Islandsk superstjerne til Future Library
Forfatter Sjón fant lykken i en e-post
Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe/ Foto: Tiden forlag/ Omslag: Tiden forlag og Sceptre
Read the English translation further down.
Sjón kommer fra den vakre og ville øya Island. Med sitt mangeårige samarbeid med musikeren Björk og sine prisbelønnede bøker er han svært godt kjent i både inn- og utland. Sjón er et renessansemenneske med sine mange anerkjente prosjekter innenfor de fleste kunstsjangre og er virkelig en forfatter utenom det vanlige. Med Skugga-Baldur vant han Nordisk råds litteraturpris i 2005, og denne våren kommer Mánasteinn (Moonstone på engelsk) på norsk. Future Library, 2000-tallets vakreste kunstprosjekt av Katie Paterson, har kapret Sjón dette året, og 2. juni kommer han til Deichmanske hovedbibliotek for samtale og overrekkelse av det hemmelige manuskriptet sitt.
Dette er Future Library:
1000 trær er plantet i Nordmarka like utenfor Oslo. Disse trærne skal bli papir til hundre tekster av hundre forfattere som hvert sitt år skriver hvert sitt bidrag. Ingen får lese disse bøkene før i 2114, men du kan besøke manuskriptene i et spesialdesignet rom i det nye hovedbiblioteket i Bjørvika når det står klart i 2019. Se https://www.futurelibrary.no/
Litteraturbloggen har i forbindelse med den nært forestående overrekkelsen tatt en prat med Sjón om fremtidsbiblioteket. Du kan lese intervjuet på både norsk og engelsk her:
Aller først, gratulerer så mye med å være Future Library-forfatter nummer tre, som følger i fotsporene til Margaret Atwood og David Mitchell. Hva tenkte du rundt dette prosjektet da du hørte om det for første gang?
Tusen takk! Jeg deltok på litteraturfestivalen i Louisiana i Danmark da jeg, i likhet med flere andre forfattere som var til stede, ble direkte kontaktet av Katie Paterson som, så vidt jeg forsto, var der for å gjøre oss oppmerksom på hennes nye kunstprosjekt. Hun distribuerte informasjon om Future Library og e-postadressen sin slik at vi fikk muligheten til å lese om prosjektet i ro og mak. Hjemme igjen på Island sjekket jeg ut Katies nettside og oppdaget all den fantastiske kunsten hennes som utforsker tid, rom og mennesket. Jeg opplevde et umiddelbart slektskap mellom hennes kunstverk og mine egne. Jeg skrev deretter en e-post til henne og uttrykte min interesse for å delta i Future Library-prosjektet hvis hun følte at jeg var rett person for det. Ikke lenge etter ble den første forfatteren annonsert og deretter den neste. Jeg må innrømme at jeg nok følte meg litt misunnelig på Margaret Atwood og David Mitchell, og jeg håpet at min tid ville komme. Future Library er en helt enestående mulighet til å få jobbe med det som er selve kreativitetens essens. Da jeg fikk en e-post med en invitasjon fra Katie i oktober, var jeg en lykkelig mann.
Future Library-prosjektet rører ved så mange temaer som jeg liker å utforske selv.
Hvorfor ønsket du å bidra?
Future Library-prosjektet rører ved så mange temaer som jeg liker å utforske selv, tid og rom, forholdet mellom mennesket og naturen, overlevelsen av historiene og språkene, ånd og materie, og ikke minst samarbeidet mellom ulike kunstformer.
Hva kan fremtiden forvente av ditt bidrag?
Et testamente over hvordan det var å være i live i år 2017. Jeg verken kan eller burde si noe mer, men forhåpentligvis vil selve teksten fortelle leseren litt mer enn det.
Du er en erfaren forfatter og kunstner og du har jobbet med mange interessante prosjekter. På hvilken måte er dette annerledes enn dine tidligere prosjekter? Hvis vi kan anta at Future Library er en annerledes opplevelse, vel å merke.
