Sommersnakk med Ola Innset

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Heidi Furre, Flamme forlag / Omslag: Flamme forlag

Anmeldelsene var både hyggelige og strenge for debuten til Ola Innset. Denne våren kom hans andre roman, Firenze, og Ola merker at andreboka er litt vanskeligere å promotere enn den første. Andreboka gir en også mulighet til å søke Den norske Forfatterforeningen, men kommer denne forfatteren til å gjøre det? Sommeren er uansett full av leseplaner for den produktive Innset.

Gratulerer med bok nummer to, Firenze. Hvor sann er myten om «den vanskelige andreboka»? Er andreboka den ultimate svenneprøven?

Takk! Jeg tror kanskje at det vanskeligste med andreboka er å promotere den. Når man er debutant er det kanskje automatisk litt mer interesse? Men med mindre man har fått en pris eller noe sånt for førsteboka så virker det vanskeligere å få anmeldelser av andreboka. Akkurat sånn er det faktisk med plater også, i hvert fall i min erfaring med andreplatene til begge bandene jeg har vært med i (Sunturns og My Little Pony/Making Marks), så det var jeg ganske godt forberedt på.

Jeg vet ikke om andreboka er vanskeligere å skrive, man blir jo faktisk flinkere til dette her, som til så mye annet. Jeg føler i hvert fall selv at jeg både visste i litt større grad hva jeg holdt på med, og at det også skjedde noe underveis hvor jeg klarte å nå et annet nivå. Kanskje løftet jeg meg opp til et høyere ett, kanskje kom jeg ned på et dypere ett, jeg er ikke sikker, men jeg er fornøyd med å ha tatt et skritt i det jeg tror er riktig retning, og er stolt av boka!

Og hva er litterær kvalitet? Det er jo ikke akkurat et objektivt kriterium som Forfatterforeningens litterære råd har full kontroll over.

Innlemmes man i større grad i et forfatterfellesskap med flere bøker i ryggen?

Det avgjøres av Den norske Forfatterforenings litterære råd! Etter to bøker kan søke om medlemskap i denne pussige organisasjonen som er en slags fagforening, men som også er et laug som vil «kvalitetssikre» nye medlemmer. Det er en rar kombinasjon, for du ser jo ikke akkurat elektrikernes fagforening avvise unge elektrikere som søker medlemskap ved å si at de ikke er flinke nok elektrikere, men sånt gjør altså forfatterforeningen. Og hva er litterær kvalitet? Det er jo ikke akkurat et objektivt kriterium som Forfatterforeningens litterære råd har full kontroll over. Jeg teller litt på knappene om hvorvidt jeg skal tørre å søke om medlemskap, og om jeg uansett egentlig vil være med i en klubb som gjør sånt mot unge forfattere.

Hvordan ble du mottatt som debutant?

Ganske bra! Det er jo ikke alle som får anmeldelser for debuten en gang, og jeg fikk både en hyggelig anmeldelse i DN, og en hyggelig, men litt streng i Klassekampen + noen blogger og sånt. Jeg fikk også være med på et bilde med alle de andre debutantene fra samme år, og på et veldig hyggelig arrangement på Litteraturhuset, hvor hver debutant ble presentert av en etablert forfatter. Det er faktisk noe av det triveligste jeg har vært med på som forfatter! Ragnar Hovland sa fine ting om boka mi, og andre flinke forfattere skrøt av mine med-debutanter. Det var stor stas og jeg følte meg veldig godt mottatt.

Hvor høyspente er nervene med andreboka? Eller er det mer nervepirrende med debuten?

Debuten var nok mer nervepirrende, ja. Etterhvert har jeg faktisk gitt ut både tre bøker (en sakprosabok), og minst fem plater i løpet av de siste ti årene, og selv om jeg har fått noen gode anmeldelser også, så har jeg jo ikke akkurat blitt løftet fram på gullstol eller hyllet av kritikere og diverse etablissementer heller. Så da utvikler kanskje til og med jeg en litt tykkere hud etter hvert, og lærer meg å sette pris på det positive, men først og fremst å fokusere på å utvikle meg og bli bedre på premisser jeg selv finner ut av.

Kast deg over boka fordi den handler om at alle er unike og forstår verden på ulike måter, men at vi alle også er mennesker og hører sammen med hverandre.

Firenze inneholder ti historier satt til denne berømte italienske byen og du har tidligere utgitt Lisboa som var en roman formet som en reisebok. Aner vi et mønster her? Kan du fortelle med to setninger hvorfor Litteraturbloggens lesere bør kaste seg over akkurat boka di?

Vi aner et mønster! Lisboa skrev jeg da jeg bodde der, og Firenze da jeg bodde der. Nå bor jeg i Moss.

Kast deg over boka fordi den handler om at alle er unike og forstår verden på ulike måter, men at vi alle også er mennesker og hører sammen med hverandre. Om det er noe vi trenger å forstå mer av og handle ut i fra, så er det kombinasjonen av disse to tingene.

Hva skal du lese i sommer?

Jeg har påtatt meg å skrive anmeldelser av Quinn Slobodians bok Globalists og Martijn Konings bok Capital and Time, men bortsett fra de to skal jeg kose meg med skjønnlitteratur. Strødd utover ulike vinduskarmer, nattbord og skrivebord ligger: Bli hvis du kan-trilogien av Helga Flatland, Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen, Bienes historie av Maja Lunde, Women and Power av Mary Beard (sakprosa) og passende nok: Menn som ingen treng av Frode Grytten.

Har du andre lese- og skriverutiner om sommeren enn ellers?

Jeg har andre rutiner enn ellers sånn generelt fordi jeg er blitt pappa til et lite vesen som nå er 7 måneder gammelt. Hvorvidt jeg faktisk klarer å lese en eneste av disse bøkene gjenstår å se, men de ligger nå rundt her. Snart må hun vel lære seg å sove litt bedre?

*

I år som tidligere år publiserer Deichmans litteraturblogg intervjurekken «Sommersnakk», men nytt av året er at vi snakker med andreboksforfattere. Hver fredag forteller forfatterne om å være fersk forfatter og om sommerlesning og -skrivning. Kanskje får du noen gode lånetips? God sommer!