To vaklende mødre og et forfattermøte

Tekst og foto: Nora Nordskar Hoel

Hva skjer hvis to forfattere leser hverandres bok? Legger de merke til noe annet enn andre lesere? Lever de seg like mye inn i bøkene? Vi inviterte forfatterne Mikkel Bugge og Monica Isakstuen til å lese og snakke om deres to nye bøker, Du er ny og Rase.

Når raseriet styrer

Monica Isakstuen fikk sitt gjennombrudd med den Brageprisvinnende Vær snill med dyrene i 2016. I årets bok, Rase, møter vi igjen den samme hovedpersonen, men hun har gått fra ett barn til tre og under overflaten bobler det et voldsomt sinne.

– Rase startet i den forrige romanen, men det tok litt tid før jeg skjønte at jeg hadde med samme hovedperson å gjøre, sier Monica Isakstuen. For hun var så sint og det er nok hennes krise, at hun ikke kjenner igjen seg selv i det sinnet.

Boka følger den navnløse hovedpersonen gjennom en hverdag preget av oppdragelse, forventninger og utilstrekkelighet. Tid får hun aldri nok av, og det skyver henne inn i et raseri som rammer dem hun har aller nærmest: to, små tvillinger, en eldre datter og en elsket mann.

Her kan du låne Monica Isakstuens bøker

Leseren møter en frynsete kvinne, som graver seg stadig lenger ned i bekymringer og sin egen frykt for raseriet hun kjenner i seg. Bugge kaller sinnet en ubehagelig fetter av utslitthet, og det er nettopp dette som gjør hverdagen hennes så vanskelig, men samtidig gjenkjennelig. For hvilke småbarnsforeldre har ikke kjent hvordan frustrasjonen vokser når man aldri får sovet ut?

Frykten for seg selv

– En vanvittig fin, sterk og vond roman om en mor og hennes trykk som koker, mener Bugge boka er. Den drives av hvor mye man, jeg, kjenner meg igjen i hovedpersonen, fortsetter han.
Den gjenkjennelsen balanserer hårfint mellom det hverdagslige sinnet alle foreldre kjenner og det som bikker over i vold. Hvis sistnevnte er tilfellet kaster det et helt annet lys over historien og det blir viktig å ta avstand.
– Men da er jeg så langt inne i boka at jeg ikke får til det, innrømmer Bugge.

Også forfatteren selv har kjent på en nærhet til virkeligheten. Det er ingen selvbiografisk bok Isakstuen har levert, men hun er ikke redd for at folk eventuelt skal lese den som det. Hun understreker at hun ikke er alene om å ha tenkt eller følt det hun skriver om. Det var allikevel en ubehagelig bok å skrive, og å være i hovedpersonens egne refleksjoner om sinnet hennes var krevende men viktig.
– Jeg måtte vise at hun reflekterer over situasjonen, ellers vil man ikke sympatisere med henne, forklarer Isakstuen.
– En kvinne som utøver psykisk og fysisk vold er mer skummelt, snikende og tabubelagt enn menn, mener forfatteren. Mannen er kartlagt, mens kvinnen driver mer med manipulasjon og er skumlere når hun blir sint – kanskje mest for seg selv.

En uvant verden

Mikkel Bugge har også flere bøker bak seg, blant annet den brageprisnominerte novellesamlingen Tauet. Denne høsten er han tilbake med en roman, Du er ny, som handler om en frisør og en håndverker. De er unge, uerfarne og får barn raskt etter at de har blitt sammen. Romanen konsentrerer seg om tiden rundt graviditeten og den første stunden med barnet.

– Jeg har alltid vært opptatt av å skrive noe som ligger veldig nære meg selv, og som samtidig er langt unna, forteller Bugge. Jeg skriver ut fra perspektiv som jeg helt ikke forstår eller som jeg er nysgjerrig på, men i landskap eller verdener jeg har en viss kjennskap til. Jeg skrev den hvert fall ikke for å finne ut hvordan det er å føde gjennom tekst.
I denne boka var det altså fødselen som ble katalysatoren. Åpningssekvensen, rett før fødselen, der hovedpersonen står i en situasjon hvor kroppen vil én ting mens hodet ikke er med på det gav Bugge en spenning han ønsket å jobbe med.

Her kan du låne Mikkel Bugges bøker

Monica Isakstuen leste Bugges bok med stor glede og beundring.
– Du gjør noe som ikke så mange andre gjør, og flytter oss vekk fra et tradisjonelt middelklassemiljø vi forfattere ofte skriver fra, presiserer hun. Blikket i romanen er originalt, fordi det er et annet sosiokulturelt lag enn hva vi er vant til å lese fra.

Den unge jenta vi møter i Du er ny er som sagt frisør og forfatteren går handlekraftig til verks når han skal skrive frem sitt litterære univers. Han fant en leilighet i et gatekryss i Gamle Oslo hvor han forestilte seg at paret bodde, og han besøkte frisørsalonger og klippet seg for å observere omgivelsene og de som jobbet der.

Usikre mødre

Som Isakstuens hovedperson tar heller ikke Bugges nybakte mor rollen med knusende ro og selvsikkerhet.
– Hun er så redd for å ikke få det til, forteller han. Hun har lite ressurser og hjelp til å få det til.
Mye av det vi tenker om våre egne handlinger reguleres av menneskene vi omgir oss med. Enten vi får bekreftelse eller ikke blir møtt former det vårt syn på hva vi gjør. I Bugges bok står morens usikkerhet i sterk kontrast til den avslappede faren, som kanskje heller ikke har så mange blikk rettet mot seg. Heller ikke mannen i Rase tviler på sine evner som omsorgsperson, og tilsynelatende gjør han alt vi ønsker oss av en moderne mann. Bugge bemerker at mannen allikevel kommer til kort, og nok en gang vender problemet tilbake til kvinnen som ikke åpner seg for ham.

Finnes det andre fellestrekk mellom bøkene? De handler begge om mødre som er usikre på nettopp den rollen. I tillegg får vi, om vi skal tro Isakstuen selv, en god avslutning:
– De siste sidene er helt fantastiske, i begge bøkene!

Samtalen fant sted på Deichman Majorstuen 26. september 2018. Den er en del av arrangementsrekka Forfattersamtalen i samarbeid med Norsk Forfattersentrum. Om du ønsker kan du lese om de kommende arrangementene her: om Balkan 31. oktober og om lokalsamfunnet 5. desember.