, gråhårede kone gjenkjenne Rocambole?» – «Så var det da heller ikke ham!» og lignende.

Adel og prostituerte

I tillegg hadde jeg selv kjøpt gamle eksemplarer på loppemarked og elsket disse historiene fra det gamle Frankrike med intriger som involverte grever, jarler, prostituerte, velstående borgere og den alltid geniale Rocambole i en salig blanding. Den franske forfatteren  Pierre Alexis de Ponson du Terrail  skrev opprinnelig historiene om Rocambole som føljetonger for ukeblad, men de kom etter hvert i bokform og ble populære også på norsk. De ble aldri sett på som noe annet enn kiosklitteratur, men hadde mange lesere i sin tid, også i Norge.

Denne våte sommeren ble de sammen med Jules Verne min redning, fram til vi ikke orket flere dager i regn og satte nesa hjemover. Likevel, helt uten sjarm var denne ferien ikke. Om ikke annet fungerer regnvær fint som en unnskyldning for å sitte inne og lese, om man skulle trenge det.

I sommer har Deichman startet kampanjen #hvorerboka på sosiale medier. Alle som vil kan dele bilde av en bok de leser på ferie og fortelle hvor boka befinner seg. Litteraturbloggen publiserer derfor en miniserie om bøker vi forbinder med et spesielt sted.