Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Nora Nordskar Hoel Kommentarer 30. oktober 2018

En nordisk identitet?

Færøysk kultur. Svenske tilstander. Norsk identitet. Kan nordisk litteratur hjelpe oss med å komme nærmere det vi har felles?

Tekst og illustrasjonsfoto: Nora Nordskar Hoel

Gunnar D. Hanssons Tapeshavet og Sigurður Pálssons Ljóð muna rödd, gjendiktet til norsk av Kristian Breidfjord.

Når Nordisk råds ulike priser enda en gang deles ut og jeg leser anmeldelser av bøker fra både Grønland og Færøyene, land som vanligvis befinner seg langt utenfor min bevissthet, begynner jeg å lure på hva det nordiske er. Jeg har mange identiteter og veksler mellom dem utfra ulike roller og relasjoner, men å være nordisk er aldri en av dem. Hvilken verdi har det da å lese bøker fra land som, til tross for å ligge i vårt nabolag, oppleves mer eksotiske enn Japan for en Murakami-elsker som meg selv?

I forbindelse med utdelingen som i år finner sted i Oslo fikk jeg høre de nominerte forfatterne lese fra sine bøker – på sitt språk. Å trosse kulde og mørke og gå tvers gjennom byen for å høre noen lese dikt på et språk jeg ikke forstår gjorde noe overraskende synlig for meg. Språket er kjent. Og alle vi som er glade i å lese og bruke språket vet at språket er viktig for hvordan vi former, oppfatter og reagerer på verden rundt oss. Eller, som Knut Olav Åmås skriver: språk handler om verdier og identitet, «hvem jeg er, hvem jeg vil være, hvem jeg vil presentere meg som».

Og det er ikke bare jeg som er på jakt etter hvem jeg kan være. Dag Larsen trekker frem nettopp identitet som en av få fellesnevnere for de nominerte barne- og ungdomsbøkene, for er det en tid man brytes særlig med sånne spørsmål er det jo nettopp når man er ung. Om de finner en nordisk identitet er jeg i tvil om, men kanskje kan vi utveksle noen erfaringer om å være menneske i denne delen av verden om vi leser hverandres litteratur.

Våre omgivelser og tildelte plass på jorda er også med på å knytte oss sammen og påvirke oppfatningen av hvem jeg er. Filosof Robin Haug skriver følgende i Vårt land: «Gjennom de ulike kulturskapende forhold, som geografi, klima, føde, historie, gir språket oss utallige innganger til tingene. Og med det, utallige kulturer.»

Sara Bergmark Elfgrens Norra Latin og Sara Lundbergs Fågeln i mig flyger vart den vill.

Kanskje finnes det ikke én nordisk kultur, men at det heller er summen av alle de ulike måtene vi er på i disse landene som utgjør vår felles, nordiske identitet. I språket blir det i enkelte setninger helt synlig. Vi har noe felles, vi omtaler noen ting, følelser eller opplevelser likt, og i litteraturen kan vi se det.

Her i Norge leser vi mye svensk, både Astrid Lindgren og krim, og en god del dansk. Noen finske og islandske navn kjenner vi også, men allemannseie er de ikke. De resterende områdene som inngår i det nordiske, Sápmi, Grønland, Færøyene og Åland, er i stor grad både fremmed og utilgjengelig for norske lesere.

Det meste av det vi leser fra alle disse landene leser vi i oversettelse. Er det alltid nødvendig? Jeg synes vi bør utfordre oss selv oftere og komme litt nærmere på våre granners språk og kultur. Vil du prøve? I våre samlinger har vi over 20 000 bøker på de nordiske språkene, utenom norsk. Jeg håper du lar deg inspirere til å utforske dem nærmere her.

På Nordisk råds nettsider kan du lese om alle de nominerte, til både Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris og Nordisk råds litteraturpris.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *