Søk Meny Lukk
Lukk
Foto: Frank Michaelsen
Av: Goro Aarseth Kommentarer 20. februar 2018

Shared reading er spa for hjernen

Shared reading er en enkel idé satt i system: høytlesning av- og samtale rundt en novelle og et dikt. Lesegrupper drevet etter shared reading-metoden er utbredt i England og Danmark. Nå starter Deichman tilsvarende lesefellesskap i Oslo, så du kan glede deg over litteratur sammen med andre.

Tekst: Mari Vannes og Goro Aarseth / Foto: Frank Michaelsen

«Jeg synes det er veldig interessant å diskutere en tekst med andre. Når du leser den sammen med fremmede, får du frem så mange andre synspunkter på teksten enn om du hadde lest den alene, eller snakket om den med noen du kjenner. Det er fint å lese dikt som du aldri hadde funnet frem til selv.»

«Tenk at vi har fått så mye ut av denne korte teksten – og at vi syntes så mye forskjellig!»

«Dette er spa for hjernen!»

Dette er noe av det folk som har deltatt, sier om shared reading. Har du lyst til å være med selv? Kom på shared reading på Deichman Torshov og på Deichman Hovedbibliotek. Nysgjerrig på hva det dreier seg om, kanskje?

Mange kjenner til lesesirkler der en bok som alle har lest på forhånd, blir diskutert i en gruppe. Lesefellesskap drevet etter shared reading-metoden er annerledes fordi det handler om en umiddelbar opplevelse av kortere tekster. Gjennom lesingen får du utfordret deg selv og dine egne tanker. Du møter andres synspunkter på teksten – som kan være helt forskjellig fra dine egne. Du trenger verken å ha spesielle kunnskaper om litteratur eller å ha lest mye fra før, for å ha glede av shared reading. Du trenger faktisk ikke å kunne lese i det hele tatt.

Opprinnelsen til shared reading

Shared reading-metoden er utviklet av Jane Davis og The Reader Organisation i Liverpool. Jane Davis vokste nærmest opp på sin alkoholiserte mors pub. Hun har selv erfart hvordan litteratur kan redde et menneske etter at hun droppet ut av skolen som 16-åring. Som ung alenemor tok hun etter hvert en doktorgrad i litteratur ved universitet i Liverpool. Hun er opptatt av at den seriøse litteraturen, representert ved for eksempel William Shakespeare, Charles Dickens og Emily Brontë skal bli lest fordi den kan hjelpe mennesker å takle utfordringene man møter i livet. Davis ønsker at den seriøse litteraturen ikke bare skal tilhøre en velutdannet elite: “We find people who are not readers, or who have lost their connection with literature, people who are isolated, lonely, or who could otherwise benefit from reading books, and bring them together for the simple pleasure of reading aloud and discussing the thoughts and feelings that are evoked.” (The Reader Organisation)

En bibliotekar på shared reading-kurs i Danmark

Når en ungdomsbibliotekar får høre om en så enkel, inkluderende, litterær og sosial aktivitet som shared reading, er det ikke til å unngå at bibliotekaren blir interessert. Læseforeningen i Danmark er søsterorganisasjonen til The Reader Organisation i Storbritannia. Læseforeningen har kurs i å lede shared reading hver vår og høst på Saksild Strand på Østjylland, ikke langt fra Aarhus. Jeg fikk dra hit på et fire-dagers kurs i oktober 2017.

I brevet jeg hadde fått fra Læseforeningen sto det: «Rollen som læseguide kræver såvel stor praktisk færdighed, som empatisk opmærksomhed. Disse færdigheder opnås ikke nødvendigvis i løbet af 4 kursusdage. De kræver lang (måske livslang) øvelse og erfaring, men på kurset får du de redskaber, som er nødvendige for at udvikle og kvalificere din praksis som læseguide.»

Jeg skulle altså få noen redskaper som krevde (livs)lang øvelse å mestre? Hjelp!

Jeg skulle altså få noen redskaper som krevde (livs)lang øvelse å mestre? Hjelp! Jeg måtte også ha med meg kopier av flere forskjellige dikt i mange eksemplarer. Det var vanskelig å velge hvilke dikt jeg skulle ta med. Jeg endte opp med flere dikt av den polske nobelprisvinneren Wislawa Szymborska, etter anbefaling fra en kollega. Det viste seg å være et svært godt valg.

