Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Astrid Werner Anmeldelser 9. mai 2018

Frode Granhus’ siste

Flott Lofoten-krim fra en forfatter jeg kommer til å savne.

Tekst: Astrid Werner / Foto: Kjell Ove Storvik / Bokomslag: Vigmostad & Bjørke

Jeg har tidligere skrevet om krimbøkene til Frode Granhus og jeg nevnte den gangen at flere av bøkene hans har barn i hovedrollen. Granhus sin siste bok Forsvinningen er ikke noe unntak. Også her handler det om vanskjøtsel av et barn og hvilke konsekvenser det får, mange år etter ugjerningen. Urett mot barn kjennes alltid ekstra fælt å lese om, men Granhus klarte å få fram det uhyrlige uten å dvele for mye ved detaljer. En god forfatter greier å skape uhygge ved antydningens kunst og ved å gi deg som leser en mulighet til å skape dine egne (skumle!) bilder.

Lofoten

Granhus evner å gi sine historier lokal forankring. Vi er aldri i tvil om at vi befinner oss i Reine i Lofoten. Inngående lokalkunnskap gir bøkene ikke bare en ramme, men er med på å gjøre fortellingene troverdige, på samme måte som menneskene som befolker dem også virker autentiske.

Et mye brukt litterært grep er å knytte en hendelse fra fortiden til vår egen tid. Innenfor krimsjangeren er dette et hyppig brukt virkemiddel og Granhus behersket dette til det fulle.

I Forsvinningen er det gammel-lensmannen som setter handlingen i gang for alvor. Han har gått av med pensjon, men en av de gamle sakene gir han ikke fred. Et mye brukt litterært grep er å knytte en hendelse fra fortiden til vår egen tid. Særlig innenfor krimsjangeren er dette hyppig brukt og Granhus behersket det til det fulle. Teksten gir mange hint og spor og vi blir introdusert for mange mennesker. Min eneste innvending ligger her i det at det kan bli litt vel mange å forholde seg til underveis.

Høyt tempo og fin flyt

Vår (anti-)helt Rino Carlsen er på nippet til å si opp jobben som politibetjent for å følge kjærligheten til Bodø når denne saken dukker opp. Han skjønner raskt at det befinner seg en galning i området og får hverken tid eller anledning til å trekke seg. En person som først og fremst er ute etter å straffe, heller enn å drepe, går løs. Flere personer blant lokalbefolkningen får kjenne vreden, samtidig som vedkommende etterlater seg budskap skrevet med sprittusj. Uhyggen sprer seg. Rino får en vanskelig og etter hvert farlig jobb når han stadig tar innpå gjerningsmannen. Han skjønner at det haster og tempo skrus flere hakk opp.

Som «flink» krimleser trodde jeg et stykke ut i fortellingen at jeg hadde løst mysteriet, men så enkelt var det heldigvis ikke.

Som «flink» krimleser trodde jeg et stykke ut i fortellingen at jeg hadde løst mysteriet, men så enkelt var det heldigvis ikke. Språket flyter fint og det er mye dialog. Jeg tar meg i å savne å ha denne boka på lyd, siden jeg har hørt på flere av de andre bøkene til Granhus som lydfiler. Det er Nils Johnson som leser og gir bøkene den ekstra dimensjonen en nordnorsk opplesning gir.

Jeg synes det er trist at dette ble Frode Granhus sin siste bok; jeg har hatt stor glede av de andre bøkene fra Lofoten. Når fortellingen er over, overlates vi som lesere på egenhånd til å gruble over Rino Carlsens videre skjebne.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.