Vi blir med kronprinsessen hjem

Årets litteraturtog med H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit følger i år Sørlandsbanen fra Asker til Kristiansand, eller fra hjemme til hjem, i kronprinsessens tilfelle. Med et tettpakket litterært program og mange høydepunkter er det bare å henge på.

Tekst og foto: Ranveig Stende Johnsen

Temaet for årets litteraturtog med H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit er «hjem». Et kanskje opplagt valg med tanke på reiseruta som starter i Asker, kronprinsessens nåværende hjemsted, og avsluttes i hjembyen hennes, Kristiansand. Men ordet hjem får stadig flere betydninger underveis på litteraturtoget. På veien går turen innom en rekke folkebiblioteker, der forfattere og forventningsfulle barn, bibliotekarer og ordførere venter. Deichmanske bibliotek har levert bøker til togets bibliotekvogn, og har dessuten bidratt med en rekke lesetips til alle som besøker vogna.

Litteraturen er også et hjem, fortsetter kronprinsessen. Et sted hvor man kan trekke seg tilbake og bli bedre kjent med seg selv.

I åpningstalen sin i Asker snakker kronprinsessen varmt om folkebibliotekene. For biblioteket er også et slags hjem, sier hun, det er et sted vi kan være den vi er, uten å måtte behøve å prestere noe (med mindre man er bibliotekar da, selvsagt). Og er det noen som helt sikkert får kjenne på forskjellen mellom borte og hjemme, mellom det å måtte prestere foran folk, og det å slappe innenfor hjemmets trygge rammer, så må det være nettopp kronprinsessen. Dermed blir det å kalle folkebiblioteket for hjem et stort kompliment til oss bibliotekfolk.

Litteraturen er også et hjem, fortsetter kronprinsessen. Et sted hvor man kan trekke seg tilbake og bli bedre kjent med seg selv. Det er en vakker tanke. For dersom man er så heldig at man evner å kjenne seg hjemme i litteraturen, at man klarer å gå så opp i en bok og bli i den, ja da skal man aldri måtte føle seg hjemløs eller ha hjemlengsel igjen. Og nettopp et slikt forhold virker det som Kronprinsesse Mette-Marit faktisk har til litteraturen hun snakker om.

Over: Fra bibliotekvogna.

Tett program

Det litterære programmet forholder seg også i stor grad til tematikken hjem. I Asker bibliotek holder Alfred Fidjestøl et fornøyelig foredrag om Hulda og Arne Garborg og kretsen rundt dem på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han forteller om deres opp- og nedturer i den nye nynorskens navn, og om disse kunstnernes store menneskelige ressurser og samtidig skralle helse  – av både fysisk og psykisk art. Fidjestøl får kronprinsessen til å le høyt flere ganger, ja det eneste alvorlige fjeset jeg ser i publikum på dette tidspunktet er kronprinsessens sikkerhetsvakt. Alfred Fidjestøl burde herved fungere som «fluffer» for nynorskundervisningen på alle norske skoler som sliter med motivasjonen rundt den slags!

Fidjestøl får kronprinsessen til å le høyt flere ganger, ja det eneste alvorlige fjeset jeg ser i publikum på dette tidspunktet er kronprinsessens sikkerhetsvakt.

Når toget forlater Asker stasjon, høljeregner det. Imens toget tøffer avgårde mot Bø, får jeg en prat med forfatter Maja Lunde, som skal bokbades av selveste kronprinsessen ved neste stop. Hun forteller meg litt om sin nye bok, som treffende nok skal handle om vann og vannets kretsløp. Boka blir en slags selvstendig oppfølger til Bienes historie fra 2015. Hun forteller også om skrekken forbundet med å skrive andreboka (for voksne, riktignok),  som etter planen skal komme ut i oktober. Det er bare å begynne å glede seg folkens, selv om Maja gruer seg litt.

Over: Maja Lunde tar litteraturtoget.

