Hva gjør folk på biblioteket?

Bibliotekbrukerne låner færre bøker enn før. Så hva gjør de egentlig på biblioteket? Vi har spurt tre av dem.

Tekst og foto: Wera Birgitte Holst

Antallet besøkende som låner bøker og medier på norske bibliotek har gått ned med ti prosent siden 2005. Det viser en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2015. Vi har snakket med folk på Hovedbiblioteket for å finne ut hva de holder på med når de ikke står foran en utlånsautomat eller får hjelp av personalet.

Fant biblioteket på skattekartet

-I dag er vi på skattejakt, forteller pappa Tobias Liland.
-Vi laget skattekart hjemme og fulgte kartet. Da endte vi opp her, fortsetter han.
Det er lørdag formiddag. Tobias Liland på 34 år og Sondre Liland Rekdal på fire år har den nyoppussede barneavdelingen nesten helt for seg selv. De sitter ved et lite bord og tegner i dyp konsentrasjon.
-Den nye barneavdelingen er et fantastisk sted å sitte. Vi sitter her og drikker kaffe… eller jeg drikker kaffe, retter Tobias.

-I dag er vi på skattejakt, forteller pappa Tobias Liland.
-Vi laget skattekart hjemme og fulgte kartet. Da endte vi opp her, fortsetter han.

Pusler og leser

Tobias og Sondre bruker biblioteket til mer enn å drikke kaffe:
-Vi pleier å lese bøker, tegne, pusle og øve på å stave. Også har vi vært på barnekino, forteller Tobias Liland.
De to liker seg også på Folkeverkstedet, som blant annet har 3D-printer, loddestasjon, systasjon og storformatskriver. De bekrefter dermed inntrykket fra en rapport utført for storbybibliotekene i Norge i 2015: Brukerne benytter ofte mange ulike tjenester når de besøker hovedbiblioteket, og bruken er sammensatt. Om lag en tredjedel er «sosiale bibliotekbrukere». De ankommer flere sammen, benytter tjenester sammen med andre eller møter kjente.

Far og sønn låner sjelden bøker på biblioteket, men i dag kan det tenkes at de låner ei bok eller to: -Jeg har nettopp funnet igjen lånekortet mitt, forklarer pappa Tobias Liland (34) med Sondre Liland Rekdal (4) på fanget.

Bruker ofte biblioteket

Sondre på fire år representerer bibliotekets “superbrukere”. To tredeler av Norges barn og unge bruker nemlig folkebiblioteket i løpet av et år, viser undersøkelsen fra SSB.
-Sondre trives godt her, så han ble glad da jeg sa vi skulle på biblioteket, forteller Tobias.
Far og sønn besøker biblioteket mer enn ti ganger i året. Det har de til felles med 30 prosent av det totale antallet besøkende, eller tolv prosent av hele Norges befolkning.

Av Norges befolkning er det 31 prosent menn og 49 prosent kvinner som har besøkt biblioteket i løpet av et år.

Skyper

SSBs undersøkelse fra i fjor viser at det er flest kvinner som bruker bibliotekene. Av Norges befolkning er det 31 prosent menn og 49 prosent kvinner som har besøkt biblioteket i løpet av et år. Ei av kvinnene som har funnet veien til Hovedbiblioteket, er Prisca Nwosu. I voksenavdelingen for skjønnlitteratur har hun rigget seg til i en behagelig lenestol. 27-åringen sitter nesten alene, omgitt av bøker på mange språk. Hun har på seg høretelefoner, men det er ikke musikk som strømmer ut av dem. Prisca skal akkurat til å skype med kjæresten sin, som bor i Danmark.

Liker å snakke i biblioteket

Prisca som kom til Norge fra Nigeria for tolv år siden, jobber som servitør på hotell. Hun bruker biblioteket omkring tre ganger i året, altså litt sjeldnere enn Tobias og Sondre Liland.
-Men det er bare to uker siden sist jeg var her, legger hun til.

-I London har de åpningstider til klokka ti på kvelden, sier Prisca Nwosu (27), som liker seg i store bibliotek.

Selv bor Prisca på Hauketo, men hun foretrekker å bruke Hovedbiblioteket i sentrum.
-Jeg liker at biblioteket er stort. Og så synes jeg det er fint at man kan snakke her, understreker hun.
-Er det noe du savner her?
-Det må være et sted å kjøpe varm mat og kaffe, sier Prisca, som blir litt lettet når hun får høre at det finnes en kaffeautomat i vestibylen.

