Elif Shafak til Future Library

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe/Foto: Aschehoug forlag/Omslag: Aschehoug forlag, Font forlag

Det er den tyrkiske forfatteren Elif Shafak som får æren av å bli den fjerde bidragsyteren til Future Library. Tidligere har Margaret Atwood, David Mitchell og Sjón levert inn tekster til framtidsbiblioteket som skal tilhøre oss alle. Tekster som forblir uleste helt fram til 2114.

Verdens vakreste kunstverk

Men hva er egentlig Future Library? Jo, i Nordmarka like utenfor Oslo er det plantet 1000 trær. Disse trærne skal bli papir til hundre tekster av hundre forfattere som hvert sitt år skriver hvert sitt bidrag. Selv om ikke disse blir publisert før om hundre år kan du faktisk ta del i selve kunstverket og høre fremtidens hvisken. I et spesialdesignet rom i det nye hovedbiblioteket i Bjørvika kan du besøke manuskriptene. Vi gleder oss derfor ganske mye ekstra til at dette biblioteketet skal stå ferdig i desember 2019.

Det er skotske Katie Paterson som står bak dette vidunderlige kunstverket og hun er kjent for å blant annet jobbe med det vanskelige konseptet tid på nye, originale og rørende måter. Ett av hennes mange verk besto eksempelvis av et kart med 27 000 døde stjerner. Jeg tror at Future Library kommer til å bli stående som hennes hovedverk, kanskje særlig fordi det gjør en så oppmerksom ens egen dødelighet. I tillegg er det noe ekstra vakkert over at dette er en så dyrebar gave til fremtidige generasjoner som vi selv ikke vil kunne nyte. Future Library er  er ett av flere prosjekter i Slow Space-programmet for kunst i offentlige rom som er produsert av britiske Situations. Se https://www.futurelibrary.no/

Prisbelønt forfatter

I 2018 skal altså Elif Shafak overrekke sin tekst til Future Library. Shafak har gjort seg særdeles bemerket på den internasjonale litteraturscenen og hun er en av de mest anerkjente og populære forfatterne i Tyrkia. Fire av bøkene hennes er oversatt til norsk, men kanskje vil det komme enda flere titler nå? Det er jo lov å håpe! Elif Shafak har høstet flere priser for romanene sine og hun jobber også som journalist. I tillegg skriver den kjente forfatteren sakprosa og har doktorgrad i statsvitenskap. Selv om vi aldri får lese Shafaks bidrag til framtidsbiblioteket kan vi i hvert fall glede oss over de bøkene som allerede finnes. Jeg har valgt meg ut to stykker som øyeblikkelig trigget nysgjerrigheten min. Hvis du er komfortabel med å lese på engelsk finnes det enda mer å velge mellom.

Arkitektens læregutt

Arkitektens læregutt er den seneste romanen av Shafak som er oversatt til norsk, og dette er en historisk fortelling lagt til 1500-tallet og Istanbul. Den fikk gode kritikker da den kom og skal blant annet handle om den 12 år gammel elefanttemmeren Jahan som blir forelsket i sultanens datter. Ifølge kritiker Marta Norheim er dette «en researchroman av edelt merke». Denne klatrer seg til topps på leselisten min. Det som jeg synes er ekstra interessant er at historien er fortalt fra barnets synspunkt. Når det er godt gjort er det nesten mer interessant enn fra et voksent perspektiv siden jeg mener at den barnlige nysgjerrigheten er så spennende. Jeg ser fram imot å bli bedre kjent med Jahan og hans verden. Boken er oversatt av Marius Middlethon.

Ære

I 2013 kom Ære på norsk, og den bærer slektskap til både Monica Ali og Zadie Smith. Her begynner vi i 1945 med de to tvillingsøstrene Pembe og Jamila, og romanen omhandler kjærlighet og drap. Shafak er en politisk forfatter, og hun fokuserer gjerne på kjønnsroller og kvinnesyn. Pembe drar som voksen til London med ektemannen og prøver å etablere et nytt liv i et fremmed land. Kulturkollisjonene som oppstår er uunngåelige, og en enorm tragedie rammer familien. Ære er oversatt av Berit Klinge.

*

Les også

Islandsk superstjerne til Future Library

Mestermøtet

Margaret Atwood med nytt verk