Dette befatter seg med konseptet tid på en langt mer nådeløs måte enn noe annet prosjekt jeg har jobbet med. Jeg fokuserer ikke på hvorvidt teksten vil tåle tidens tann eller ei. Jeg skriver så godt jeg kan. Om teksten fungerer her og nå, da håper jeg den kan vinne gjenklang hos folk i tider som kommer også. Men Future Library tvinger deg ikke bare til å tenke på, eller til forsøksvis å la være å tenke på, leserne som venter på teksten din i en tid hvor du selv ikke fins lenger, men det nekter deg også den umiddelbare responsen fra dine nålevende lesere. Det gjør forfatteren smertelig klar over enkelte aspekt ved skrivekunsten som han eller hun vanligvis ikke ville ønsket å tenke på.
Jeg løper rundt på en metaforisk eng. Det er en imaginær ås foran meg, og jeg prøver å kalkulere hvor høyt jeg må hoppe for å komme over.
I pressemeldingen snakker du om spill og lek, og betydningen av lek i kulturen: «Et spill er en invitasjon til å spille mot eller med en viss gruppe mennesker, hvor man går med på visse regler som gjør det mulig for spillerne å bevege seg innenfor et definert område, i et definert tidsrom, med visse begrensninger og et løfte om nok frihet til å gjøre spillet til sitt eget.» Jeg synes dette er en så interessant og nydelig vinkling på Future Library, og du skriver også at du ser fram til å begynne å leke. Mitt spørsmål til deg er derfor: Har du begynt å leke, og er spillet du har foran deg vanskeligere enn du forventet? Har reglene endret seg noe på veien?
Det er et utfordrende spill. Jeg løper rundt på en metaforisk eng. Det er en imaginær ås foran meg, og jeg prøver å kalkulere hvor høyt jeg må hoppe for å komme over. Etter åsen er det kanskje en snødekt bakke. Kan hende forventer hjernen min at jeg skal lage en snøfugl av snøen eller smelte den med pusten min til det blir en innsjø jeg kan svømme over. Reglene er klare og strenge, men siden jeg ikke får spille helt til siste slutt, vil jeg aldri få vite om jeg har greid å tøye reglene til min fordel, noe som selvsagt er målet.
Du nevner også i pressemeldingen dine erfaringer med Medusa i Reykjavik. For våre nye norske lesere som kanskje ikke kjenner deg så godt som forfatter: Hva var Medusa og hva slags innvirkning har Medusa hatt på din skriving?
Medusa var et lite kollektiv med poeter, artister og musikere som eksisterte i Reykjavik fra 1979 til 1986. Vi var alle betatt av surrealismen, punken og den mer ekstreme formen av 1900-tallets avant-garde-bevegelser. På samme tid hegnet vi om skattene til islandsk folklore og outsider-kulturen. Vi oppfostret hverandre til å bli kreative og tenkende mennesker, og jeg er glad for å se at gruppens påvirkningskraft ikke bare har blitt værende hos meg i min skriving, men at jeg også kan se den i mye annen islandsk kultur. Det jeg så for meg var å male en alternativ virkelighet, som ved hjelp av poesi (visuell, verbal og voldsom) ville bryte med det autoritære, frigjøre mennesket og samtidig overgi det til seg selv. Eller, det var i hvert fall hva jeg innbilte meg selv da jeg var 17 år.
Nysgjerrig på Future Library og den islandske multikunstneren? Bli med ut i skogen for å overvære seremonien fredag 2. juni du også! Deretter blir det samtale og musikalske innslag på Hovedbiblioteket kl. 16.00.
*
Sjón found happiness in an e-mail
The beautiful island that is Iceland is the birthplace of author Sjón. He is a world known artist who has collaborated with Björk among others and is an award-winning writer. Sjón is a renaissance man in every sense of the word. In 2005 he won the Nordic Council’s Literary Price for The Blue Fox, and Moonstone is this spring being translated into Norwegian. Future Library, the most beautiful piece of art this century by Katie Paterson, has luckily managed to engage the Icelandic author this year and on June 2nd Sjón will visit Oslo and hand over his secret manuscript in the forest.
