André Bjerke – dikt og ulikt

I januar 2018 er det hundre år siden André Bjerke ble født. Han var en forfatter med mange talenter og etterlot seg en stor produksjon innenfor flere sjangere. Mange av bøkene hans lever fortsatt i beste velgående og leses og lånes av stadig nye generasjoner. Jeg vil benytte anledningen til å si litt om lyrikken hans.

Tekst: Astrid Werner / Foto: Wikimedia / Omslag: Aschehoug forlag

«I landet Miramarmora
var Farao på ferie
hos farmora og mormora…»

Dette er nok mitt første møte med lyrikeren André Bjerke. Disse suggestive, malende bokstavrimene og rytmen med alle de rare ordene med «r» i. Å få lest opp dette diktet var en fryd og jeg husker at jeg var helt forbauset over at det var mulig å lage noe som var så morsomt og som samtidig fortalte en historie. Diktet «Farao på ferie» kom i 1966 i samlingen Fru Nitters Datter. Litt senere hørte jeg andre «barnedikt» som «Tre rare katter»:

«Tre rare katter har vi fått.
Den ene heter Knoll.
Så må den andre hete Tott.
Den tredje har vi ganske flott
gitt navnet Tordenskjold…»

Rim og rytme elegant og stilsikkert ført i pennen var Bjerkes signatur. Det ser så lekende lett ut, men som voksen leser skjønner jeg jo at dette krever en hel del og at det ligger mye arbeid bak. Ikke minst krever det en form for musikalitet å få dette til å klinge så godt som det gjør hos André Bjerke. Lyrikk må være den sjangeren som i størst grad krever gehør, i alle fall er det en sjanger hvor flyten i språket virkelig kan briljere og får vist seg fram, når alt stemmer.

Gode vers

I samtidslyrikken er rim og rytme ikke lenger standarden, men musikalitet og flyt er fortsatt til stede og ofte er det disse elementene som skiller gode vers fra de middelmådige. Det er disse strofene som ofte blir sittende i hukommelsen og som får oss til å minnes og spørre: «hvem var det som skrev dette? jeg husker ikke forfatteren, men disse linjene har jeg aldri glemt».

«Å være barn en sommerdag
det var å sette «Norna 2″,
vår nye racerbåt, på vann.
Å se den seile over stag,
og vasse ut i gummisko
og redde den i land.»

Igjen disse setningene som flyter så lett av gårde og skaper bilder i hodet som de fleste kan kjenne seg igjen i, uansett om man har sine erfaringer fra kyst eller innland. Rim og rytme hos Bjerke er både med på å gi mening til teksten, men også forsterke den. Dette som Edvard Beyer og Morten Moi kaller «versekunstens uttrykksmidler» i sin artikkel i Store norske leksikon. Disse uttrykksmidlene bidrar til å gi versene en uventet slutt; som et utropstegn føyd til teksten helt til slutt.

Det er denne evnen til å få språket til å klinge og samtidig ikke føles kunstig eller repeterende som gjorde André Bjerke til en så god gjendikter også, tenker jeg. Det er fortsatt mange som påpeker at det er André Bjerkes oversettelse de vil ha, når de kommer til biblioteket og spør etter norske utgaver av Shakespeare, Goethe eller Rilke, for å nevne noen eksempler.

Satire og ironi

Papirets kurs er steget nu, og menskets kurs er falt,/for mensket teller ingenting – papiret teller alt!

André Bjerke behersket også satiren til fulle. Mye av hans lyrikk kjennetegnes av satire og ironi. Å bruke humor for å få fram kritikk av kontroversielle temaer, er en metode litteraturen har brukt i lang tid. Av de mer lettbente i denne kategorien kan jeg nevne «Arvedyden» som i tredje strofe lyder: «Når din kanin av/en oldefatter/fikk fjorten barn med/sin søsterdatter,/da er det altså/på grunn av dem/at du er blitt så/utrolig slem!» Eller i det kjente diktet om Søren Sørpå «En handelsreisendes liv» i strofe nr. to: «Sørpå er en kavaler på/førr – av dem som damer ser på/og som kvinnesjelen tror på/men som altså driver hor på/små forretningsreiser nordpå./»

Latteren sitter løst og de fleste vil trekke på smilebåndet, men det er selvfølgelig like mye fordi det faktisk er en kjerne av sannhet i teksten. Dette går igjen i langt det meste av Bjerkes poesi. Flere av diktene kan ha en markant brodd mot samfunnet, pakket inn i satire. Formen viser ofte det absurde i en situasjon hvor enkeltmenneske lider under firkantede og rigide regler, som i diktet Papirene. Som et credo som gjentas etter hvert vers, lyder det: «Så ser du, lille menneske: er først sensuren falt/da teller barnet ingenting – papiret teller alt!/ Og diktet slutter med følgende ordlyd: «….Å være til vi si å ha papirene man trenger./Du trenger til hvert skritt du tar, en offentlig lisens!/Men mangler du papirene, da er du ikke lenger,/for bare de beviser at du har en eksistens!/  – «Papirets kurs er steget nu, og menskets kurs er falt,/for mensket teller ingenting – papiret teller alt!/»

Opptatt av språk

Bjerke var opptatt av språk i mange sammenhenger. Han var svært aktiv i Riksmålsforbundet, og da særlig i forbindelse med striden rundt samnorsk. I 1950 ble Bjerke redaktør av forbundets tidsskrift Ordet og var det i 16 år. Han har en stor produksjon av tekster; både innenfor skjønnlitteratur, men også av sakprosa. Utgivelsen av lyrikken hans utgjør til sammen 16 samlinger utgitt i Bjerkes levetid, i perioden 1940 til 1974, i tillegg mange enkeltdikt publisert i ulike media og til mange ulike anledninger. I ettertid har det kommet mange utgaver av samlede dikt. Bibliotekene har fortsatt bøkene hans tilgjengelig; vi ønsker alle hjertelig velkommen til å la seg glede, forundre eller forarge over André Bjerkes tekster.

Diktene hans har tålt tidens tann godt vil jeg hevde og jeg håper og tror at både barne- og voksen-samlingene vil fortsette å glede nye lesere i årene som kommer.

*

Bli bedre kjent med André Bjerkes kriminelle verker på filmvisningen av De dødes tjern på Hovedbiblioteket tirsdag 30. januar. Hele Norges krimekspert, Nils Nordberg, innleder filmvisningen. Nordberg har tidligere jobbet som dramaturg og instruktør i NRK Radioteateret og vært president i Rivertonklubben. Arrangementet er gratis. Velkommen!