I shared reading leser man, som nevnt, en novelle eller evt. et romanutdrag og et dikt. Det kan være av norske eller oversatte, utenlandske forfattere. Klassikere som Franz Kafka, Ernest Hemingway, Agnar Mykle, Raymond Carver, Alice Munro, Göran Tunström, og nyere litteratur som Lars Saabye Christensen, Ingvild Rishøi, Bjarte Breiteig og Roskva Koritzinsky. For å nevne noen eksempler. Det skal være litteratur av høy kvalitet, i passe lengde for en times lesing og samtale.

Ro og tilstedeværelse

Jeg er spent og litt nervøs. Jeg gleder meg, men har også en følelse av kanskje å skulle møte en slags sekt av mennesker, frelst av litteratur. Jeg har noen problemer med å finne frem, og kommer litt for sent til første dag på kurset. Atten mennesker sitter i en ring og stirrer på meg, den sist ankomne. Jeg unnskylder meg med at jeg er forsinket fordi jeg måtte besøke det flotte nye biblioteket i Aarhus, Dokk1, når jeg nå først hadde sjansen. Jeg håper de litt strenge kursholderne vil oppfatte dette som en formildende omstendighet. De andre tre nordmennene har reist sammen med et annet fly og er selvfølgelig presise. Det går bra, kursholderne ser vennlig på meg og etter en kort presentasjonsrunde, får vi erfare en shared reading på kroppen. Vi får vi utdelt hver vår kopi av en novelle. Novellen er valgt ut, og blir lest høyt av lederen av lesefellesskapet, eller leseguiden, som de sier i Danmark.

Foto: Frank Michaelsen

Høytlesning gir en egen ro og tilstedeværelse. Litterært språk setter i sving andre deler av hjernen enn de vi vanligvis bruker. Det er gjort undersøkelser som viser at høytlesning av poesi har en annen effekt på hjernen enn musikk og film. Når vi hører på og følger med på en tekst som leses høyt, senkes tempoet og man fordyper seg mer i teksten og blir mer oppmerksom på formuleringer og nyanser. Vi «forsvinner» inn i teksten på en annen måte enn når vi leser den for oss selv. Det har også en beroligende effekt.

Leseguiden vår tar flere pauser, og da snakker vi om det vi har lest så langt. Det blir en ekstrem nærlesning av teksten, og jeg blir mer enn vanlig nysgjerrig på hva som vil skje videre. Da novellen er ferdig lest og diskutert, leser vi et dikt som er knyttet til novellen. Diktet har samme tema som novellen, eller setter novellen i et nytt lys. Litteraturopplevelsen skjer i fellesskap, men alle møter teksten med sine egne tanker og erfaringer. Vekslingen mellom høytlesning og samtale gir rom for både personlig innlevelse og refleksjon.

Litterær, personlig og sosial opplevelse

En shared reading-lesegruppe er både en litterær, personlig og sosial opplevelse. Fokuset er på teksten og hvordan man oppfatter den, men målet er ikke å tolke teksten for å finne mer eller mindre riktige svar. Den som legger til rette for shared reading har ingen fasit som det er meningen at man skal komme frem til. Tilretteleggeren skal bare lede samtalen slik at den ikke sporer helt av, og sørge for at alle som vil si noe får komme til orde. Det er helt frivillig å delta i samtalen. Hvis du bare vil komme for å lytte, er det helt greit. Vanligvis er det alt fra to til ti deltagere i et lesefellesskap.

Foto: Frank Michaelsen

Det blir et intenst opphold. Vi er fire norske og tolv danske deltakere og det er en variert forsamling av bibliotekarer, kunstnere, litteraturvitere, frilansere og pensjonister. Vi leser litteratur på dansk og norsk, snakker mye og lærer mye om shared reading og om hverandre. Det er som å oppholde seg i en eksistensiell boble, bestående av hyggelige fremmede mennesker med et felles ønske om å oppdage litteratur i fellesskap. Jeg føler meg ikke som en sektdeltaker, snarere som en festdeltaker. Fellesskapet føles fritt og uforpliktende, og mangfold blir verdsatt.

Ved å løfte frem og snakke om det som skjer i teksten, kan du snakke om deg selv uten å være personlig og privat. Et viktig poeng i shared reading er at man aldri leser tekster som handler om et spesielt tema eller spesielle problemer med det formål å «kurere» mennesker. Man velger tekster som handler om menneskelig erfaring som vi kan kjennes oss igjen i. Man gjør noe meningsfullt i fellesskap, gjerne med mennesker man ikke kjenner fra før og som er forskjellig fra en selv.

Da jeg dro hjem, hadde jeg fått et innblikk i dansk litteraturarv og hadde enda flere kopier enn da jeg kom, etter å ha plukket opp mange av diktene som de andre deltakerne hadde med.

