Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Ingela Nøding Intervjuer 5. september 2018

Se og bli sett

-Jeg har skrevet flere scener som handler om hvordan det er å være en kvinne som blir utsatt for det mannlige blikket. Siri Seljeseth fra NRK-serien Unge lovende diskuterer gjerne kjønnsroller i kunsten.

Tekst: Ingela Nøding / Foto over: Erika Hebbert

#metoo, varslere i politikken og garderobeproblematikk for transkjønnede. Dagens nyhetsbilde behandler feministiske problemstillinger på sin måte. Men hvilke romaner bør man lese i dag hvis man er interessert i kjønnsspørsmål? Kan skjønnlitteraturen gi oss andre innsikter og utfordringer enn dem vi møter i avisartikler og SoMe-kampanjer?

Agenda Magasin og Deichman inviterer til samtaler om bøker som overrasker og begeistrer. Først ut er romanen De polyglotte elskerne (2016) av svenske Lina Wolff. Denne Augustprisvinnende utgivelsen skal diskuteres av navn fra et annet kunstfelt: filmen. Siri Seljeseth er kjent som manusforfatter og skuespiller i tv-serien Unge lovende. Hun sitter i panelet som dykker ned i Wolffs roman på Hovedbiblioteket på torsdag.

Hvor finner vi det mannlige blikket i norsk filmbransje?

-Det finnes utallige eksempler på filmer som har kvinneroller uten større betydning enn at de er et lengsels-objekt for den mannlige hovedrollen, hvor kroppene og utseende er hovedfokus, mens personligheten og karakteren er fraværende. Statistisk sett er det mannlige perspektivet overrepresentert i norsk filmbransje. Derfor eksisterer det mannlige blikk i alle ledd av bransjen, ikke bare på lerretet, men i møterommene, skriverommene, og  ikke minst – i seerne.

Hva legger du i begrepet «det mannlige blikket»?

-Når vi snakker om det mannlige blikket, refererer vi i utgangspunktet til «the male gaze», et begrep som først ble brukt av film-teoretiker Laura Mulvey. Hun drøftet hvordan kvinnerollen i film oftest var å være et passivt objekt for mannens aktive tilfredstillelse.

-Dette begrepet kan også overføres til litteratur, TV og andre medier, og handler også da om at vi blir fortalt en historie fra et heteroseksuelt, mannlig perspektiv hvor det mannlige blikket fratar kvinnelige karakterer deres menneskelighet, og heller reduserer dem til objekter.

-Det er viktig å presisere at når vi bruker begrepet «male gaze» så betyr ikke det det samme som at «dette er sånn alle menn ser på kvinner», og blikket er heller ikke forbeholdt menn.

Vilje Kathrine Hagen. Foto: Motlys

Fins «det kvinnelige blikket»? Hvordan arter det seg i så fall?

-Dette gleder jeg meg til å diskutere, fordi det er utrolig sammensatt. Med tanke på at det mannlige blikket har gjennomsyret kulturen i hundrevis av år, er det ikke så enkelt som å si at «det kvinnelige blikket» er kvinnens perspektiv, uberørt av det mannlige. Det er heller ikke noe fastsatt begrep, på samme måte som «det mannlige blikket». Noen vil påstå at det er en anledning til et direkte rollebytte, at «det kvinnelige synet» er kvinner som objektiviserer menn på lik linje som vi selv er blitt objektivisert.

-Dette tror jeg, for å være ærlig, svært få kvinner egentlig er interessert i. Jeg håper og tror at vi heller vil snakke om alt det som det mannlige blikket har gått glipp av. Hvordan det føles å ha hatt dette blikket på seg — å være mindre betydningsfull. Jeg håper «det kvinnelige blikket» kan gi oss tilbake kroppene våre, som har blitt brukt som virkemiddel og lokkemiddel. Jeg tror det kvinnelige blikket vil handle om forståelse, følelse og empati.

-Vi kan bruke empati som politisk verktøy for å sette lys på hvordan undertrykkelse skader samfunnet, både for kvinner og menn.

På Deichman-scenen møter Seljeseth redaksjonsmedlem i Agenda: Madeleine Schultz og Vilje Kathrine Hagen. Hagen er produsent i NRK-serien Heimebane og har stor sans for Wolffs roman.

-Jeg forstår godt at boken har høstet gode anmeldelser. Det er skikkelig futt i den, og i alle tre historiene ble jeg både provosert, betenkt og hadde store diskusjoner med meg selv underveis i lesningen.

-Jeg syntes den er spesiell interessant fordi den ikke bare tar opp det mannlige blikket fra menn, men også hvordan vi kvinner bruker det mannlige blikket på oss selv og andre kvinner – muligens fordi vi også blir veldig påvirket av filmene, TV-seriene og bøkene vi leser. Dette gleder jeg meg til å snakke mer om torsdag kveld med Siri og Madeleine.

Feministisk leseliste – en arrangementsrekke på Deichman

Deichman og Agenda har med andre ord funnet frem bøker som stiller hauger av spørsmål og som graver i dilemmaer rundt kjønn og feminisme. Her er klassikere fra 70-tallet og de helt ferske prisvinnerne. Hver bok diskuteres av et knippe høykompetente lesere, som Seljeseth og Hagen, så vel som Frid Ingulstad, Kadra Yusuf, Wencke Mühleisen og Maria Kjos Fonn. Finn fram lesebrillene du også!

Denne smørbrødlista av titler og smarte folk kan du glede deg til:

  • 6.september: Skuespiller Siri Seljeseth og produsent i Motlys Vilje Kathrine Hagen diskuterer det mannlige blikket og De polyglotte elskerne (2018) av Lina Wolff med redaksjonsmedarbeider i Agenda Magasin, Madeleine Schultz. På Deichman Hovedbiblioteket. 
  • 10.oktober: Forfatter Kristina Leganger Iversen og forfatter Frid Ingulstad diskuterer arbeiderkvinnen og Bare et lite sammenbrudd (1975) av Ebba Haslund med forfatter og journalist Linn Stalsberg. På Deichman Bøler.
  • 24.oktober: Journalist Silje Bekeng-Flemmen, skuespiller Kristin Grue og forfatter Tove Nilsen diskuterer morsrollen og Vinterbarn (1976)  av Dea Trier Mørch (oversatt til norsk av Tove Nilsen) med journalist Kadra Yusuf. På Deichman Oppsal.
  • 1.november: Skribent og aktivist Nora Mehsen og forfatter Maria Kjos Fonn diskuterer kjønn, identitet og Argonautene (2017) av Maggie Nelson med Deichmans Emmy Netka. På Deichman Tøyen.
  • 14.november: Forsker og forfatter Wencke Mühleisen og forfatter Helene Guåker diskuterer kvinnekroppen og boka Nei og atter nei av Nina Lykke med forfatter Marta Breen. På Deichman Lambertseter.
  • 4.desember: Den danske forfatteren Lone Aburas møter debattant og forfatter Sumaya Jirde Ali for å snakke om Claudia Rankines Citizen: An American Lyric (2015)Samtalen ledes av Hanne Linn Skogvang, redaktør for det feministiske tidsskriftet FETT. På FUBIAK (Deichman Furuset).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.