Sagaøya som aldri slipper tak

Agnar Bang Haagensen fikk servert krim, vær-testikler og islandsk brennevin på biblioteket i Reykjavik. Hvert år drar han tilbake for å få mer.

Tekst og foto: Wera Birgitte Holst

I forbindelse med Future Library og selebert besøk fra den islandske forfatteren Sjón, dykker vi dypere inn i Island på litteraturbloggen denne uken. Hovedbibliotekets egen Agnar Bang Haagensen snakker i dag om sine erfaringer fra biblioteket i Reykjavik. Agnar arbeidet der fire måneder i 1995, men snakker fortsatt varmt om opplevelsen. Det skulle vise seg at sagaøya aldri helt har sluppet taket på herr Bang Haagensen.

Stemningsfull ankomst
Det var på et møte mellom nordiske biblioteksjefer at det kom et forslag om utveksling mellom nordiske land. En nordmann skulle jobbe et halvt år på biblioteket i Reykjavik og en islender skulle komme til Oslo. Valget falt på Agnar Bang Haagensen, som har vært ansatt på Hovedbiblioteket siden 1980. Den 30. desember 1995 ankom han sagaøya.
-Det var veldig spesielt å lande. Jeg tok flybussen til Reykjavik, og la merke til pynten med lys i vinduer og på alle gravsteinene: Bittesmå lyspærer i forskjellige farger rødt, blått, grønt og gult. Og så var det helt hvitt med snø. Det var så stemningsfullt, sier Agnar om ankomsten til Reykjavik.

Biblioteket i Reykjavik lå den gangen i et gammelt herskapshus, med en stor trapp opp til andre etasje.

Årsavgift for lånekort
Biblioteket i Reykjavik lå den gangen i et gammelt herskapshus, med en stor trapp opp til andre etasje.
-Det var litt mer intimt enn her, minnes Agnar Bang Haagensen.
Han stod i skranken og tok imot publikum, ordnet med purregebyrer og lånekort. På Island kostet det 100 kroner i året å ha lånekort. DVD-er kostet 10 kroner for voksne og 5 kroner for barn. Her i Norge er alt gratis, sier den engasjerte biblioteksarbeideren, som nå er blitt fagansvarlig for logistikk på Hovedbiblioteket.

Svartedaudir-shots på biblioteket
På biblioteket fikk Agnar bokstavelig talt smaken av islandsk kultur. Den besto av ikke mindre enn vær-testikler, råtten hai og det islandske brennevinet Svartadaudir.
Hele seansen foregikk i andre etasje på biblioteket. Fra slutten av januar til midten av februar feirer islendingene nemlig Thorrablot. For første gang feiret de Thorrablot på biblioteket, til ære for Agnar.
-De ville at jeg skulle få innblikk i tradisjonen, forklarer Agnar.
På denne offerfesten for Tor spiser islenderne Thorramat. Det er tradisjonell mat som har vært røkt eller har gjennomgått ymse forråtnelsesprosesser.
-Vi spiste Hakárl, en slags Håkjærring eller haikjøtt, samt værtestikler og sauehode. Håkjærringa lukta stramt, en blanding av ammoniakk og neglelakkfjerner. Og den måtte tygges som tyggegummi.
Det råtne haikjøttet er nærmest en nasjonalrett i Island. Heldigvis fikk Agnar noe å skylle den ned med: Shotglass med det islandske brennevinet Svartadaudir.

Håkjærringa lukta stramt, en blanding av ammoniakk og neglelakkfjerner.

Litterær utveksling
Agnar fikk selvsagt også et innblikk i den litterære kulturen på Island.
-I forhold til folketallet på Island har de nok flere forfattere enn her. Det gis ut mer bøker. På biblioteket var det veldig mye skjønnlitteratur, forteller Agnar.
Han fikk i oppgave å anbefalte norsk litteratur på personalmøtene, hvor de ansatte presenterte bøker.
-Folk lånte omtrent like mye utenlandsk litteratur som her, tror Agnar.
Selv er Agnar glad i islandsk krim:
-Jeg leser endel av Indridason, mange av hans bøker er oversatt til norsk.
Han har også prøvd å lese Laxness (den islandske nobelprisvinneren, red.anm.) på originalspråket, men måtte gi opp.
-Språket var litt gammeldags, synes Agnar.

Agnar Bang Haagensen er fan av islandsk krim og fotball.

Pugget navn forgjeves
I det hele tatt skulle livet på et islandsk bibliotek by på språklige utfordringer for nordmannen:
Da han fikk vite at en kvinne ved navn Sigthrodur skulle vise han rundt i biblioteket første dag, gikk han grundig til verks.
-Jeg satt hjemme og øvde meg hele kvelden på å si det navnet. Men mange islendinger har kjælenavn, og dagen etter fikk jeg vite at jeg bare kunne kalle henne Dua. Alle gjorde det!
Språket lærte Agnar seg etter hvert ved å se på Dagsrevyens oversikt og høre på islandske CD-er med visesang og pop mens han leste sangtekstene.

Thorrablot var den største opplevelsen jeg hadde på Island.

Ga mersmak
Nå hører Agnar Bang Haagensen på islandsk nettradio for å varme opp til sine årlige turer til Island.
Han er der to ganger i året. Neste gang blir i september, på fårikåltreff. Og vær-testikler, råtten hai og Svartadaudir ga tydeligvis mersmak for Agnar. Han må tilbake hvert år for å få mer.
-Thorrablot var den største opplevelsen jeg hadde på Island, og jeg blir invitert hvert eneste år. Det er kjempegøy! avslutter Island-entusiasten.

Nysgjerrig på islandsk litteratur? Bli med ut i nordmarka 2. juni for å overvære overrekkelsen av Sjóns manuskript til framtidsbiblioteket og opplev deretter den islandske forfatteren på Deichmanske hovedbibliotek i samtale med Rob Young. Les også vårt intervju med Sjón.