Sommersnakk med Ingvild Lothe

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Frank Michaelsen / Omslag: Kolon forlag

Hun har blitt kalt norsk litteraturs Houellebecq-girl, men Ingvild Lothe trenger ikke drahjelp fra franske, middelaldrende mannlige forfattere. Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt er diktsamlingen som gjorde at jeg fikk en fornyet tro på norsk lyrikk. At jeg nå gleder meg til hennes roman Havfruehjerte må vel være dagens underdrivelse.

Gratulerer med bok nummer to som kom denne våren. Hvor sann er myten om «den vanskelige andreboka»? Er andreboka den ultimate svenneprøven?

Hei, og tusen takk! Det kan jeg ikke svare på for andre enn meg selv, men jeg har enorm prestasjonsangst og er ganske redd hele tida.

Innlemmes man i større grad i et forfatterfellesskap med flere bøker i ryggen?

Ja, det håper jeg. Jeg har alltid cravet respekt og har ambisjoner om å oppnå respekt.

Hvordan ble du mottatt som debutant?

Godt og mindre godt, mest godt. Det gikk over all forventning, egentlig. Jeg ble litt overvelda.

Hvor høyspente er nervene med andreboka? Eller er det mer nervepirrende med debuten?

Jeg har alltid hatt mange nerver, men i en sunn kombinasjon med spenning og forventning. I skrivende stund lider jeg for eksempel av stress-eksem på halsen. Det får meg til å føle meg mindre pen, men også litt seriøs og full av ambisjoner!

Du har tidligere gitt ut en diktsamling, men nå kommer det en roman! Så spennende. Jeg leser at tittelen er Havfruehjerte og at den skal handle om havet. Kan du fortelle med to setninger hvorfor Litteraturbloggens lesere bør kaste seg over akkurat boka di?

Roman og roman. Jeg vil kalle boka en slags hybrid av diverse sjangre, men med en slags gjennomgående fortelling. Jeg tror den kan passe for alle som digger vold og kjærlighet og rene jordkloder, og hvem digger vel ikke det.

Jeg tror den kan passe for alle som digger vold og kjærlighet og rene jordkloder, og hvem digger vel ikke det.

Hvordan har det vært å skrive på en roman sammenlignet med å skrive poesi?

Ganske likt. Jeg er opptatt av det språklige når jeg skriver, de gode setningene, de originale observasjonene. Allikevel har jeg merket viktigheten av en klarere struktur og «den røde tråden». Målet mitt er allikevel at tekstene i boka skal kunne stå alene og leses i kraft av seg selv, men at de til sammen skal utgjøre en helhet.

Hva skal du lese i sommer?

Jeg har nylig lest Olga Ravns nye roman, De ansatte, og anbefaler alle på det kokvarmeste å lese den. Ellers prøver jeg iherdig å komme meg gjennom Orbitor-serien (veldig spennende!) og essayene til Montaigne (dønn kjedelig!). Når jeg skal kose meg leser jeg derimot poesi, og yr.no i håp om dårligere vær.

Har du andre skriverutiner om sommeren enn ellers?

Effektiv på grunn av heftig press!

*

I år som tidligere år publiserer Deichmans litteraturblogg intervjurekken «Sommersnakk», men nytt av året er at vi snakker med andreboksforfattere. Hver fredag forteller forfatterne om å være fersk forfatter og om sommerlesning og -skrivning. Kanskje får du noen gode lånetips? God sommer!