Søk Meny Lukk
Lukk
Foto: Gorm K. Gaare
Av: Marte Storbråten Ytterbøe Anbefalinger 29. mai 2018

Stemmer som gjør rommet større

Kan litteratur bryte ned grenser?

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Gorm K. Gaare

De er samlet på Deichman Hovedbiblioteket alle sammen. Shabana Rehman Gaarder, Nancy Herz, Iram Haq, Nazneen Kahn-Østrem, Namra Saleem og Martine Næss Johansen. De er sterke og modige stemmer og pionerer i det norske kulturlivet. Anledningen er Elif Shafaks nært forestående besøk til Oslo og til Deichman i forbindelse med Framtidsbiblioteket. Elif Shafak er en forfatter som bryter med forventningene, som tar opp omdiskuterte spørsmål i bøkene sine og som lar en mangfoldighet av stemmer komme til orde. Vi inviterte dette kraftfulle panelet i samarbeid med Fritt Ord og Født Fri for å snakke om litteraturen som har formet dem som mennesker, hvordan personlige erfaringer gjør seg gjeldende i deres egne verk (fra film til sakprosa til skjønnlitteratur) og om hvordan litteratur også er individets stemme.

Litteraturbloggen har samlet litteraturtipsene som kom denne kvelden og vi håper du vil la deg inspirere videre.

Foto: Gorm K. Gaare

Nancy Herz er kanskje mest kjent for boka Skamløs, og hun mottok Fritt Ords honnørpris i 2017 for sitt arbeid sammen med «De skamløse jentene». Hun forteller om en bok kalt I Killed Scheherazade: Confessions of an Angry Arab Woman av Joumana Haddad, en roman som virkelig traff henne da hun leste den i 2014. I tillegg nevner hun Hijab and Hymens: Why the Middle East Needs a Sexual Revolution av Mona Eltahaway. Her erfarte Herz virkelig ordenes frihet og hvor mektig det er.

Iram Haq er filmskaper og får strålende kritikker for sine filmer. Hennes seneste film er Hva vil folk si, en dypt personlig fortelling. Haq forteller om hvordan hun i oppveksten lette etter identiteten sin og hvordan hun brukte litteratur for å finne en gjenklang i seg selv. En av romanene som gjorde inntrykk var Bydels-Buddha av Hanif Kureishi. Men også Tove Ditlevsens BarndomUngdom og Gift nevnes som gode leseropplevelser.

Foto: Gorm K. Gaare

Iram Haq er ikke den eneste som nevner Hanif Kureishi som en betydningsfull forfatter. Nazneen Kahn-Østrem var på jakt etter noe som kunne riste litt i det borgerskapet hun vokste opp i, og heldigvis fant hun fram til Kureishi som gjorde denne jobben. Noe hun er evig takknemlig for. Kahn-Østrem vokste opp i Storbritannia og i Norge, og hun er journalist, statsviter og forfatter. I 2005 ga hun ut Min hellige krigDa Zadie Smith kom med White Teeth ga også denne boken henne et rom hun kunne være i. Andre forfattere som har vært betydningsfulle er Angela Carter, en noe ukjent forfatter i Norge, men som har hatt stor feministisk innflytelse ute i den store verden.

Namra Saleem forteller om da hun fant ut at det gikk an å være punk-muslim, en bevegelse som startet i den fiktive verdenen til Michael Muhammed Knight, men som spredte seg raskt til den virkelige verdenen. Muslimer omfavnet denne nye måten å være muslim på, og Namra Saleem fikk bekreftet at det går an å være akkurat som man vil. Saleem er forfatter, musiker og journalist, og kom selv ut med bok i 2016, I morgen vi ler.

Foto: Gorm K. Gaare

Det finnes kanskje ikke så mange bøker som har en skeiv hovedperson og som ikke problematiserer nettopp det å være skeiv. Dette ønsket Martine Næss Johansen å gjøre noe med, og hun har foreløpig skrevet romanene Hvite jenter kan ikke synge blues og Lykkelige mennesker har ikke bikkje. Selv leste hun mange døde hvite menn i oppveksten, og gjerne russiske, men oppdaget etter hvert poeter som Eileen Myles. Et annet lesetips som er verdt å merke seg er Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere? av Linda Nochlin.

Sist, men ikke minst, anbefalte vår samtaleleder, den modige samfunnsdebattanten Shabana Rehman Gaarder, Dødevaskeren av Sara Omar som beveger seg bort fra såkalt offerporno. Her, påpeker Rehman Gaarder, finner vi virkelig litterær aktivisme.

*

Hvis du ble enda mer nysgjerrig på Elif Shafak og Framtidsbiblioteket ønsker vi deg hjertelig velkommen til seremonien i Nordmarka og samtalen med den engasjerte forfatteren her på Hovedbiblioteket lørdag 2. juni kl. 13.30. Vi får aldri lese Shafaks verk som hun overrekker denne lørdagen, men kanskje barnebarna dine kommer til å få muligheten? Og kanskje kommer de til å oppleve kraften fra denne litteraturen som ble skrevet for så veldig lenge siden.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.