En rekke avbrutte forsøk

I permisjon med små barn og altfor liten tid til å lese? 

Tekst: Elen Fosheim Betanzo / Foto: Johannes Worsøe Berg / Bokomslag: Samlaget, Norstedts

Sant nok. Det er vel ikke lesing og bøker folk flest forbinder med svangerskapspermisjon. Likevel: Noen gjør det. Og denne teksten er til de av dere permisjonsmennesker som faktisk ønsker å benytte de små lommene av tid innimellom byssing, skifting, mating og soving, til å lese. Og hvilke bøker velger man så? Her følger en høyst subjektiv tipsliste.

Heime mellom istidene av Guri Sørumsgård Botheim.

En ting er sikkert: Du kommer mest sannsynlig til å bli avbrutt. Du kommer ikke å få sitte i fred lenge av gangen. Det kommer til å bli en rekke avbrutte forsøk. Altså er det lurt å velge vekk de tjukkeste romanene. (Dessuten kommer stelleveska til å være full av utstyr, greit å ikke måtte drasse på et kilo bok i tillegg.) Heime mellom istidene handler om å skape sitt eget hjem, om det hjemmet man hadde som barn og det hjemmet man lager seg som voksen. «Når nokon spør kvar eg bur/svarar eg Trondheim/men/eg kallar ikkje leilegheita for/heime.»

Syv korte leksjoner i fysikk av Carlo Rovelli.

Det er ikke sikkert du rekker å lære deg et nytt språk i løpet av de ti-tolv mest bleieskiftende månedene i ditt, liksom. Men det kan jo hende at du har lyst til å tilegne deg noe nytt, likevel? Kanskje noen korte leksjoner i fysikk?

Pupper og egg av Mieko Kawakami.

Noen ganger er man mer i kontakt med kroppen sin enn andre. For eksempel er tida etter graviditet og fødsel sånn for mange. Den japanske forfatteren Mieko Kawakami har skrevet en sanselig bok hvor vi treffer en mor og en datter som har hver sine problemer å hanskes med. Kvinnekroppen, både den unge og den litt eldre, står sentralt i boka, særlig tankevekkende er det kanskje å lese den unge jentas perspektiv på aldring og på hva det vil si å ha en kropp som fungerer. (Dessuten er dette en lett liten sak som fint kan legges i veska uten av vogna velter.)

Termin: en fremstilling av vold i Norge av Henrik Nor-Hansen.

Jeg vet. Henrik Nor-Hansens forfatterskap er kanskje ikke det man først og fremst forbinder med den skjøre og sårbare førstetida med baby i hus. Bøkene hans er rå, kjølige og oftest fortalt med en nummen og monoton fortellerstemme. Distanserte. Men likevel, jeg tar ham med, for jeg er fan. Og på sitt vis passer han likevel godt inn i denne tipslista, ettersom han skriver kort, fortettet og fordi man rett og slett kan få lest en hel roman på ganske kort tid. Og fordi jeg synes Termin er noe av det skumleste jeg har lest på flere år.

Den vita staden av Karolina Ramqvist.

En ammethriller! Ja. Faktisk. Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg denne boka. Ser fortsatt for meg det kalde huset hovedpersonen holder til i, de lange dagene i ensomhet, bare hun og babyen, det kalde gulvet, kjøleskapet uten mat og et lite barn som sitter på gulvet og leker med en telefonlader hele dagen. Undertonen er truende, detaljene iskalde, men boka satt i meg som et brennmerke lenge etterpå.

Bungalow av Inghill Johansen.

Kortprosa må jo være den perfekte form for permisjonslektyre. Gode og fortettede tekster som man kan lese om igjen og om igjen, men som samtidig er korte å lese. Subtil humor og konsentrerte hverdagsbeskrivelser preger denne samlingen med korte tekster. Anbefales!

Erindring om kærligheden av Kirsten Thorup.

Hvis du får en såkalt sovebaby, kan du jo legge deg på sofaen og lese denne fantastiske mursteinen av en roman. Emneord på Deichman.no er «Mødre og døtre», og ja, den handler virkelig om mødre og døtre. Og om hvor vanskelig det kan være å kommunisere på tvers av generasjonene. Og om å forsøke forstå hverandre på tross av svært ulike livssituasjoner. En stor roman om livet, kunsten, familien og alt som er viktig!