Sommersnakk med Bjørn Vatne

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Bjørn Vatne / Bokomslag: Gyldendal

Bjørn Vatne er journalist og forfatter. Om sommeren blir det mer lesing enn skriving på ham, rett og slett for å følge sosiale normer. Nullingen av Paul Abel anbefales av forfatteren blant annet fordi den har et kult omslag og fordi barna hans går god for den!

Gratulerer med bok nummer to som kom denne våren. Hvor sann er myten om «den vanskelige andreboka»? Er andreboka den ultimate svenneprøven?

Takk! For meg var den både lett og vanskelig. Lett fordi jeg følte meg fri til å skrive akkurat den boka jeg brant for, til å være desillusjonert og håpefull om hverandre, og fordi jeg hadde tryggheten i at jeg hadde stått løpet ut en gang før. Vanskelig fordi jeg tråkket rundt i et terreng fullt av digre spørsmål som lenge føltes for store, og balet med diverse formeksperimenter helt til jeg fant veien ut: Et tradisjonelt narrativ, en rettlinjet historiefortelling.

Innlemmes man i større grad i et forfatterfellesskap med flere bøker i ryggen?

Det er ikke akkurat slik at jeg brått omgås dem i det daglige, jeg sitter jo langt her oppe i Ålesund, så fellesskapet blir vel mer en følelse man har. Men jeg har helt fra starten opplevd at andre forfattere er genuint interesserte i hva jeg holder på med og hvorfor. Det tror jeg ikke jeg er alene om. Kanskje ikke så rart, det er en nokså smal geskjeft, og det virker som alle husker godt hvordan det var å debutere. Og så tror jeg man gjerne vil se andre lykkes for å få bekreftet at det er verdifullt å holde på med dette, eller i hvert fall mulig. Derfor tror jeg ikke det har noe med selve antallet bøker å gjøre. I den grad fellesskapet vokser er det vel fordi tiden går, man slumper borti flere og sier hei, og det blir tydeligere hvem man har felles interesser med.

Jeg har helt fra starten opplevd at andre forfattere er genuint interesserte i hva jeg holder på med og hvorfor.

Hvordan ble du mottatt som debutant?

Jeg ble glad da de ringte fra Dagsnytt atten og ville intervjue meg, og ikke så glad da jeg skjønte at min rolle var «debutforfatter som ikke har fått oppmerksomhet». Selv syntes jeg at jeg ble lest med stor interesse og velvilje. Du er forberedt på så lite i møte med markedsmaskinen at du er lykkelig over hver eneste leser boka når ut til.

Hvor høyspente er nervene med andreboka? Eller er det mer nervepirrende med debuten?

Jeg prøver veldig hardt å gå med skylappene på og tenke i retning neste bok, samtidig som jeg selvfølgelig har et inderlig ønske om at noen vil lese den og ha noe igjen for det. De verste nervene ble beroliget av et par tidlige gode kritikker, og forsikringer fra forlaget. Pluss at barna mine sa at den høres kul ut.

Nullingen av Paul Abel er en underholdende og velskrevet klima- og teknologi-dystopi. Kan du fortelle med to setninger hvorfor Litteraturbloggens lesere bør kaste seg over akkurat boka di?

Fordi alle liker å se kjærligheten knuse maskinene. Og fordi den har det stilige omslaget du vil bli sett med på bussen.

Alle liker å se kjærligheten knuse maskinene.

Hva skal du lese i sommer?

Roskva Koritzinskys Jeg har ennå ikke sett verden, fulgt Mads Rages Og skipet siglar vidare, Bernhard Ellefsens Imot døden og de to siste bøkene i Jeff Vandermeers Southern Reach-trilogi. Når sant skal sies kan jeg bare ønske meg å lese så planmessig, antakelig blir rekken avbrutt av noe jeg bare må lese der og da.

Har du andre lese- og skriverutiner om sommeren enn ellers?

Jeg får nok lest mer og skrevet mindre om sommeren enn ellers i året. Rart hvordan det er mer sosialt akseptert å sitte i solen med en bok enn å gjemme seg bort for å skrive om hvor elendig allting er.

*

I år som tidligere år publiserer Deichmans litteraturblogg intervjurekken «Sommersnakk», men nytt av året er at vi snakker med andreboksforfattere. Hver fredag forteller forfatterne om å være fersk forfatter og om sommerlesning og -skrivning. Kanskje får du noen gode lånetips? God sommer!