-Jeg liker at biblioteket er stort. Og så synes jeg det er fint at man kan snakke her, understreker Prisca Nwosu.

Lite tid til å lese

Prisca Nwosu kommer til biblioteket for å bruke gratis internett og låne bøker. Den siste boka hun lånte handlet om musikkteori og “black music”. Den fikk hun anbefalt av en bibliotekar på musikkavdelingen.
-Der har de skikkelige musikkbøker, mener Prisca. Selv synger hun gospel og har sunget på scenen.
-Jeg låner stort sett bøker om musikk, sier Nwosu. Men i likhet med Tobias Liland innrømmer hun at hun ikke låner bøker ofte.
-Egentlig har jeg ikke tid til å lese, sier hun.

Litt lesehest

Så hvor blir det av lesehestene på biblioteket? Er de en utdøende rase? En av lånerne på skjønnlitterær avdeling, Finn Røsland, kan heldigvis avkrefte det.
-Jeg er nok litt mer lesehest enn gjennomsnittet, medgir Røsland.
38-åringen er på jakt etter boka Inn i tomheten, av Samar Yazbek som en av hans kolleger har oversatt. Røsland jobber som TV-tekster. Han bor i Bergen, men stikker ofte innom Hovedbiblioteket når han er i Oslo.
-Jeg låner bøker når jeg mangler lesestoff på toget, for eksempel. Jeg kan jo levere bøkene i Bergen, sier Røsland som frekventerer biblioteket i Bergen mer enn ti ganger i året.

Finn Røsland (38) anbefaler den samiske forfatteren Valkepää som har vunnet Nordisk råds litteraturpris.

Glad i science fiction

42 prosent av bibliotekets brukere låner bøker eller andre medier når de er på biblioteket, viser undersøkelsen fra SSB. Det gjør også Finn Røsland.
-Jeg er stort sett ute etter bøker, og synes bibliotekene har et veldig bra tilbud. De ansatte er også behjelpelige med å skaffe det de ikke har, påpeker låneren. Røsland låner omkring tjue bøker i året. Den forrige boka lånte han i Karasjok. Det var Helsing frå sameland, skrevet av den samiske forfatteren Valkepää. 38-åringen har ellers en forkjærlighet for science fiction-sjangeren. Favoritten er den avdøde forfatteren Iain M. Banks.
-Jeg liker science fiction-bøker fordi de kan fortelle oss noe om samfunnet vi lever i, men i en annen setting. Bøkene kritiserer ofte vår samtid politisk på en indirekte måte, forklarer han.

Mer enn bøker

Bergenseren bruker også biblioteket til mer enn å låne bøker.
-Av og til leser jeg egne bøker, eller tar med jobben min på biblioteket. Hvis jeg må vente på noen, er biblioteket et fint sted å sitte, sier han.
Han er ikke alene om det. Rapporten om storbybibliotekene viser at 22 prosent av brukerne studerer eller arbeider i biblioteket, og at 15 prosent sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester.
-Jeg håper de har gode stoler oppe! Det har de i Bergen. Jeg liker sitteplasser der jeg kan lese og tenke, avslutter Røsland før han går opp for å finne boka han leter etter i fagavdelingen.

-Jeg håper de har gode stoler oppe! Det har de i Bergen. Jeg liker sitteplasser der jeg kan lese og tenke.

Viktig med bibliotek

I barneavdelingen har Tobias Liland satt seg med Sondre på fanget. De to blar i bildeboka Mine to oldemødre.
-Det er fint å ha en sosial samlingsplass som er gratis for alle, og en plass til å lese og studere, konstaterer Tobias.
I likhet med han er det mange som mener at bibliotek er viktig i samfunnet, uansett om de er ute etter bøker eller andre opplevelser. Halvparten av befolkningen mener det er svært viktig å ha et godt folkebibliotek i kommunen, viser SSB-undersøkelsen. Bare én av ti mener at dette ikke er viktig.
Det eneste Tobias savner på Hovedbiblioteket er en kantine. Fra Sondre kommer det også et hjertesukk:
-Vi har ikke funnet noen skatter, utbryter fireåringen, som kanskje forestilte seg mer enn åndelig gull i enden av skattekartet.

Her kan du lese de to bibliotekundersøkelsene:

Undersøkelse om bibliotekbruk 2015 – SSB

Brukeratferd i norske storbybibliotek