Å gjøre litteratur synlig for ikke-lesere

Det første lesefellesskapet jeg skulle lede etter å ha vært på kurs, var hos organisasjonen Ung Arena på Grønland. Ung Arena er et lavterskeltilbud for barn og ungdom i Oslo, med fokus på psykisk helse. Jeg var spent på om det ville dukke opp noen ungdommer. Det gjorde det ikke, men jeg fikk huket tak i en ansatt og et par frivillige, og vi leste en novelle av Ingvild Rishøi som heter «La stå!». Det var en fin start. Et par av deltakerne var litteraturinteresserte og flinke til å snakke. Dette er jo på ingen måte noen nødvendighet, snarere tvert i mot, men siden dette var den første shared readingen jeg ledet, var det godt med en myk start.

Foto: Frank Michaelsen

Neste gang jeg kom til Ung Arena var det for å lese sammen med en gruppe ungdommer som gikk på et kurs for dyslektikere der. Det var unge folk av begge kjønn med variert bakgrunn, nasjonalitet, yrke og utdanning. Det ble skikkelig bra. Vi leste novellen «Der nede sørger de ikke» av Bjarte Breiteig. Novellen handler om to gutter som raserer keramikk- og sløydsalen, og dette medførte en del refleksjoner rundt sinnemestring. Den ene gutten i novellen har vært død i syv og et halvt minutt pga drukning en gang, og han påstår at det var deilig. Et par av deltakerne sa at dette stemte. De hadde også hatt nær-døden-opplevelser og syntes beskrivelsen var god. Samtalen var engasjert, men en annen deltaker syntes den ble nokså morbid. Vi avsluttet med å lese et et munter-alvorlig dikt av Gro Dahle: «Hva er det som er hardt og bløtt vått og tørt og forsvinner i luft?» Dette diktet handler om vannet, som i motsetning til mennesket, aldri forsvinner, bare reiser videre. Jeg tenkte etterpå at novellen kanskje var litt for tøff, men den skapte mye engasjement og gjenkjennelse, og jeg fikk inntrykk av at de syntes det var interessant.

Det høres kanskje banalt ut, men dette var en aha-opplevelse for meg.

En annen ting som slo meg, var at disse ungdommene hadde utrolig god hukommelse. Det kunne jo rett og slett være fordi de var unge, men jeg tror mange dyslektikere har en mer veltrent hukommelse for språk enn mange andre. I motsetning til meg, trengte de ikke å lete i teksten for å finne ut hva som sto hvor eller hvem som sa hva i hvilken rekkefølge, for det husket de godt. Det høres kanskje banalt ut, men dette var en aha-opplevelse for meg. Der skrift for meg både er en organiserende og litterær opplevelse, er skrift selve hindringen i å oppleve litteratur for en dyslektiker. Å snakke med dyslektikere om en tekst som ble lest høyt, føltes derfor ekstra meningsfullt.

Jeg fikk en samling til med denne fine gjengen. Da leste vi «Overraskelsen» av Tania Kjeldset. Det er en novelle om en mor som inviterer til overraskelses-selskap for sønnen. Hele familien er samlet, men sønnen lar vente på seg. Her ble forsamlingen nokså skuffet over slutten på historien. Vi snakket mye om hva som kunne være grunnen til at sønnen ikke kommer, men forfatteren gir oss ingen klare svar. Jeg hadde lyst til å ha flere lesninger med disse ungdommene, men det ble vanskelig da kurset deres gikk mot slutten.

Jeg satser på at det dukker opp noen ungdommer på shared reading på Deichman Hovedbiblioteket denne våren. Jeg har mange korte, gode tekster og dikt på lager, samt kjeks, te og kaffe. Deichman Torshov tilbyr også shared reading med utdannet leseguide, så dette kan bli en vår i litteraturens og fellesskapets tegn.

Bli med på shared reading i Oslo

Det drives med shared reading i flere deler av verden, og i Danmark har Læseforeningen drevet lesegrupper siden 2010. I Norge skal den nystartede frivillige organisasjonen Leserne sørge for utbredelsen av shared reading i Norge. I Norge er det rundt tyve personer fra hele landet som har kurset i shared reading, og flere har lesegrupper på gang.

Deichman Hovedbiblioteket:
Tirsdag klokken 17.30, 13. november, 27. november og 11. desember 2018.

Deichman Torshov:
Tirsdag klokken 17.30, 6. november, 20. november, 4. desember og 18. desember 2018.

Hver shared reading varer ca. 1 ½ time. Lesesirkelen er åpne for alle, både ungdom og voksne. Det er ingen påmelding og er selvsagt helt gratis. Det blir servert gratis kaffe/te og kjeks eller frukt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.