Tina oppfylte bokdrømmen med crowdfunding

Tekst: Wera Birgitte Holst / Foto: Wera Birgitte Holst

Tina Tsiplakis er en av deltakerne på Hovedbibliotekets arrangement om framtidens bokbransje lørdag 5. mai. Her snakker hun om sine erfaringer som selvstendig bokutgiver.

Fant ikke bok

Det var sønnen Emil som satte henne på sporet av ideen: å lage bok om flyktninger for barn.

-Sønnen min spurte meg: “mamma, hva er en flyktning”, og jeg ville gi et fordomsfritt svar, forklarer Tina Marie Tsiplakis.

De to dro til biblioteket på Furuset for å låne bok for barn om flyktningene, men fant ikke det de var på jakt etter. Dermed måtte Tsiplakis lage boka selv.

Kontaktet “hele Norge”

Men den driftige kvinnen manglet finansiering.

-Enkelte forlag sa nei til boka, innholdet var jo sensitivt, forklarer Tina Tsiplakis.

Løsningen ble crowdfunding, et slags spleiselag der folk kan gå sammen og støtte prosjekter. Tina kontaktet skoler, barnehager, bydeler og grupper på Facebook.

-Jeg tror jeg kontaktet hele Norge! sier hun.

Kontaktnettet bar frukter: Tina fikk inn hele 120 000 kroner på 30 dager via crowdfunding-nettsiden Funde.

Imot stereotypier

Inntil for fem år siden bodde norsk-greske Tsiplakis i Hellas. Der ble hennes engasjement for flyktninger vekket. Og motivasjonen til å lage bok om flyktninger for barn:

-I Hellas kunne barna selv se flyktningene som kom inn på stranden. Barna her i Norge opplever ikke det samme som i Hellas. Det er så stor avstand mellom “oss” og flyktningene. Vi får dermed ikke den samme empatien, mener Tina Tsiplakis.

Hun ble imponert over hvordan grekerne reagerte på flyktningene.

-På tross av økonomisk krise tok grekerne imot flyktningene, hjalp dem og tok de inn i sine egne hjem, påpeker Tina, som ville ta med seg åpenheten og empatien hit.

-Stereotypier og titler fører til ekskludering. Hvorfor sier vi “flyktningebarn” og ikke barn? Barn er barn! sier den engasjerte norsk-grekeren.

Hardt arbeid

Før hun fikk penger til bokprosjektet, måtte hun klargjøre budskapet i prosjektet, lage video og budsjett.

-Det var spennende og nytt for meg, sier kvinnen, som innrømmer at prosessen har krevd hardt arbeid.

Hun liker å være sin egen sjef. Ulempen var at hun selv måtte finne fagfolkene hun trengte. Boka måtte være kvalitetssikret og like bra som om den kom ut på et etablert forlag.

Tina Tsiplakis fikk hjelp fra både barnevernet og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk til å lage boka. Selv skrev hun et utkast på gresk, og fikk en forfatter til å oversette og skrive ferdig sluttproduktet som ble til Jeg gikk meg over sjø og land.

Ikke blitt rik

Jeg gikk meg over sjø og land ga hun ut på sitt eget Mangfold forlag, som er et non-profit forlag.

-Alt vi tjener skal gå til utvikling av bøker, forteller Tina Tsiplakis.

Hun har solgt rundt 1000 av bøkene og gitt bort rundt 500. Bibliotekssentralen har nå kjøpt boka av henne, så den er til utlån i biblioteket.

-Hvis alt går som planlagt, kan jeg begynne å ta ut lønn fra august. Jeg har tro på at jeg får det til, sier Tina, som altså ikke er blitt rik.

-Men det viktigste for meg er ikke pengene, men muligheten til å påvirke andre, sier forleggeren.

Nå vil hun skrive om terror for barn.

-Barn tar svarene våre seriøst. De suger til seg det vi sier. Derfor er det så viktig at vi voksne er bevisste på hva vi svarer på barnas spørsmål, som kan være både tabubelagte og samfunnsrelaterte, påpeker hun.

Bruker eggklokke

-Kontakt alle du kjenner. Du trenger deres støtte!

Det er Tinas heteste tips hvis du ønsker å finansiere et bokprosjekt via folkefinansiering, selv om hun egentlig synes det er vanskelig å gi råd til uerfarne bokutgivere.

-Jeg hørte ikke på tips selv, men erfarte at det var gjennom selve prosessen at jeg lærte mest.

Likevel deler hun raust av sine erfaringer:

-Si til alle at du lager bok. Start salg parallelt med å lage boka. Sett av penger til å få hjelp til sosiale medier, facebook-annonser og så videre.

De 120 000 kronene hun fikk strakk ikke til for alt dette, innrømmer hun, før hun røper sitt hemmelige triks i prosessen:

-Jeg bruker eggklokke. Når jeg jobber med bokprosjektet er jeg helt oppslukt. Etter 45 minutter ringer eggklokka – da lufter jeg meg og tar et kvarters pause. Pauser er så viktige!

*

Har du en bok i hodet, men ikke helt vet hvordan du skal få den ut? Eller bare nysgjerrig på hva fremtidens bokbransje kan bringe? Kom til Hovedbiblioteket førstkommende lørdag for en inspirerende og lærerik dag!