Ibsen og den umulige kjærligheten

Hva var det Henrik Ibsen ønsket å si oss om destruktive kjærlighetsforhold?

Tekst: Sophie Barth/Foto: Ibsen malt av Nils Gude, 1891

I Ibsens stykker ender kjærligheten sjeldent helt godt. Ofte fører den til at karakterene oppnår en ny bevissthet eller en oppvåkning. Dette gjelder kvinner som menn. Likevel er trangen til å bryte løs fra et dårlig ekteskap eller et destruktivt kjærlighetsforhold ofte sterkest i Ibsens kvinneskikkelser, som Ella i John Gabriel Borkman og Maja i Når vi døde vågner.

Kvinner forderver

Banksjefen John Gabriel Borkman, i stykket med samme navn, sier han har blitt forrådt av advokat Hinkel på grunn av en kvinneskikkelse, men han ønsker ikke å gå nærmere inn på det. I stedet generaliserer han ved å uttale at kvinner forderver og forvansker livet for ”oss”. Vennen Vilhelm Foldal på sin side skriver i sitt sørgedikt om ”den sande kvinne”, i likhet med Ibsen selv som dyrket ”den rene kvinne” tidlig i sitt forfatterskap.

Tjuefire år etter bruddet med Ella dukker denne kvinnen igjen opp i Borkmans liv. Hun fremkaller følelser han hadde lagt fra seg, og det kommer også frem at han brøt med henne til fordel for en post som banksjef. Borkman unnskylder seg med at ”den tvingende nødvendighet var over mig”. Ella går dermed hardt ut mot ham og sier at han har begått en dødssynd, uten at Borkman klarer å forstå hva hun mener.

Ella (Laila Goody) og Borkman (Jan Sælid) i den aktuelle oppsetningen Borkman på Nationaltheatret. Foto: Øyvind Eide.

Fortidens skygge

Ibsen setter den umulige kjærligheten sentralt i de mellommenneskelige konfliktene: Borkman har uvitende ”drept” kjærlighetslivet til Ella. Han prøver å forstå henne gjennom den eneste måten han kan, og forklarer at dette skyldes en kjønnsspesifikk forskjell. Hun blir enig med ham i at for henne teller kun hennes ”hjertesak”, ettersom det er hjertet kvinner orienterer seg ut fra.  Selv om Ella har gått videre etter bruddet, forblir Borkman en skygge i hennes liv, og i forholdet mellom henne og advokat Hinkel.

Ella deler på mange måter samme skjebne som andre kvinner i Ibsens stykker. De får ikke frigjort seg fra fortiden, og har vanskelig for å oppnå den erkjennelsen de strever etter. Den kommer også trolig altfor sent, idet sømmene i ekteskapet revner opp.

…det ikke er nok med kjærligheten alene. Uten bevissthet og frihet fungerer den ikke.

Kunst og kjærlighet

Ibsens dramatiske epilog Når vi døde vågner, er et godt eksempel på dette: Rubek har viet sitt liv til verket Oppstandelsens dag og på grunn av dette også valgt kjærligheten til kunsten over ekteskapet. Han har et distansert forhold til sin hustru Maja, som også fra begynnelsen av stykket forstår at hun ikke kommer til å ta plassen til mesterverket. Det er ikke snakk om en aksept fra hennes side, men en forståelse for at han lagt sin sjel i arbeidet og ikke kommer til å kunne gjenskape noe slikt igjen.

Deres forhold har en egen dynamikk og en kommunikasjon som på sett og vis fungerer, men det ligger hele tiden noe uforløst mellom dem. Ekteskapet settes på prøve når Irene dukker opp igjen, og Rubek innser at kjærligheten til verket også tar fysisk form når han møter Irene. De spiller et intenst spill, der Irene i likhet med Ella sier at Rubek tok sjelen hennes da han lagde Oppstandelsens dag.

Natur og frihet

I denne gjenforeningen mellom Irene og Rubek, har Maja funnet sin egen vei og har gått bort fra kunsten (Rubek) og vender seg mot naturen (en bjørnejeger). Hun har gjennom denne prosessen fjernet seg helt fra den kjærligheten hun kunne gi Rubek, og som følge også oppnådd en bevissthet om seg selv som hun hadde fortrengt. Det er først her at Ibsen har gitt Maja det høyeste man kan oppnå: friheten.

Foto: R. Ovesen. Nasjonalbiblioteket.

Så hva er det egentlig Ibsen vil formidle gjennom karakterenes problematiske kjærlighetsliv? Det finnes ikke kun ett svar, men Når vi døde vågner viser likevel at det ikke er nok med kjærligheten alene. Uten bevissthet og frihet fungerer den ikke. Dette var også nærliggende i Ibsens eget liv, i likhet med Rubek var han også gift med kunsten. Han formidler kanskje med dette siste stykket at kunsten har ført også ham på avveier, og at han aldri kom til å leve sitt eget liv.

Ibsen og Skram

I september skal Merete Morken Andersen ta opp temaet kjærlighet, og hvordan Amalie Skram tolket Ibsens verk, på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka. Skram var sjelden nådig i sin kritikk, selv om de i begge sine forfatterskap hadde vært innom nokså liknende temaer.

Morken Andersen vil stille spørsmålet hva som kan ha vært årsaken til at Skram beveget seg fra ekstatisk offentlig beundring over Et dukkehjem og Gjengangere, til nærmest hatefullt ironiske kommentarer til symboldramene.

Ifølge Morken Andersen jobbet begge forfatterne intenst med å undersøke forholdet mellom menneskers indre og ytre verden. Til tross for flere fellestrekk mellom dem skrev Skram dette om stykket Vildanden i et brev 6. januar 1885:

”Fy for al ulykke, for en elendig bok han har skrevet. Den efterlader intetsomhelst indtryk!»

Ibsenfestivalen på Deichman

8.-25. september arrangerer Nationaltheatret Ibsenfestivalen. Deichmanske bibliotek er samarbeidspartner. Det betyr at du kan oppleve mange spennende arrangement hos oss! Sjekk ut disse:

Ibsenquiz: «Test dine Ibsen-skills!»

Tid: fredag 9. september kl.19.00

Sted: Deichmanske hovedbibliotek

Foredrag: «Henrik Ibsen, Amalie Skram og den umulige kjærligheten»

Tid:  tirsdag 20. september kl.19.00

Sted: Deichmanske bibliotek, Grünerløkka

Paneldebatt: «Ibsen og barndom»

Tid: torsdag 22. september kl.18.00

Sted: Deichmanske bibliotek, Grünerløkka

Se resten av Ibsenfestivalens spennende program her.