Vis meg bokhylla di, Roskva Koritzinsky

Tekst: Katrine Judit Urke / Forfatterportrett: Håkon Borg / Foto av hyller: Roskva Koritzinsky

Roskva Koritzinsky er nominert til Nordisk Råds litteraturpris for sin tredje bok, novellesamlingen Jeg har ennå ikke sett verden. Det er en ekstrem bragd i seg selv, men særlig stort gjort er det når forfatteren er født helt på tampen av 1980-tallet. Velkommen inn i kollektiv-rommet til Koritzinsky der vi kan beskue bøker i hyller og enda mer på et bord, et bokbord, har jeg valgt å kalle det.

– Her ser vi altså en klassisk svart hylle med ganske lange mellomrom mellom hylleplatene. Kan du fortelle litt om selve hylla: Hvilket rom står den i og hvor har du kjøpt den?

Hylla står på rommet mitt (et uttrykk som gir meg følelsen av å være fjorten igjen) – jeg bor nemlig i kollektiv. Jeg kjøpte hylla på IKEA. Egentlig hadde jeg lyst på en litt høyere sak med flere plater, men den var utsolgt, og siden jeg verken har lappen eller bil, men hadde fått en venn til å kjøre meg ut til Slependen akkurat den dagen, tok jeg til takke med den første og beste.

– Og så til rosinen i pølsa eller elefanten i rommet: Du har altså et bord med bøker. Kjøpte du bordet for å bruke det til bøker? Kan det anbefales, å ha et bok-bord?

Haha, nei. Da jeg flyttet inn i kollektivet for to år siden, fikk jeg raskt beskjed om at jeg snart måtte flytte ut igjen fordi et boligfirma hadde kjøpt opp gården og skulle pusse den opp. Ergo tenkte jeg at det var smart å ha færrest mulig møbler for å gjøre prosessen mindre strevsom. Dermed kjøpte jeg bare én bokhylle, samtidig som boksamlingen selvfølgelig har økt i volum. Bordet på bildet sto igjen da en medkollektivbeboer flyttet ut, og jeg tusket det til meg og har ikke sett meg tilbake siden.

– Fortsetter bokbord-ordningen bortover på enda et bord, eller ser jeg feil? Går det kun i åndelig føde hos deg, eller har du bord som du få brukt når du skal spise også?

Nei, den slutter her. På bordet ved siden av står det en lysestake og en plante. Jeg har heldigvis vett på å spise, men det gjør jeg enten i senga eller i stua.

– Her har vi litt gammelt, litt nytt. Noen moderne klassikere. Ingen norske forfattere. Stort sett europeere. Er dette bunken din med favoritter, eller er det noen spesiell du ønsker å vise fram til Litteraturbloggens lesere?

De siste ukene har flere spurt meg om hvilke bøker eller forfattere som inspirerer meg. For hver av de tre bøkene jeg har skrevet, har det stått kanskje ti bøker rundt og gitt meg hjelp. Da jeg skrev Jeg har ennå ikke sett verden, var bøkene på bildet blant de viktigste. Ikke Lettiparken, da, for den kom ut i fjor høst, men Sommerhus, senere og Alice av samme forfatter.