Påskekrimmens opprinnelse

Visste du at påskekrim er et særnorsk fenomen? 

Tekst: Siri Johnsrød Traneid/Foto: Faksimile fra Aftenposten 23. mars 1923, Bokvennen, Gyldendal

Tradisjon siden 1923
Det er påske, og tv-kanaler, melkekartonger og bokhandlere pusher krim. Det særnorske fenomenet påskekrim henger igjen etter en vellykket reklamekampanje for kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt. Boken ble skrevet av Nordahl Grieg og Niels Lie under pseudonymet Jonathan Jerv. Den ble utgitt i påsken 1923, i og med at handlingen var lagt til påsken, og det ble satset stort på markedsføring i aviser. En annonse for boken ble blant annet strategisk plassert på forsiden til Aftenposten (se faksimile på toppen), og ble en form for datidens «fake news». Etter at annonsen hadde stått på trykk, ble både Aftenposten og NSB nedringt av bekymrede nordmenn som ikke la merke til at det med liten skrift i høyre hjørne sto: «Pris 2 kroner, Gyldendal.»

En annonse for boken ble blant annet strategisk plassert på forsiden til Aftenposten, og ble en form for datidens «fake news».

Populær bok og film
Bergenstoget plyndret i natt handler om et ran som skjer ombord på Bergensbanen utført av reklamemannen Tom natt til første april. Det hele er en spøk som skal skape publisitet for Bergensbanen, gi Tom fast stilling som reklamesjef ved jernbanen og imponere den vakre Grete. I 1928 ble det laget en stumfilm av boken med datidens store filmstjerner Paul Richter og Aud Egede-Nissen i hovedrollene.

Påsketradisjon
Etter dette vokste det sakte, men sikkert frem en påskekrimtradisjon i Norge. Forlagene forsto at det var penger å tjene på å markedsføre og gi ut både norske og oversatte krimbøker rett før påskehøytiden. Fremdeles kan det være et kommersielt sjakktrekk å utgi en kriminalroman rett før påske, slik for eksempel Jo Nesbø har gjort i år med Tørst. Når leseglade nordmenn er i «påskemodus» bruker de både penger og lånekort for å få tak i årets mest spennende kriminalroman som de kan kose seg med sammen med kvikk lunsj og appelsiner.

Hvorfor fenger krim?
Kriminalromaner gir leseren en mulighet til å oppleve miljøer som han eller hun som regel ikke vanker i. Det kan være alt fra narkotikamiljøer og gjenggrupperinger til lokalitetene rundt politietterforskere som ofte blir pustet i nakken av døden. Gjennom kriminalromaner kan leseren stifte bekjentskap til og bli med fiktive politietterforskere som Harry Hole, William Wisting, Anton Brekke og Erlendur Sveinsson på jobb. De beste bøkene innenfor sjangeren er gjerne så spennende at man blir sittende å lese helt til man har fått vite løsningen på mysteriet i boken. Noen ganger greier man å finne løsningen av gåten på egen hånd, mens andre ganger blir man overrasket over sluttresultatet.

Oppnår katarsis
I motsetning til i det virkelige livet gir kriminalromaner som oftest klare svar på hvem som er skyldig, hvorfor lovbruddet er begått og hvordan det er skjedd. Dette gir leseren en form for det Aristoteles kaller for katarsis. Begrepet betyr «renselse», og går ut på at man som tilskuer, eller i dette tilfellet leser, får utløsning for vonde følelser gjennom teater, film eller bok. 

Hva sier krimeksperten?
Vi har tatt en kjapp prat med Norges fremste ekspert på kriminallitteratur, Nils Nordberg (siste bok: Mørkets gjerninger (2016)), for å finne ut mer om sammenhengen rundt påske og kriminallitteratur. Nordberg mener at tid er en av hovedgrunnene til at kriminallitteratur er synonymt med påske. I motsetning til andre land er det i Norge nokså vanlig å ta en lengre påskeferie, og det er tradisjon å reise bort fra hjemmet. Flere reiser ut av byen og opp på fjellet hvor de har god tid til å slappe av og gjøre slikt som man ikke alltid får tid til i en hektisk hverdag, som å lese bøker. Krimbøker, som gjerne kombinerer det å være lettleste med spenningsmomenter som gjør det vanskelig å legge boken fra seg, blir derfor viktige i påskens helligdager. Krimentusiasten er ikke i tvil: Det blir ikke en ordentlig norsk påske uten krim.

Vi har skrevet om påskekrim på Litteraturbloggen tidligere her og her.

God påske fra Litteraturbloggen!