Slik overlever du ungdomsskolen

Disse to forfatterne har nylig gitt ut bøker om ungdomstida. Vi ba dem til biblioteket for å dele sine erfaringer og gode råd. 

Tekst: Bodil Aga Aandstad/Foto: Jorun I. Husdal

Veien inn i ungdomstida har i år blitt skildret litterært av forfatterne Anders N. Kvammen og Heidi Furre. Vi møter dem en varm og klam dag i hovedstaden. Opp den lange trappen inn til Deichmanske hovedbibliotek kommer Heidi Furre. Der oppe står Anders N. Kvammen. Svette sensommerklemmer utveksles. De trenger ingen introduksjon, de har møttes før. Vi tar dem med på et av loftene på hovedbiblioteket. Foran skjulte arkiver får de servert litt kaffe og sjokolade.

-Det var litt irriterende i starten, at man alltid ble anmeldt samtidig, forteller Anders.

To bøker, samme tittel

Det var en heldig tilfeldighet at de ga ut bøker med nesten samme tittel omtrent samtidig, Ungdomsskulen av Furre og Ungdomsskolen av Kvammen. Plutselig ble de to utgivelsene, en ungdomsroman og en tegneserieroman fra ulike forlag, stående side om side i omtaler, bokhandler og artikler.

-Det var litt irriterende i starten, at man alltid ble anmeldt samtidig, forteller Anders mens han holder i den hvite koppen med sort kaffe. -Samtidig var det jo bra for oppmerksomheten. -Sjøl om man ikke føler seg så original, da, humrer Heidi. -Hehe, ja, istemmer Anders. –Det var det som var så teit. Plutselig var det noen som lurte på hvorfor alle var så opptatt av ungdomsskolen. Alle burde jo være opptatt av ungdomstida.

Mimring fra ungdomsskolen

Heidi ønsket å legge et glasslokk over ungdomstiden når hun skrev, og bare observere de tre årene på ungdomsskolen utenfra. For Anders ble det å beskrive ungdomstiden mer selvbiografisk. Han forteller om en tid som for ham var utrolig kjip. På ungdomsskolen ble livet hans satt på pause, og det tok tre år før han fant likesinnede – da på videregående.

-Jeg hadde en veldig fin barndom på barneskolen, sier han og fomler litt med kaffekoppen. -Men på ungdomsskolen var det for mitt vedkommende blandet, at jeg begynte på en skole med mange andre elever fra andre skoler. Plutselig hang jeg sammen med folk som allerede var vant til å gå på fester og drikke alkohol. Jeg var ikke der.

-Alle på ungdomsskolen føler seg utilpass. Jeg tror det er få som føler seg så veldig kule.

-Men alle føler seg utenfor, sier Heidi. -Kanskje til og med den som er mest innenfor. Det er jo egentlig en vanskelig rolle å ha. Alle på ungdomsskolen føler seg utilpass. Jeg tror det er få som føler seg så veldig kule. Til og med de som er kule.

Heidi forteller at hun var ukul, men hadde imidlertid gode venner. Anders tenker høyt om de store kontrastene i ungdomstiden. Klasserommet med dem som spiller rollespillkort, jenter som dater noen som er fem år eldre og blir hentet på motorsykkel etter skolen:

-Det følte jeg veldig på, at jeg følte meg så utrolig taper i forhold til alle dem som virket som de allerede levde så veldig spennende liv. Folk kom på mandag og fortalte hvor fulle de hadde vært og sånn. Og jeg bare skjønte ikke: «Jøss, driver de virkelig sånn?»

-Jeg hadde faktisk en type med motorsykkel, jeg…, skyter Heidi inn.

-Ja, du hadde det? 

Blir det bedre?

Anders forteller at han i de vanskelige årene på ungdomsskolen bevisst valgte ikke å gå med strømmen. Han ønsket å stå for det han selv ville. Selv om det var tøft, har han aldri angret på det.

-Og på den tiden sa alltid foreldrene mine, og andre personer jeg så opp til, at det blir bedre senere… Det kan selvfølgelig være bra når du går der også, det er ikke det. Men det de sa innfridde hundre prosent. Det var liksom sånn fra første skoledag på videregående, så var det helt…

-En ny verden, fullfører Heidi. 

-Ja, jeg fikk helt sjokk. Da jeg møtte den nye klassen kom folk bort, og sa “Hei, hva heter du?”, “Hva driver du med?” Jeg skjønte ikke helt. Hva skjer nå? Skal vi liksom… spenne bein, eller? Nei! Folk bare oppfører seg voksent med en gang. Det er noe med mentaliteten på ungdomsskolen.

-Jeg tenker på pappaen til Agnes i Fucking Åmål [ungdomsfilm fra 1998, red.anm.], når han sier “Jeg lover deg, det blir bedre om, (la oss si) tjue år.» Det er veldig vanskelig å være ungdom, og bare ligge der og tenke: “Ja, om tjue år, ja. Det gleder jeg meg til”, ler Heidi. -Men det er jo veldig bra, det Anders sier, om å stå for den du er.

Slik overlever du

Til dem som strever med å holde motet oppe gjennom ungdomsskolen er forfatternes tips å synke inn i hobbyer, musikk, bøker og film. Nesten alt av film og bøker støtter nemlig opp om dem som ikke føler seg helt innafor. Man må bare holde ut. Det er ikke tjue år til det blir bra. Kanskje bare tre. Etter det kan det være alt blir veldig mye bedre. Anders forteller at de som beskrev seg selv som nerder på ungdomsskolen er dem han synes er kulest nå. Ingen av dem rulte ungdomsskolen.

-Rulte skolen? spør Heidi.

-Ja, rula* liksom, sier Anders. -Det er jo kjipt å si overfor dem jeg gikk i klasse med. Men de jeg har kontakt med fra ungdomsskolen er jo dem som også var sære, som jeg fant noe til felles med.

-Jeg kan huske på ungdomsskolen at jeg sa til venninna mi at: «Jeg skjønner ikke, fordi i alle filmer så er de som ikke er kule dem som egentlig er de kule», forteller Heidi.

-Ja, nemlig, men det er sånn det egentlig er også! istemmer Anders.

*Som i eng. «to rule» (å regjere, herske, befinne seg øverst på rangstigen).