Sommersnakk med Frederik Svindland

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Frank Michaelsen / Omslag: Cappelen Damm

Telemark har fostret mang en forfatter, og en av dem er Frederik Svindland. Han vant Saabye-stipendet i 2017 og ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. For Svindland er Telemarksnaturen en viktig inspirasjonskilde, og han mener selv han ble mangesidig av å vokse opp i dette smått forvirrede fylket.

Gratulerer med bok nummer to som kommer i august, Engelsk tåke. Hvor sann er myten om «den vanskelige andreboka»? Er andreboka den ultimate svenneprøven?

Takk så mye! Den er nok sann for noen, men ikke for alle. Noen har bare én bok i seg, og da blir det naturligvis vanskelig å skrive den andre. Andre forfattere har mer på hjertet, og da kommer den andre boken uten de store vanskene. For noen virker det som om det aldri stopper, det kommer bok etter bok, og de slipper aldri opp for ting å si. Det kommer sikkert en tid da jeg synes det blir vanskelig å skrive en ny bok.

Innlemmes man i større grad i et forfatterfellesskap med flere bøker i ryggen?

Jeg tror fellesskapsfølelsen beror mer på hvor sosialt aktiv men er, enn på hvor mange bøker man har skrevet. Jeg kjenner forfattere som kun har skrevet én bok, men som drar på alle mulige arrangementer, fester, tilstelninger, de kjenner alle og er del av et miljø. Jeg har inntrykk av at de, i større grad enn andre forfattere jeg kjenner, som har skrevet åtte–ti bøker og holder seg for seg selv, føler at de er del av noe. Men det er klart, fra utsiden betraktes man mer som forfatter når man har skrevet flere enn én bok.

Hvordan ble du mottatt som debutant?

Jeg ble veldig godt mottatt, langt bedre enn jeg hadde sett for meg at jeg skulle bli. Jeg var veldig usikker på om boken i det hele tatt var noe å utsette folk for, men mottagelsen jeg fikk hjalp meg med å verdsette den.

Hvor høyspente er nervene med andreboka? Eller var det mer nervepirrende med debuten?

Jeg er ikke nærheten av å være like spent som jeg var med den første. Det kommer jeg kanskje aldri til å bli igjen. Det var noe spesielt med den første. Nå gleder jeg meg bare til den andre kommer ut, og håper de som likte den første vil sette pris også på denne.

Din debutroman, Pelargonia, handler om barndom og oppvekst i Porsgrunn. Faktisk ikke så veldig langt unna hvor jeg selv gikk på videregående, nemlig Skien. Hva er det egentlig med Telemark og Telemarksnaturen?

Det er et helt sinnsykt fylke, det blir aldri enig med seg selv om hva det skal være.

Det er akkurat dét, det er mye natur der. Det er fjell, det hav, det er skog og strender, det er dyrket mark og enger, innsjøer, vidder, bratte knauser. Og spredt rundt i alt dette, mange små byer. Det er et helt sinnsykt fylke, det blir aldri enig med seg selv om hva det skal være. Og jeg føler på mange måter at jeg har blitt mangesidig selv, av å vokse opp i de omgivelsene.

Engelsk tåke skal i følge forlagsomtalen dreie seg om alderdom, er dette en oppfølger? Og kan du fortelle med to setninger hvorfor Litteraturbloggens lesere bør kaste seg over akkurat boka di?

Ja, det er en oppfølger. De samme personene opptrer i denne, det er de samme stedene, det samme lynnet. Karakterene er bare blitt eldre. Leserne bør ta en titt på denne fordi den til forskjell fra nesten alle familieromaner, tar for seg det som er bra ved familien.

Hva skal du lese i sommer? 

Nå leser jeg Cathrine Knudsens nye roman, Den siste hjelperen. Hva jeg skal lese etter den, vet jeg ikke. Kanskje ingenting?

Har du andre lese- og skriverutiner om sommeren enn ellers?

Vanligvis skriver jeg ikke om sommeren i det hele tatt, for hjernen min skrur seg av rundt 27 grader. Med det været vi har hatt den siste tiden, er jeg glad jeg er ferdig med manus og ikke har mer å konsentrere meg om.

*

I år som tidligere år publiserer Deichmans litteraturblogg intervjurekken «Sommersnakk», men nytt av året er at vi snakker med andreboksforfattere. Hver fredag forteller forfatterne om å være fersk forfatter og om sommerlesning og -skrivning. Kanskje får du noen gode lånetips? God sommer!