Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Nora Nordskar Hoel Kommentarer 28. november 2018

13 veier til en rik norsk litteratur

Tre ledere av Den norske Forfatterforening har samlet de 13 viktigste tingene som må sikres om vi skal fortsette å ha en rik norsk litteratur.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Foto: Detalj fra Litteratur, politikk og samfunn

En rik litteratur er avhengig av gode politiske rammer, og ofte er det kunstnerorganisasjonene som kjemper frem det. En av de organisasjonene er Den norske Forfatterforening, som i år fyller 125 år. Foreningen for skjønnlitterære forfattere har kjempet frem kollektive avtaler, forutsigbare rammer og stadig bedre kår for litteraturen. Dette er selvsagt også viktig for oss lesere, så vi får tilgang til et bredt utvalg av norsk litteratur. I forbindelse med jubileumet har tre ledere av foreningen, Hilde Marie Kriznik, Sigmund Løvåsen og Anne Oterholm, gått sammen om å skrive en pamflett, Litteratur, politikk og samfunn, om viktigheten av politisk vilje, forutsigbare premisser og levende offentlig samtale om litteratur. I innledningen skriver de blant annet: «Vi mener det må foregå en kontinuerlig diskusjon om hva som skal til for at skjønnlitteratur fortsatt skal bli skrevet, produsert, distribuert, formidlet, snakket om og lest.»

Pamfletten avsluttes med 13 punkter forfatterne ønsker å sette fokus på, for at vi også i fremtiden skal ha en rik, norsk litteratur tilgjengelig for alle slags lesere. Den har vi lyst til, og har fått lov til, å dele med dere, som en påminnelse om de viktige rammene som gjør det mulig å skape, møte og lese norsk litteratur for oss alle.

  1. Barn og unge må gis en skolehverdag hvor de kan oppleve det mangfoldet og refleksjonsrommet kunsten og skjønnlitteraturen kan gi. De må gis anledning til å utvikle personlighet og skapende evner gjennom kunstfag i skolen, de må få møte kunst og litteratur på kunstens og litteraturens egne premisser.
  2. Forfatterne må gis mulighet til å utvikle sin kunst gjennom fordypning og langsiktig arbeid. Lønnsreformen for kunstnerstipendene må følges opp, og stipendene må i framtida som et minimum følge lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.
  3. Kunstnerne må oppnevne stipenkomitéene som behandler søknadene til Statens kunstnerstipend. Sammenslåinger eller andre endringer i stipendkomitéstrukturen må ikke skje uten at det er faglig gode grunner til det. Fagfellevurdering og kunstfaglig skjønn må være det sentrale i stipendbehandlingen.
  4. Forfatterne må sikres muligheten til et kollektivt framforhandlet avtaleverk gjennom lov eller forskrift.
  5. Det må utarbeides en litteraturlov hvor forfattere, forleggere og bokhandlere sidestilles. Loven må inneholde bestemmelser om litteraturabonnement og en lengre fastprisperiode enn dagens, og som likestiller alle titler og formater. En lov må utformes slik at spredning og formidling av alle typer bøker styrkes sammenliknet med dagens situasjon.
  6. Åndsverkloven må sikre alle kunstneres rett til kontroll over eget verk og rett til et godt og rimelig vederlag, også for framtidig bruk.
  7. Framtidas bibliotekvederlag må bli betydelig høyere og gjøres teknologiuavhengig. Beregninsgrunnlaget må derfor være format- og teknologinøytralt, men fortsatt vise til det innholdet lånerne har tilgang til.
  8. Innkjøpsordningene må styrkes for at litteraturen bedre skal nå fram til leserne. Innkjøp av digitale lisenser må videreutvikles, og forfatternes vederlag økes gjennom økte bevilgninger til ordningen.
  9. De teknologiske og digitale nyvinningene må utnyttes til fordel for leserne og forfatterne uten at det gir tapt vederlag til forfatterne.
  10. Forfatterne må sikres høyere royalty og en større andel av bokkrona for at de skal kunne skape ny litteratur, utvikle forfatterskap og tilføre leserne og bokmarkedet nye og viktige utgivelser.
  11. Forskjellene i befolkningens bibliotektilbud må utjevnes gjennom et større biblioteksløft. Det må innføres en egen lov om skolebibliotek, slik at alle elever i grunnskolen får et godt fungerende bibliotek. Kommunesammenslåing må ikke føre til færre folkebibliotek og filialer. Folkebiblioteket må styrkes, ikke svekkes, uansett antall kommuner.
  12. Kunstnerne må likestilles med vanlige arbeidstakere når det gjelder sosiale rettigheter. Det må blant annet innføres opptjening av trygderettigheter og pensjon uavhengig av om en er arbeidstaker eller frilanser/selvstendig næringsdrivende.
  13. Det må etableres støtteordninger for oversettelse av barne- og ungdomslitteratur til samisk, og ordninger for oversettelse av samiske bøker til norsk. Det må etableres egne stipendkvoter for samiske forfattere, og størrelsen på stipendene må økes. Det bør gjøres en større utredning av nåværende og framtidige litteraturpolitiske virkemidler for samisk litteratur med mål om å bedre samiskespråklige leseres tilgang til litteratur på eget språk.

Ønsker du å lese hele pamfletten? Da må du smøre deg med litt tålmodighet. På nyåret vil forfatterforeningen tilgjengeliggjøre den som e-bok.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.