Read more about Future Library here.
I felt immidiate kinship between her works and mine.
First of all, congratulations being the third Future Library-writer, following in the footsteps of Margaret Atwood and David Mitchell! What were your thoughts on the project when you first heard about it?
Thank you! I was at the Lousiana literature festival in Denmark when I, like many others of the authors present, was approached by Katie Paterson who to my best knowledge was there only to alert us to her new project. She distributed basic information about The Future Library and her email address so we could check it out in our own time. When I was back home in Iceland I looked up Katie’s website and saw not only all the amazing art she has made as an exploration of time and space and man between. I felt immidiate kinship between her works and mine. I wrote her an email and expressed my interest in taking part in the project if she felt I was right for it. Soon after this the first author to contribute to the library was announced and then some months later the second one. I admit feeling envious towards Margaret Atwood and David Mitchell and hoping my time would come. The project is such a unique opportunity to deal with the essence of creativity. And when my turn came last October with an emailed invitation from Katie I was one happy man.
Why did you want to participate?
The Future Library is a project that touches upon so many things I enjoy grappling with, time and space, the relationship between human and nature, the survival of stories and language, mind and matter, and last but not least collaboration across artforms.
What can the future expect from your piece?
A testament of how it was to be alive in the year 2017. I can’t and shouldn’t tell more but hopefully the piece itself can and will tell the readers a bit more than that.
You are such an experienced writer and artist, and you have done so many interesting projects, but how is working with Future Library different from working with other projects? Boldly assuming Future Library is a different experience.
It deals with time in a more merciless way than most projects I have worked on. Usually I do not think if a particular piece of writing will stand the test of time, I simply write it as well as I can and hope that if it works in the here and now it might also resonate with people in the years to come. But The Future Library doesn’t only force you to think – or force you to try not to think — about the readers who wait for your piece in times where you have perished it also denies you the instant response of your contemporaries. So, it makes the author sharply aware of some of the elements of the art of writing he or she usually would avoid thinking about.
A game is an invitation to play against or with a number of people, accepting a set of rules that allows the players to move in a marked out space, over a given time, with certain restrictions and a promise of enough freedom to make it their own.
In the press release you talk about game and play, and the importance of games in culture: “A game is an invitation to play against or with a number of people, accepting a set of rules that allows the players to move in a marked out space, over a given time, with certain restrictions and a promise of enough freedom to make it their own.” I think this is such an interesting and beautiful take on Future Library and you also write that you look forward to start playing. So, my question to you is, have you started playing and is the game different from what you expected? Have the rules changed in any way?
It is tough game. I am on the metaphorical field and running. There is an imagined hill ahead of me and I am calculating how high I must jump. After the hill there might be a snowy ground. Maybe my mind expects me to make a snow-bird from the snow or to melt it all with my breath until it becomes a lake I must swim over. The rules are clear and strict but as I will not be there for the end-game I will never know if I have managed to bend them in my favour, which is the goal, of course.
There is an imagined hill ahead of me and I am calculating how high I must jump.
You also mention your experiences with Medusa in Reykjavik. For our new readers in Norway who perhaps do not know you that well as a writer, what was Medusa and what kind of importance does Medusa have on your writing?
Medusa was a small collective of poets, artists and musicians that existed in Reykjavik from 1979 to 1986. We were all infatuated with surrealism, punk and the more extreme forms of the 20th century’s avant-garde movements at the same time we mined the treasures of Icelandic folklore and outsider culture. We brought each other up as creative and thinking people and I am glad to say that the group’s influence hasn’t only stayed with me in my writing but can be seen in many fields of Icelandic culture. The idea was to bring on a dreamed reality that through poetry (visual, verbal, violent) would defy authority and liberate the human being from itself and to itself. Or that is how I imagine myself thinking when I was 17 years old.
Want to know more? Join us in the forest on June 2nd! There will also be an event at Oslo Public Library afterwards with the author himself.
3 kommentarer til “Islandsk superstjerne til Future Library”
Det er stengt for kommentarer.