Bokbad med unge diktere

Vi ankommer Bø stasjon til korpsmusikk og barn i gjennomsiktige regnfrakker over uniformene og bunadene. Kronprinsessen forlater toget sammen med hele pressekorpset, mens jeg blir igjen og tar en prat med forfatterne Ylva Ambrosia Wærenskjold og Ingvild Lothe, som begge har utgitt diktsamlinger i 2016, og som for anledningen har blitt invitert til et opplegg med elever fra Bø videregående skole i bibliotekvogna. Samtalene dreier seg om hvordan de to arbeider med skrivingen sin, og begge leser fra bøkene sine. Midt i praten braser en stor mann med duggete briller inn i vogna og spør med rungende røst om «detta er toget tel Oslo?». Nei dette toget er på vei hjem til Kristiansand, for tenk!

Over: Wærenskjold og Lothe

Toget fortsetter til Gjerstad, og ved stedets bittelille bibliotek snakker kronprinsessa igjen varmt om biblioteket som institusjon. Nei ikke som institusjon, som hjem. Hun forteller at det er bibliotekene hun liker best å besøke under slike reiser, fordi det er her folk liker å komme. Det er hit folk kommer som de er, legger jeg til, i tankene riktignok. Og det er ikke så rart at biblioteket er det beste stedet å treffe folket på.  Det er lettere å møte noen du er litt spent på å møte i et rom du føler deg trygg og hjemme i. Som de tre små prinsessekledde jentene på bakerste rad som har blitt med mamma på bokbad, og siden får treffe prinsessen utenfor.

Over: Prinsesser møter prinsesse.

Sørlandsforfattere

Det er sørlandsforfatterne Mirjam Kristensen og Gunstein Bakke som blir bokbadet i biblioteket i kveld. Begge forfatterne beveger seg innom det hjemlige landskapet på Sørlandet. Bakke uttrykker så fint når han sier at hvis man skal skrive om et fjell, så «tyr man til et fjell man vet hvordan ser ut, fremfor å kaste bort tiden på å dikte opp et helt nytt fjell». Nå er riktignok ikke Sørlandet mest kjent for fjellene sine, men point taken.  Kristiansens bok Jeg har ventet på deg fra 2014 henter mye inspirasjon fra Sørlandsmiljøet, og hun benytter hjemlige fortellinger fra egen familiehistorie når hun skriver den. «Det bare siger inn på deg, Sørlandet» sier Kristiansen lattermildt, når hun forteller om hvordan hennes forfattergjerning har vendt nesa hjem den seneste tiden.

Jeg vet ikke hvor kronprinsessen sover, men jeg håper hun har funnet seg et godt hjem for natten, i form av en god bok på nattbordet.

I Bakkes kritikerroste roman Havende fra 2016, er det først og fremst det hjemløse som får et språk, der han nøster opp den tragiske fortellingen om Julia Pastrana, også kjent som apekvinnen, født i Mexico og levde et flyktig liv som omreisende «freak» i hele verden. Hun endte i døden opp som utstoppet raritet på et norsk tivoli, og dukker i romanen opp på en søppelfylling i Groruddalen, en gang på slutten av 70-tallet. Levningene hennes blir til slutt tilbakeført til Mexico, i et forsøk på å sende henne hjem til et sted hun aldri hørte hjemme.

Hjem

Når dagens program avsluttes på Gjerstad, sendes journalister og bloggere «hjem» til hotellet i Risør, før litteraturtoget tøffer videre til Vegårshei stasjon for natten. Jeg vet ikke hvor kronprinsessen sover, men jeg håper hun har funnet seg et godt hjem for natten, i form av en god bok på nattbordet. For i morgen fortsetter ferden der kronprinsessen tar toget hjemmefra, stopper innom hjemme et par ganger, før hun endelig ankommer hjem på fredag. Sånn er det kanskje alltid når hele kongeriket er å regne som hjemmet ditt, og du samtidig er regnet som hele Norges kronprinsesse?  Men det å kunne lage seg et mobilt hjem i bøkenes verden er ikke alle forunt, selv om Kronprinsesse Mette-Marit unner alle dette. Det finnes en bok for alle, sier hun, og jeg håper hun har rett i det. Da gjelder det bare å finne frem til hverandre! Jeg håper virkelig at litteraturtoget har brakt noen nye lesere hjem i dag.

Les også Boktips til kronprinsessen.