Bokhøsten 2016 – Disse ungdomsbøkene gleder jeg meg til

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe

Sommeren er oppskrytt. Det er jo høsten som gjelder! Denne høsten er jeg litt ekstra spent siden to av mine ungdomsfavoritter gir ut bøker. Lise Grimnes og Heidi Sævareid er begge tilbake, og jeg håper at minst én av dem blir nominert til Uprisen, ungdommens egen litteraturpris. Jeg har i tillegg valgt meg ut noen kommende utgivelser til som får det til å rykke litt ekstra i lesehjertet.

Daria Wilke: Narren 

Jeg må med hånden på hjertet innrømme at jeg aldri har lest en russisk ungdomsroman. Hvis ikke Tolstojs barne- og ungdomsskildringer kvalifiserer, og jeg tror kanskje ikke noe av Tolstoj
kvalifiserer som ungdomsroman. Mangschou har en ny serie de har kalt «Nærvær», som helt enkelt er oversatte romaner fra andre land. Foreløpig har de gitt ut arabiske Du, jente! av Fatima Sharafeddine, en bok jeg hadde store forhåpninger til som dessverre ikke ble innfridd. Denne russiske ungdomsromanen håper jeg har et plott som holder hele veien, samt en langt bedre oversettelse. Ifølge forlagets omtale handler Narren om fjorten år gamle Grisja som vokser opp i et dukketeater i Moskva. Jeg liker dukketeater, jeg liker Moskva og jeg liker kombinasjonen! Den vesle Russlandnerden i meg gleder seg med andre ord stort.

Lise Grimnes: Blodskraft

At jeg elsket Kaoshjerte av Lise Grimnes er ingen hemmelighet. Jeg var veldig usikker på om det kom en oppfølger eller ikke, så da jeg så at det faktisk kom ble jeg mildt sagt svært ivrig. Forlaget skriver at Blodskraft skal handle mye om Josef, bestevennen til vår alles favoritthulder Minja. Og jeg antar at Minja igjen må ta opp kampen mellom det gode og det onde. Hvis Blodskraft er bare halvparten så morsom og halvparten så velskrevet som Kaoshjerte, samt at forfatteren har ryddet opp i noen av de logiske bristene fra forrige bok, tipper jeg dette blir bra saker. Forfatteren er dessuten av typen som alltid svarer på mail med CAPS LOCK, hun innehar en type entusiasme som er misunnelsesverdig, så jeg tenker at Blodskraft har like mye overskudd som Kaoshjerte. Ingen, absolutt ingen, kan forvente å høre noe fra meg 18. oktober. Da sitter jeg nemlig bøyd over hulderfantasy.

Heidi Sævareid: Slagside 

Heidi Sævareid er en markant og original stemme innenfor ungdomslitteraturen i Norge. Romanene hennes fungerer like godt for voksne som for ungdom, og jeg synes hun skriver modig og presist. Dette er kanskje ikke bøker som når ut til massene, men de bør definitivt leses av flere. Sævareid er av den typen forfattere som gjør grundig research, og det merkes. I hennes forrige roman, Slipp Hold, skrev hun om suspension og ble selv hekta på å henge i kroker etter huden. Jepp, du leste riktig. Denne gangen har hun bodd i England og trent Krav Maga, og Slagside skal handle om en ung jente som flytter til Bristol og trener nettopp denne brutale kampsporten. Bøkene til Sævareid handler ofte om det å våge og å utfordre seg selv. Og jeg tror jeg faktisk blir bittelitt modigere av å lese dem.

Jessica Schiefauer: Når hundene kommer

Det er noe med de svenske forfatterne. De er liksom litt kulere, tør litt mer, er litt mer politiske. Når hundene kommer vant Augustprisen i 2015 for årets svenske barne- og ungdomsbok. Anmelderne beskriver romanen som brutal, vond, men også vakker. Det skal handle om kjærlighet, hevnkriminalitet og nynazisme. Jeg tenkte på #alfahann av Jan Tore Noreng da jeg leste om denne, ikke fordi Når hundene kommer handler om steroider og trening, men fordi det kan være så altfor lett å bikke over til den andre siden. At det ikke er så langt mellom fornuft og galskap. Det er når jeg leser bøker som dette at jeg tenker: Ja, det er virkelig krutt i litteraturen.

Sigbjørn Mostue: I morgen er alt mørkt: Når historien slutter

Ikke uventet gikk Uprisen i 2015 til I morgen er alt mørkt: Brages historie. Han var også nominert i år, og jeg får vel ikke akkurat hakeslepp hvis han blir nominert til neste år. Dystopien til Mostue er rå og knallhard, og bøkene fenger virkelig ungdommer. Det aller viktigste er jo at du som er ung finner noe som treffer. Dessuten må jeg nevne at tittelen for serien, I morgen er alt mørkt, er så deilig dyster og poetisk! Jeg gleder meg til tredje og siste del i trilogien, og ifølge forlaget skal Når historien slutter handle om forsøket på å opprette en ny sivilisasjon i Oslo etter den store epidemien. Kan det gå bra til slutt? Jeg tipper vel egentlig nei.

Rudyard Kipling: Kim 

Jeg har alltid vært uhorvelig glad i klassikere, og jeg blir alltid glad når en ny klassiker er oversatt til norsk. Enten på nytt eller for første gang. SolumBokvennen er flinke til å få klassikerne ut til folket, og her er det også mye som kan fenge barn og unge. For litt siden startet de prosjektet med å oversette alle Anne fra Bjørkely-bøkene, noe som ikke har blitt gjort tidligere. For å forstå samtidslitteraturen er det viktig å ha med seg de klassiske tekstene i bagasjen. Jeg ser svært mye fram imot å lese Kim av Rudyard Kipling, en ordentlig coming of age-historie om den irske gutten som vokser opp i India på slutten av 1800-tallet. Selv leste jeg Kiplings Jungelboken som barn, en fortelling som er så uendelig mye dystrere enn Disney-versjonen. Forfatteren er omstridt av en grunn, men det er vel også noe av det som gjør litteratur så spennende?

Linn Strømsborg: Du dør ikke

Dette er egentlig ikke en ungdomsbok, men jeg synes Strømsborgs bøker passer like godt for voksne som for unge lesere. Forfatteren har tidligere gitt ut Roskilde, Øya og Furuset og hun skriver svært gjenkjennelig om ungdoms- og brytningstid, om musikk og gutter og det å finne seg selv. Du dør ikke handler om Eva som litt ut av det blå får et panikkanfall på badet og som utvikler en kraftig dødsangst. Dette er ikke akkurat temaer som er nye for litteraturen, men det gjør dem ikke mindre viktige. I en tid hvor flere og flere unge sliter med angst og depresjon tenker jeg at alle slike utgivelser er viktige utgivelser.

Til slutt må det også nevnes at jeg ser fram imot flere oversettelser av den prisbelønte ungdomsbokforfatteren Meg Rosoff, og da kanskje spesielt There is No Dog hvor Gud som hormonell nittenåring er hovedpersonen. Jeg håper forlagene tør å satse på mer kvalitet i sine oversatte ungdomsromaner og mindre amerikansk oppgulp. Ta det som en utfordring!

God lesehøst.