Vis meg bokhylla di, Sandra Kolstad

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Sandra Kolstad

Kan litteraturen hjelpe oss til å tenke nytt? spør Deichman Hovedbiblioteket og inviterer 13. mars til arrangementet Feministisk leseliste. Sandra Kolstad skal sammen med forfatter Ingvild Lothe og dramatiker Camara Christina Lundestad Joof snakke om bøker som har inspirert dem. Fett-redaktør Hedda Lingaas Fossum leder samtalen.

Sandra Kolstad er sanger, artist, tekstforfatter, komponist og produsent. Og ikke nok med det: Hun har en helt rå litteratursmak som beviser at hun er riktig dame i panelet på Feministisk leseliste.

– Du skriver at dette er din midlertidige hylle i ditt midlertidige Oslo-hjem. Men hylla er jo skikkelig fin! Og full av bøker. Og forseggjort! Hvor kommer hylla fra og hvilket rom står den i?
– Det er gøy at du spør, for denne hyllen er det min onkel som har laget, arkitekten Stein Kolstø. Den står i stua i leiligheten jeg bor i nå, min gudmor – billedkunstneren Gunnhild Bakke – sin leilighet. Som attpåtil var mitt andre hjem da jeg var liten og mamma og pappa bodde i nabogården. Så jeg har vendt tilbake til gamle trakter, kan du si. Og hylla er like fin!

– Hva er det trefargede rektanglet midt i der, er det inngangen til et hemmelig rom?
– Det er det ganske riktig. Det er mange hemmelige rom i leiligheten. Det liker jeg veldig godt.

– Er Salvador Dalí favorittkunstneren? Og hva er den boka til høyre for Dalí-bøkene, er det The Devil’s Playground som står der?
– Dalí var favorittkunstneren min tidlig i tenårene, og disse bøkene fikk jeg da. Siden har jeg ikke vært så opptatt av ham, men bøkene dukket opp igjen da pappa ryddet i garasjen og jeg måtte hente mine tonn med ting og tang fra tidenes morgen og plassere dem et sted. Mye røk i den prosessen, men disse beholdt jeg, jeg tenkte kanskje jeg skulle friske opp forholdet mitt til Dalí, eller i alle fall prøve å forstå hva som fascinerte meg sånn med ham den gangen. The Devil’s Playground er en fantastisk bok med fotografier av Nan Goldin. Henne oppdaget jeg da pappa og jeg tok et progrock-cruise til Helsinki og gikk på Kiasma-museet der.

– Nå er det kanskje kjedelig om du røper alt du skal snakke om på Feministisk leseliste. Men her røper du iallfall at det utvilsomt er helt riktig at akkurat du er invitert til arrangementet. Her er det mange feministiske klassikere å sikle over. Jeg må si jeg blir ekstra nysgjerrig på den herlig slitte gamle boka Køn og kultur og den fantastiske tittelen Den kvinnelige evnukk. Og Menn kan ikke voldtas … Og når jeg ser bedre etter ser jeg at det er jo både feminisme og musikk-bøker her. For en samling du har! Og så er dette en midlertidig hylle? Er det noen bøker du selv vil trekke fram spesielt for Litteraturbloggens lesere her?
– Takk og ja, mange av disse bøkene sto altså nedpakket i garasjen til pappa, og så får de nytt liv i mitt nye Oslo-liv nå i disse dagene. Jeg er spesielt glad for Suzanne Brøggers Koral, som jeg fikk i bursdagsgave av min gode venninne Linn Rottem som er programkoordinator på Litteraturhuset. Det er til og med et signert eksemplar! Jeg ble veldig starstruck. Det snodige er at den er en ny versjon av Brøggers roman Ja!, som jeg leste med stor entusiasme da jeg var rundt 20. Også den har jeg et signert eksemplar av, fordi min gudmor Gunnhild hadde et som hun ga til meg da hun skjønte hvor godt jeg likte boka. Så ja, her har det skjedd visse tildragelser i bokhylla.